Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Narkotikabruk i Norge

Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er årlige spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på bestilling fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet i Norge.
  • Andelen som oppga cannabisbruk var relativt stabil i perioden 2012-2017.
  • Majoriteten av dem som oppga cannabisbruk rapporterte bruk 1-5 ganger i løpet av livet.
  • Flere menn enn kvinner oppga å ha brukt cannabis.
  • Større andeler i de yngste aldersgruppene (16-24 og 25-34 år) oppga å ha brukt cannabis siste 12 mnd. og siste 4 uker sammenlignet med resten av befolkningen.
  • Kokain var det nest mest brukte illegale rusmidlet i undersøkelsene, mens andelen som oppga bruk av ecstasy/MDMA har økt noe de siste årene.  

Narkotikabruk i den norske befolkningen

Hvert år blir et utvalg i Norge kontaktet med spørsmål om å delta i en spørreundersøkelse om bruk av tobakk, alkohol og narkotika. I perioden 2012-2017 har rundt 1800 personer i alderen 16-64 år besvart spørsmål om bruk av narkotika årlig. Det er disse svarene som utgjør datagrunnlaget for denne artikkelen. Svarprosenten for disse undersøkelsene har i gjennomsnitt ligget rundt 60 %. Tallene som presenteres her er vektet for kjønn, alder, utdanning og geografi (se artikkelen «Datakilder felles for flere substansområder» for mer informasjon om datagrunnlaget).

Cannabis

Cannabis (hasj, marihuana, cannabisolje, skunk, sensimilla) er det mest brukte illegale stoffet både i Norge og resten av den vestlige verden og er viet mest plass i denne artikkelen (EMCDDA, 2017). Figur 1 viser andeler i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, siste 12 måneder og siste fire uker. Den generelle tendensen er at cannabisbruken har vært relativ stabil i perioden 2012-2017. I overkant av en femtedel rapporterte bruk av cannabis noen gang, mens 4-5 % oppga bruk av cannabis siste 12 måneder. Andelen som rapporterte bruk av cannabis siste fire uker har ligget stabilt rundt 2 % i denne perioden.

Cannabisbruk 16-64 år

Figur 1: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker, 2012-2017. Kilde: FHI og SSB.

Estimatene blir mer robuste om man slår sammen undersøkelser til ett stort utvalg. De påfølgende figurene viser derfor resultater fra de tre siste undersøkelsesårene 2015, 2016 og 2017 kombinert.

I undersøkelsene var det en større andel menn enn kvinner som oppga å ha brukt cannabis. Som det fremgår av figur 2, rapporterte over en fjerdedel av menn i alderen 16-64 å ha brukt cannabis noen gang, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var under en femtedel. Andelen i alderen 16-64 år som oppga bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker var over dobbelt så stor blant menn sammenlignet med kvinner. Figur 2 viser også at forekomsten av cannabisbruk var større blant unge voksne (16-34 år) enn i utvalget sett under ett. I underkant av en tredjedel av de unge voksne oppga bruk av cannabis noen gang, mens litt under 10 % oppga bruk siste 12 måneder. Også blant de unge voksne var det en større andel menn enn kvinner som rapporterte cannabisbruk. Samtlige kjønnsforskjeller i figur 2 er statistisk signifikante.

Cannabisbruk menn og kvinner

Figur 2: Andel i alderen 16-64 år og 16-34 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker etter kjønn, 2015, 2016 og 2017 kombinert. Kilde: FHI og SSB.

Det er viktig å understreke at de fleste som rapporterte bruk av cannabis bare hadde brukt rusmiddelet noen få ganger i løpet av livet. Figur 3 viser at blant personer som oppga å ha brukt cannabis én eller flere ganger, svarte oppunder 60 prosent at de har brukt det 1–5 ganger. Rundt en femtedel oppga bruk mer enn 50 ganger i løpet av livet. Gjennomsnittlig debutalder for cannabisbruk var 19 år i hele utvalget.

Bruksfrekvens cannabis

Figur 3: Bruksfrekvens (antall ganger) blant 16–64-åringer som oppga å ha brukt cannabis én eller flere ganger i løpet av livet,2015, 2016 og 2017 kombinert. Kilde: FHI og SSB.

