Astma og allergi

Hovedpunkter

• Astma og allergisk sykdom er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land.
• Om lag tre prosent av barn og unge voksne har behov for regelmessig bruk av forebyggende legemidler til inhalasjon (inhalasjonssteroider) mot astma.
• Andelen under 44 år som har fått utskrevet legemidler mot atopisk eksem og høysnue har økt i perioden 2010-2024.
• Før 18 års alder er det flere gutter enn jenter som har astma og allergisk sykdom, men i voksen alder er det flere kvinner enn menn som er rammet.
• Hos barn opptrer astma og allergiske sykdommer ofte samtidig.
• Både arv og miljø er viktige risikofaktorer for astma og allergi.

Om astma og allergi

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. En forverring av symptomene knyttet til astma kan utløses av ulike faktorer som for eksempel allergener, luftveisinfeksjoner, fysisk aktivitet, luftforurensning og andre irritanter. Dette kan gi symptomer som for eksempel gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, eller tung pust, og korte episoder med surkling og våt hoste om natten eller tidlig om morgenen.

Det er flere forskjellige typer astma, slik som allergisk og ikke-allergisk, anstrengelsesutløst og yrkesrelatert astma.

Før fem års alder er diagnosen astma usikker, men fra skolealder kan diagnostiseringen gjøres med større sikkerhet blant annet gjennom lungefunksjonsmålinger. Mange barn i førskolealderen kan ha forbigående astmalignende symptomer ved luftveisinfeksjoner, men de utvikler ikke astma.

Blant barn som diagnostiseres med astma i løpet av barndommen, utvikler de fleste sykdommen før skolealder. En stor andel av disse vil ha forbigående plager og blir fri for symptomer i løpet av skolealderen. For andre vil sykdommen kunne oppstå i skolealder, ungdomsårene eller i voksen alder.

Allergi skyldes en overreaksjon i immunsystemet når en person kommer i kontakt med ulike proteiner, metaller eller kjemikalier. Det finnes mange typer allergisk sykdom, og de vanligste er listet opp i tekstboksen nedenfor. «Den atopiske marsj» refererer til den naturlige historien for allergiske sykdommer etter hvert som de utvikler seg i løpet av spedbarnsalderen og barndommen; den begynner gjerne med atopisk eksem eller matallergi som gir økt risiko for utvikling av astma og luftveisallergi (høysnue) (Pinart et al., 2014).

Forekomst av astma

Vi har ingen nyere nasjonale representative undersøkelser som viser forekomsten av astma i Norge. Bruk av legemidler for astma kan være et indirekte mål på hvor stor andel av befolkningen som har sykdommen, og som har behov for behandling. Bruk av legemidler som et mål for sykdom må imidlertid fortolkes med forsiktighet.

Under vises utviklingen i forekomst av befolkningen som får vedlikeholdsbehandling med forebyggende legemidler til inhalasjon mot astma (inhalasjonssteroider) i ulike aldersgrupper fra 2010 til 2023. Tallene er basert på andelen som har hentet ut forebyggende legemidler til inhalasjon med refusjonskode for astma fra norske apotek i løpet av ett år, og som også hentet ut forebyggende legemidler til inhalasjon for astma 14-365 dager før eller etter dette.

Figur 1. Forekomst av astma

Samlet har om lag tre prosent av barn og unge voksne behov for regelmessig bruk av forebyggende legemidler til inhalasjon mot astma. Andelen har holdt seg stabil i aldersgruppene 6–12 år, 13–17 år og 18–44 år fra 2010 til 2023. Blant 0–3-åringene og 4–5-åringene hos begge kjønn sank andelen i pandemiåret 2020, men tok seg opp igjen etterpå (Figur 1). Dette kan skyldes at det var færre infeksjonsutløste astmatilfeller hos de yngste under pandemien.

Andelen med minst én utlevering av et legemiddel for astma i løpet av et kalenderår har også holdt seg stabil i samme tidsperiode, rundt 5 prosent for aldersgruppen 0–44 år samlet. Dette tallet inkluderer derimot også personer som prøver astmalegemidler som ledd i utredning, men som senere viser seg ikke å ha astma.

