Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikabruk i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikabruk i Norge

Narkotikabruk i Norge

Publisert Oppdatert

Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelser, som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelser, som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB).


Hovedpunkter

  • Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 måneder.
  • Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene.
  • Det er en moderat økning i cannabisbruk blant de yngste.
  • Flere menn enn kvinner bruker cannabis.
  • De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene.
  • Bruken av kokain siste 12 måneder har gått noe opp blant unge voksne, mens bruken av andre sentralstimulerende stoffer har vært stabil.  

Narkotikabruk i den norske befolkningen

Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av narkotika fra Folkehelseinstituttets (FHI) spørreundersøkelser i perioden 2012-20 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2019-undersøkelsen). I denne perioden har 16 171 personer i alderen 16-64 år besvart spørsmål om bruk av illegale rusmidler. Det gis her resultater for hele perioden i tidsserier eller for den siste undersøkelsen i 2020. Datainnsamlingen i 2020 ble gjennomført fra slutten av april til slutten av juni. De mest inngripende koronatiltakene ble løst opp i denne perioden, men vi må likevel ta høyde for at 2020 skiller seg fra andre år, også når det gjelder bruk av rusmidler. Respondentenes villighet til å delta i undersøkelsen og resultatene skiller seg imidlertid ikke nevneverdig fra tidligere år. Alle resultater er vektet slik at fordelingen av kjønn, alder, utdanning og landsdel blir lik fordelingen i den generelle befolkningen.   

For en mer detaljert oversikt over bruk av narkotika i de enkelte år, fordelt på kjønn eller i ulike aldersgrupper, se tabeller.  

Cannabis

Cannabis (primært hasj og marihuana) er det mest brukte illegale rusmidlet både i Norge og resten av den vestlige verden (EMCDDA, 2020) og er viet mest plass i denne oversiktsartikkelen. Figur 1 viser andeler i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, siste 12 måneder og siste fire uker i perioden 2012-2020. Mellom 20-25% rapporterte bruk av cannabis noen gang, mens rundt 5% oppga bruk av cannabis siste 12 måneder. Andelen som rapporterte bruk av cannabis siste fire uker har ligget rundt 2% siden 2012 og frem til siste undersøkelse. Cannabisbruken har altså vært relativt stabil i befolkningen i hele perioden. Om vi sammenligner cannabisbruken de tre siste årene (2018-2020) med de tre foregående (2015-2017), er det kun cannabisbruk noen gang som har økt (p<.05).

Cannabisbruk 16-64 år

Figur 1: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker, 2012-2020. Kilde: FHI og SSB.

De fleste som rapporterte bruk av cannabis noen gang hadde bare brukt rusmidlet noen få ganger. Oppunder 60% hadde brukt cannabis 1-5 ganger, noe som illustrerer at noen gangs bruk ikke er det beste målet på pågående trender. Nylig cannabisbruk – siste 12 måneder og siste 4 uker – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Som det fremgår av figur 2, rapporterte over dobbelt så store andeler 16-30 åringer bruk av cannabis siste 12 måneder sammenlignet med hele utvalget. I tråd med andre undersøkelser (Bakken, 2020; Bye og Bretteville-Jensen, 2020), peker pilen for cannabisbruk blant de yngste (16-20 år) oppover. Sammenligner vi årene 2015-2017 med 2018-2020, er økningen i bruk blant 16-20-åringer statistisk signifikant (p<.05). Dette er ikke tilfelle for aldersgruppene 21-25 år og 26-30 år. 

Cannabisbruk siste 12 mnd

Figur 2: Andel i aldersgruppene 16-20, 21-25 og 26-30 som oppga å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 mnd., 2012-2020. Kilde: FHI og SSB.

