Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Narkotikabruk blant ungdom

Artikkelen beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15–16-åringer i Norge og Europa. Den viser utvikling i bruk av ulike stoffer over en 20-årsperiode, og sammenligner norske tall med tall fra andre europeiske land. Datagrunnlaget er den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD, som har blitt gjennomført hvert fjerde år i perioden 1995-2015.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet blant norske ungdommer.
  • Det har vært en nedgang i cannabisbruk blant ungdom siden årtusenskiftet.
  • Sammenlignet med andre land i den europeiske skoleundersøkelsen, har Norge i alle undersøkelsesårene vært blant landene med de laveste andelene rapportert cannabisbruk.
  • I overkant av 1 % oppga noen gangs bruk av andre narkotiske stoffer enn cannabis i de to siste undersøkelsesårene 2011 og 2015.

Cannabis

Alle undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge (se artikkelen Narkotikabruk i Norge). Tidligere undersøkelser blant 15-20 åringer i regi av det daværende Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), viste at det var en klar økning i andelen som oppga at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang, fra i underkant av 10 % i 1990 til omkring 18 % ved årtusenskiftet. Det var deretter en jevn nedgang til i overkant av 10 % i 2008, som var det siste året disse undersøkelsene ble gjennomført (Vedøy & Skretting, 2009).

Data fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen, ESPAD, viser at det var en klar økning fra 1995 til 1999 i andelen 15-16 åringer som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager, men at det så var en jevn nedgang i de påfølgende undersøkelsesårene (se figur 1). Mens det i 1999 var rundt 12 % som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, var denne andelen sunket til rundt halvparten i 2015. Andelen som rapporterte at de hadde brukt rusmidlet i løpet av de siste 12 månedene var naturlig nok noe lavere, men ligger relativt tett på bruk noen gang, noe som reflekterer respondentenes alder. Det at andelen som oppga bruk siste 30 dager var såpass mye lavere enn for bruk noen gang/siste 12 måneder kan være en indikasjon på at mange av dem som prøver hasj eller marihuana ikke går over til å bruke rusmidlet regelmessig, men bare bruker det én eller noen få ganger. Av de som i 2015-undersøkelsen oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, hadde litt over halvparten brukt hasj eller marihuana kun én eller to ganger. Utviklingen for bruk i løpet av siste 12 måneder og siste 30 dager var den samme som for bruk noen gang, med en økning fra 1995 til 1999 etterfulgt av en nedgang. I 1999-undersøkelsen oppga eksempelvis 4 % at de hadde brukt cannabis i løpet av siste 30 dager, mens den tilsvarende andelen i de to siste undersøkelsesårene var rundt 2 % (Bye & Skretting, 2017; ESPAD, 2016; Skretting, Vedøy, Lund, & Bye, 2017).

Cannabisbruk 15-16åringer

Figur 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 30 dager, 1995-2015. Kilde: FHI og ESPAD.

Det har gjennomgående vært en høyere andel gutter enn jenter som oppga å ha brukt cannabis både noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager. I 2015 rapporterte rundt 8 % av guttene og 2 % av jentene at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene (Bye & Skretting, 2017). Dette samsvarer godt med resultater fra Ungdata 2017, der 6 % av guttene og 3 % av jentene i 10. trinn oppga å ha brukt cannabis siste år (Bakken, 2017).

Som det fremgår av figur 2, som viser andelen som oppga å ha brukt cannabis noen gang i alle land som inngikk i ESPAD-undersøkelsen i 2015, gjør denne kjønnsforskjellen seg gjeldende i de fleste land (ESPAD, 2016). Videre ser vi at norske ungdommer befinner seg helt i det nedre sjiktet sammenlignet med andre land i Europa (og USA). Mens det i land som Frankrike og Tsjekkia var over 30 % som oppga å ha brukt cannabis noen gang, var altså andelen i Norge 6,5 %.

Bruk cannabis europa noen gang

Figur 2: Andel 15-16 åringer i ulike europeiske land og USA som oppga å ha brukt cannabis noen gang, 2015. Kilde: ESPAD.

Merknad: bilde hentet fra ESPAD, Additional graphs

Det er viktig å understreke at denne type undersøkelser ikke gir noe bilde av andelen som har eller vil få problemer knyttet til bruk av rusmidler. For mange vil det begrense seg til eksperimenterende bruk. Andelen som sa at de hadde brukt cannabis mer enn fem ganger har i perioden 2003-2015 variert mellom 2 og 3 % (Bye & Skretting, 2017).

Andre narkotiske stoffer

Spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom viser generelt at såkalte “harde” stoffer som amfetamin, kokain o.l. er svært lite utbredt. Som det framgår av tabell 1 var det omkring 1 % som oppga at de hadde brukt amfetamin, ecstasy, kokain eller LSD noen gang i de to siste undersøkelsesårene. Utviklingen i bruk av amfetamin og ecstasy følger utviklingen for cannabisbruk, med en moderat topp i 1999 etterfulgt av signifikant lavere andeler i 2011 og 2015. Andelen som rapporterte bruk av kokain var signifikant høyere i 2007 enn i 2011 og 2015, mens utviklingen i LSD-bruk har vært stabil i perioden 2007-2015.   

 

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Amfetamin

1,1

2,6

1,7

2

1,3

1,2

Ecstasy

2

2,5

1,4

1,8

1,3

1,2

Kokain

0,9

1,3

1

1,9

1,2

1,1

LSD

0,9

1,5

0,9

1,5

1,1

1,2

Tabell 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, ecstasy, kokain eller LSD, 1995-2015. Prosent.

I 2015 ble det også spurt om bruk av nye psykoaktive stoffer, det vil si syntetiske stoffer med samme virkning som mer kjente narkotiske stoffer som cannabis og ecstasy. Disse stoffene kalles gjerne «legal highs», «research chemicals» eller syntetiske cannabinoider. Stoffene finnes i ulike former, som urteblandinger, pulver, krystaller eller piller (se Bretteville-Jensen & Bilgrei, 2015). I ESPAD-undersøkelsen for 2015 oppga 1,7 % av 15-16 åringene bruk av slike stoffer noen gang.

Norske ungdommer befinner seg helt i det nedre sjiktet sammenlignet med andre land i Europa og USA også når det gjelder bruk av andre stoffer enn cannabis. I figur 3, som viser noen gangs bruk av andre illegale stoffer enn hasj og marihuana, finner vi Norge mot bunnen sammen med våre naboland Sverige, Danmark og Finland.

Bruk andre stoffer europa noen gang

Figur 3: Andel 15-16-åringer i ulike europeiske land og USA som oppga å ha brukt andre illegale stoffer enn cannabis (amfetaminer, kokain, crack, LSD eller andre hallusinogener, heroin og beroligende medikamenter uten resept) noen gang, 2015. Kilde: ESPAD.

Merknad: bilde er hentet fra ESPAD: Additional graphs.

Referanser

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo: NOVA.

Bretteville-Jensen, A. L., & Bilgrei, O. R. (Eds.). (2015). Nye psykoaktive stoffer: en rusmiddelrevolusjon? . Oslo: Universitetsforlaget.

Bye, E. K., & Skretting, A. (2017). Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16 åringer: Resultater fra ESPAD 1995-2015. Oslo: Folkehelseinstituttet.

ESPAD. (2016). ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. Luxembourg: Publications Office of the European Union.

Skretting, A., Vedøy, T. F., Lund, K. E., & Bye, E. K. (2017). Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Vedøy, T. F., & Skretting, A. (2009). Ungdom og Rusmidler: Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.