Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikabruk i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikabruk i Norge

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Narkotikabruk i Norge

Publisert Oppdatert

Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er årlige spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på bestilling fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er årlige spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på bestilling fra Folkehelseinstituttet (FHI).


Hovedpunkter

  • Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet i Norge.
  • Andelen som oppga cannabisbruk var relativt stabil i perioden 2012-19.
  • De fleste som oppga cannabisbruk rapporterte bruk 1-5 ganger i løpet av livet.
  • Cannabisbruk siste 12 mnd. og siste 4 uker er mest utbredt i de yngste aldersgruppene.
  •  Flere menn enn kvinner bruker cannabis.
  • Bruken av sentralstimulerende stoffer – kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA – har vært stabil i perioden 2013-19. Disse stoffene er også mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene.

Narkotikabruk i den norske befolkningen

I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI). Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av narkotika fra undersøkelsen i perioden 2012-19 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2019-undersøkelsen). Noen figurer viser utvikling over tid, mens de fleste tallene bygger på de tre siste undersøkelsene (2017, 2018 og 2019) slått sammen.

For en mer detaljert oversikt over bruk av narkotika i de enkelte år, fordelt på kjønn eller i ulike aldersgrupper, se tabeller.  

Cannabis

Cannabis (primært hasj og marihuana) er det mest brukte illegale rusmidlet både i Norge og resten av den vestlige verden (EMCDDA, 2019) og er viet mest plass i denne oversiktsartikkelen. Figur 1 viser andeler i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, siste 12 måneder og siste fire uker. Den generelle tendensen er at cannabisbruken har vært stabil i perioden 2012-19. Litt over en femtedel rapporterte bruk av cannabis noen gang, mens 4-5% oppga bruk av cannabis siste 12 måneder. Andelen som rapporterte bruk av cannabis siste fire uker har ligget stabilt rundt 2% i denne perioden.

Cannabisbruk 2012-2019

Figur 1: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker, 2012-2019. Kilde: FHI og SSB.

Nylig cannabisbruk – siste 12 måneder og siste 4 uker – er altså relativt lite utbredt i voksenbefolkningen. Ikke overaskende er det flere i de yngste aldersgruppene som oppgir slik bruk. Som det fremgår av figur 2, rapporterte omtrent dobbelt så store andeler 16-30 åringer bruk av cannabis siste 12 måneder sammenlignet med utvalget i stort. I tråd med andre undersøkelser (Bakken, 2019), peker pilen for cannabisbruk blant de yngste (16-20 år) oppover. Denne utviklingen, som kommer tydelig fram i figuren (grønn linje), må tolkes med forsiktighet. Dersom man deler perioden i to (2012-15 og 2016-19) og sammenligner disse, er ikke økningen statistisk signifikant (p>.05). Det blir uansett viktig å følge denne utviklingen i tiden framover.

Cannabisbruk siste 12 mnd 2012-2019

Figur 2: Andel i aldersgruppene 16-20, 21-25 og 26-30 som oppga å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 mnd., 2012-2019. Kilde: FHI og SSB.

I tillegg til alder, varierer cannabisbruk med kjønn. Som det fremgår av figur 3, rapporterte over en tredjedel av menn i alderen 16-30 år å ha brukt cannabis noen gang, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var i overkant av en femtedel. Andelen i alderen 16-30 år som oppga bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker var over dobbelt så stor blant menn sammenlignet med kvinner. Samtlige kjønnsforskjeller i figur 3 er statistisk signifikante (p<.05).

Cannabisbruk menn og kvinner 2012-2019

Figur 3: Andel i alderen 16-30 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker, menn og kvinner, 2017, 2018 og 2019 slått sammen. Kilde: FHI og SSB.

Det er viktig å understreke at de fleste som rapporterte bruk av cannabis, bare hadde brukt rusmidlet noen få ganger i løpet av livet. Figur 4 viser at oppunder 60% av dem som hadde brukt cannabis, kun hadde brukt det 1–5 ganger. Rundt en femtedel oppga bruk mer enn 50 ganger i løpet av livet. Gjennomsnittlig debutalder for cannabisbruk var 19 år i hele utvalget (16-64 år).

Cannabisbruk antall ganger 2012-2019

Figur 4: Bruksfrekvens (antall ganger) blant 16–64-åringer som oppga å ha brukt cannabis én eller flere ganger i løpet av livet, 2017, 2018 og 2019 slått sammen. Kilde: FHI og SSB.

Du kan lese mer om cannabis i den nye «Cannabisboka» (Bretteville-Jensen og Bramness, 2019). Her beskrives cannabisbruken i Norge, i tillegg til en rekke temaer som cannabisdebatten, kontrollpolitikk, internasjonale utviklingstrekk, forebygging, avkriminalisering og legalisering.   

Sentralstimulerende stoffer

Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin /metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de mest rapporterte illegale stoffene i befolkningsundersøkelsene. Figur 5 gir en oversikt over forekomsten av disse stoffene blant alle voksne (16-64 år). Også her er data fra 2017, 2018 og 2019 slått sammen. Mens det var rundt 4-5% av totalutvalget som oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, rapporterte rundt 1% bruk av de sentralstimulerende stoffene siste 12 måneder. Også for disse stoffene var det forskjeller i bruk mellom menn og kvinner. Rundt dobbelt så store andeler menn oppga bruk av stoffene henholdsvis noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner.

Sentralstimulerende midler menn og kvinner 2017-2019

Figur 5: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang og i løpet av siste 12 mnd., menn og kvinner, 2017, 2018 og 2019 slått sammen. Kilde: FHI og SSB.

Som for cannabis, er nylig bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Figur 6 viser utviklingen i siste års bruk av kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA blant 16-30 åringer i perioden 2013-19. Antallet som oppgir slik bruk er lavt, og endringer fra ett år til et annet må derfor tolkes med forsiktighet. Mens bruken av kokain siste 12 måneder har ligget rundt 2-3% blant unge voksne, har bruken av ecstasy/MDMA har ligget rundt 1-2%. Små andeler (<1%) rapporterte bruk av amfetaminer i 2013-19.

Sentralstimulerende midler 16-3oår 2013-2019

Figur 6: Andel i alderen 16-30 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA i løpet av siste 12 mnd. i perioden 2013-2019. Kilde: FHI og SSB.

Referanser

  1. Bakken, A. (2019). Ungdata: Nasjonale resultater 2019 (NOVA-rapport 9/19). Oslo: NOVA
  2. Bretteville-Jensen, A. L., Bramness, J. G. (Ed.) (2019). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget.
  3. EMCDDA. (2019). Europeisk narkotikarapport 2019: Trender og utviklinger. Luxembourg: Den europeiske unions publikasjonskontor.

Historikk

31.08.2020
Del av figurteksten i figur 5 korrigert fra "2015, 2016 og 2017 slått sammen" til "2017, 2018 og 2019 slått sammen". 

04.02.2020
Teksten er revidert og oppdatert med tall for 2019.