Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Om uteluft - luftkvalitetskriterier»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om uteluft - luftkvalitetskriterier

Om uteluft - luftkvalitetskriterier

"Luftkvalitetskriterier – virkninger av luftforurensninger på helse» (FHI-rapport 2013:9) foreligger nå som nettpublikasjon. Benzen ble inkludert i luftkvalitetskriteriene i 2016. Luftkvalitetskriteriene for NO2 ble oppdatert i 2020.

Mor og barn med sykkel i trafikken
Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet

"Luftkvalitetskriterier – virkninger av luftforurensninger på helse» (FHI-rapport 2013:9) foreligger nå som nettpublikasjon. Benzen ble inkludert i luftkvalitetskriteriene i 2016. Luftkvalitetskriteriene for NO2 ble oppdatert i 2020.


Håndbok for uteluft er under oppdatering

Her er de nye luftkvalitetskriteriene for nitrogendioksid (NO2), svevestøv (PM10) og fint svevestøv (PM2,5).

Reviderte luftkvalitetskriterier for ozon, svoveldioksid (SO2) og karbonmonoksyd (CO) vil komme etter hvert.

Om publikasjonen

En arbeidsgruppe fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet utarbeidet i 2013 rapporten «Luftkvalitetskriterier – virkninger av luftforurensninger på helse» (FHI-rapport 2013:9). Denne rapporten foreligger nå som nettpublikasjon, og er supplert med et kapittel om benzen.

Den eksisterende litteraturen på luftforurensningsfeltet er kritisk gjennomgått. På bakgrunn av dette ble nye luftkvalitetskriterier for helseeffekter av ulike forurensningskomponenter i luft fastsatt. Dette var en revisjon av SFT­-rapport nr. 92:16 «Virkninger av luftforurensning på helse og miljø». Nettpublikasjonen begrenser seg til luftforurensning og helse.

Publikasjonen bygger på internasjonale forskningsresultater, og baseres på eksperimentelle studier av både dyr og mennesker, samt befolkningsstudier. En gjennomgang av slike studier er svært omfattende, og arbeidsgruppen har derfor etter beste evne oppsummert de viktigste studiene. Siden befolkningsstudier beskriver assosiasjoner og ikke nødvendigvis årsakssammenhenger, er det lagt vekt på å presentere eksperimentelle studier som kan understøtte de funn som beskrives i befolkningsstudiene. Arbeidsgruppen vil understreke at det stadig kommer ny kunnskap om sammenhengen mellom ulike luftforurensningskomponenter og akutte effekter, så vel som utvikling av sykdom.  Nettpublikasjonen vil derfor oppdateres fremover.

Arbeidsgruppen hadde følgende medlemmer: Marit Låg, Magne Refsnes og Per Schwarze fra Folkehelseinstituttet, og Nina Landvik og Christine Maass fra Miljødirektoratet. Johan Øvrevik og Jørn Holme fra Folkehelseinstituttet har bidratt i utarbeidelsen av enkeltkapitler. Sigmund Guttu og Line M. Karlsøen fra Miljødirektoratet har bidratt på ulike underkapitler. Karin Melsom (Folkehelseinstituttet) har vært ansvarlig for redigering.

Arbeidsgruppens oppgave har vært å presentere kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å fastsette luftkvalitetskriterier. Disse kriteriene vil beskytte de aller fleste mot uønskede helseeffekter av luftforurensninger. Kriteriene vil også være et redskap i vurdering av tiltak og fastsettelse av grenseverdier for ulike komponenter, og tar ikke økonomiske, administrative eller tekniske hensyn. Fastsettelsen av forurensningsforskriftens grenseverdier influeres derimot av slike faktorer.

Nettpublikasjonen inneholder verdifull informasjon om virkninger av luftforurensning på helse som vil være nyttig og av interesse for ulike myndigheter, institusjoner, interessegrupper og enkeltpersoner.

Referanse til publikasjonen

Uteluft – luftkvalitetskriterier [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [lest dd.mm.yyyy]. Tilgjengelig fra https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/