Bruk av cannabis varierer også med alder. Figur 4 viser forekomsten av cannabisbruk i ulike aldersgrupper. Mens cannabisbruk noen gang var mest utbredt blant dem som var 25-34 år på undersøkelsestidspunktet, var bruk siste 12 måneder mest utbredt blant 16-24 åringer. Cannabisbruk siste fire uker var mest utbredt i de to yngste aldersgruppene. Nylig cannabisbruk var med andre ord mest utbredt blant de yngste, noe som også kommer tydelig frem i figur 2 over.

Cannabisbruk i aldersgrupper

Figur 4: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker i aldersgrupper, 2015, 2016 og 2017 kombinert. Kilde: FHI og SSB.

Du kan lese mer om cannabis og cannabisbruk i Bretteville-Jensen (2013). Tema som omtales er: cannabisprodukter i endring, nasjonale og internasjonale utviklingstrekk i bruken av cannabis, den norske cannabiskulturen, det norske cannabismarkedet, psykiske og medisinske følger av cannabis, konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning, tredjepartskader og samfunnskostnader av cannabisbruk, cannabis i lovgivning og rettspraksis, internasjonale utfordringer av cannabispolitikken, straff og alternative reaksjoner.

Sentralstimulerende stoffer

Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin /metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de mest rapporterte illegale stoffene i befolkningsundersøkelsene. Figur 5 gir en oversikt over forekomsten av disse stoffene blant alle voksne (16-64 år). Også her er data fra 2015, 2016 og 2017 slått sammen. Mens det var rundt 3-4 % av totalutvalget som oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, rapporterte under 1 % bruk av et av de sentralstimulerende stoffene siste 12 måneder. Også for disse stoffene var det forskjeller i bruk mellom menn og kvinner. Rundt dobbelt så store andeler menn oppga bruk av stoffene henholdsvis noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner. Bortsett fra for bruk av amfetaminer siste 12 måneder, er alle kjønnsforskjeller i figur 5 statistisk signifikante.

Bruk av sentralstimulerende stoff

Figur 5: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang og i løpet av siste 12 mnd. etter kjønn, 2015, 2016 og 2017 kombinert. Kilde: FHI og SSB.

I likhet med cannabis, er bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt blant de unge voksne. Figur 6 viser bruk av de samme sentralstimulerende stoffene noen gang og siste 12 måneder i aldersgruppen 16-34 år. 4-7 % oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, mens oppunder 2 % rapporterte bruk av kokain og ecstasy/MDMA siste 12 måneder. Små andeler oppga nylig bruk av amfetaminer både i totalutvalget og blant de unge voksne.

Bruk av sentralstimulerende stoff 16-34 år

Figur 6: Andel i alderen 16-34 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang og i løpet av siste 12 mnd. etter kjønn, 2015, 2016 og 2017 kombinert. Kilde: FHI og SSB.

Mens andelen personer som rapporterte bruk av kokain og amfetaminer har vært relativ stabil de siste årene, har andelen som oppga bruk av ecstasy/MDMA økt noe. Denne oppgangen underbygges av økende beslag av ecstasytabletter og MDMA-pulver/krystaller (KRIPOS, 2017). Figur 7 viser utviklingen i siste års bruk av kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA blant 16-34 åringer i perioden 2013-2017. Andelene er små og endringer fra ett år til et annet må tolkes med forsiktighet, men som figuren viser rapporterte en høyere andel ecstasy/MDMA-bruk i 2017 enn i 2014. Andelen 16-34 åringer som oppga å ha brukt ecstasy/MDMA siste 12 måneder var i 2017 rundt 2 prosent og på nivå med kokain.

Bruk av sentralstimulerende stoff siste 12 mnd

Figur 7: Andel i alderen 16-34 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA i løpet av siste 12 mnd. i perioden 2013-2017. Kilde: FHI og SSB. Data i Vedleggstabell 8.1

Referanser

Bretteville-Jensen, A. L. (Ed.) (2013). Hva vet vi om cannabis? Oslo: Universitetsforlaget.

EMCDDA. (2017). Europeisk narkotikarapport 2017: Trender og utviklinger. Luxembourg: Den europeiske unions publikasjonskontor.

KRIPOS. (2017). Narkotika- og dopingstatistikk 2017.