I tillegg til alder, varierer cannabisbruk med kjønn. Som det fremgår av 2020-tallene (figur 3), rapporterte over en tredjedel av menn i alderen 16-30 år å ha brukt cannabis noen gang, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var en fjerdedel. Andelen i alderen 16-30 år som oppga bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker var rundt dobbelt så stor blant menn sammenlignet med kvinner. Samtlige kjønnsforskjeller i figur 3 er statistisk signifikante (p<.05).

Cannabisbruk menn og kvinner

Figur 3: Andel i alderen 16-30 år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 4 uker, menn og kvinner, 2020. Kilde: FHI og SSB.

Gjennomsnittlig debutalder for cannabisbruk var 19 år i hele utvalget (16-64 år), mens bekjente var den klart viktigste forsyningskilden. Rundt 85% av dem som hadde brukt cannabis siste 12 måneder, rapporterte at de enten fikk eller kjøpte cannabis av kjente ved forrige gangs bruk.

Du kan lese mer om cannabis i «Cannabisboka» (Bretteville-Jensen og Bramness, 2019). Her beskrives cannabisbruken i Norge, i tillegg til en rekke temaer som cannabisdebatten, kontrollpolitikk, internasjonale utviklingstrekk, forebygging, avkriminalisering og legalisering.   

Sentralstimulerende stoffer

Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin /metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de mest rapporterte illegale stoffene i befolkningsundersøkelsene. Figur 4 gir en oversikt over forekomsten av disse stoffene blant alle voksne (16-64 år) i 2020. Mellom 3 og 5% av totalutvalget oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, mens rundt 1% rapporterte bruk av de sentralstimulerende stoffene siste 12 måneder. Også for disse stoffene var det forskjeller i bruk mellom menn og kvinner. Rundt dobbelt så store andeler menn oppga bruk av stoffene henholdsvis noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner.

Bruk av sentralstim. stoffer 16-64 år

Figur 4: Andel i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA noen gang og i løpet av siste 12 mnd., menn og kvinner, 2020. Kilde: FHI og SSB.

Som for cannabis, er nylig bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Figur 5 viser utviklingen i siste års bruk av kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA blant 16-30 åringer i perioden 2013-20. Antallet som oppgir slik bruk er lavt, og endringer fra ett år til et annet må derfor tolkes med forsiktighet. Bruken av kokain har økt noe fra perioden 2015-2017 til 2018-2020 (p<.05), mens dette ikke er tilfelle for amfetaminer og ecstasy/MDMA. Tidligere studier har vist at kokain er det vanligste illegale rusmidlet i utelivet etter cannabis (Bretteville-Jensen m.fl., 2017).   

Bruk av sentralstim. stoffer siste 12 mnd

Figur 5: Andel i alderen 16-30 år som oppga å ha brukt kokain, amfetaminer eller ecstasy/MDMA i løpet av siste 12 mnd. i perioden 2013-2020. Kilde: FHI og SSB.

Datagrunnlag

I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Undersøkelsen ble overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI) ved innlemmelsen av SIRUS i 2016. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra FHI.

Referanser

  1. Bakken, A. (2020). Ungdata 2020: Nasjonale resultater (NOVA-rapport 16/20). Oslo: NOVA
  2. Bretteville-Jensen, A. L., Andreas, J. B., Furuhaugen, H., Gjerde, H. (2017). Utelivsstudien 2017: Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet. Oslo: FHI.
  1. Bretteville-Jensen, A. L., Bramness, J. G. (Ed.) (2019). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget.
  2. Bye, E. K., Bretteville-Jensen, A. L. (2020). Resultater frå ESPAD 2019: Bruk av cannabis og andre ulovlige rusmidler blant 15-16 åringer. Oslo: FHI.
  3. (2020). European Drug Report 2020: Trends and developments. Luxembourg: Den europeiske unions publikasjonskontor.

Historikk

31.08.2020
Del av figurteksten i figur 5 korrigert fra "2015, 2016 og 2017 slått sammen" til "2017, 2018 og 2019 slått sammen". 

04.02.2020
Teksten er revidert og oppdatert med tall for 2019.