Tall fra Norsk pasientregister viser at antall sykehusinnleggelser med diagnosen astma har gått ned i alle aldersgrupper i samme tidsperiode, og særlig blant barn fra 0 til 5 år (tall ikke vist). Samlet kan tallene tyde på at forekomsten av astma er stabil, men at pasientene får bedre oppfølging og forebyggende behandling av astma og/eller behandling av astmaanfall hos fastleger og legevakter utenfor sykehus. En annen forklaring kan være endringer i diagnosesetting.

Resultater fra en eldre tverrsnittsundersøkelse blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at andelen av barn som rapporterte at de noen gang har hatt astma var 18 prosent i 2008 (Hansen, Evjenth, & Holt, 2013). Dette samsvarer med resultater fra en undersøkelse blant barn i Oslo fra 2003 der 20 prosent hadde hatt astma ved tiårsalder (Lødrup Carlsen et al., 2006). Disse tallene (såkalt livstidsforekomst av astma) er vesentlig høyere enn tall fra Legemiddelregisteret på årlig forekomst (mål på aktiv sykdom). Dette kan skyldes at mange barn med astma har forbigående plager, og at tallene også inkluderer barn med tidlige symptomer i de første leveårene som ikke nødvendigvis skyldes astma.

Resultater fra en eldre internasjonal studie fra 1997, som inkluderer data på voksne i alderen 20-48 år fra Bergen, viste at forekomsten av lege-diagnostisert astma var på om lag fem prosent (Janson, Chinn, Jarvis, & Burney, 1997).

Fram til puberteten har gutter høyere forekomst av astma enn jenter (Figur 1). Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist, Worm, Leynaert, & GA²LEN WP 2.5 'Gender' Working Group, 2008; Chen, Mempel, Schober, Behrendt, & Ring, 2008; Chowdhury, Guntur, Newcomb, & Wechsler, 2021).

Forekomst av allergisk sykdom

Vi mangler nasjonalt representative data på forekomsten av allergiske sykdommer. Andelen av befolkningen med minst ett uttak fra apotek av legemidler med refusjon for høysnue (allergisk rhinokonjunktivitt) eller atopisk eksem per år, eller som har fått diagnosen minst én gang hos legevakt, fastlege, avtalespesialist eller i sykehus, kan benyttes som et mål på allergisk sykdom. Vi må imidlertid være oppmerksomme på at denne definisjonen kan inkludere eksem som ikke skyldes allergi. Bruk av legemidler som et mål for allergisk sykdom må fortolkes med forsiktighet da det også finnes en rekke reseptfrie legemidler mot allergi.

Høysnue (allergisk rhinokonjunktivitt)

Figur 2 viser forekomsten av høysnue i ulike aldersgrupper av befolkningen under 45 år som i løpet hvert kalenderår fra 2010 til 2024 enten har hentet ut minst et reseptbelagt legemiddel på apotek for høysnue, eller som har fått diagnosen minst én gang hos legevakt, fastlege, avtalespesialist eller i sykehus.

Samlet for barn og unge voksne økte forekomsten fra 8 prosent for begge kjønn i 2010 til 14 prosent blant kvinner og 12 prosent blant menn i 2024. Økningen i forekomst over tid gjaldt alle aldersgrupper hos begge kjønn, unntatt hos de aller yngste (0–3-åringer). Forekomsten var også høyere med høyere alder frem til 18–44 år hos kvinner og 13–17 år hos menn. Før 18 års alder var forekomsten litt høyere hos gutter enn hos jenter, mens blant unge voksne er forekomsten høyest blant kvinner.

Figur 2. Forekomst av luftveisallergi

Hvis vi tar utgangspunkt i noen eldre regionale studier finner vi at andelen som rapporterer at de noen gang har hatt høysnue er omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Hansen et al., 2013; Selnes, Nystad, Bolle, & Lund, 2005; Hovland, Riiser, Mowinckel, Carlsen, & Lødrup Carlsen, 2014). For voksne er det rapportert en forekomst på 23 prosent for Vest-Europa (Bauchau & Durham, 2004). Tallene på høysnue fra disse studiene er høyere enn de som er registrert i helseregistrene. Dette kan skyldes at studiene viser til såkalt livstidsforekomst, uavhengig om de hadde høysnue på tidspunktet for studien. Tallene fra helseregistrene, derimot, er et mål på aktiv sykdom og sier ikke noe om forekomst av høysnue tidligere i livet. I tillegg kan noe av forskjellen i forekomsttallene skyldes at reseptfrie legemidler til bruk mot høysnue ikke er inkludert i Legemiddelregisteret.

Atopisk eksem

Figur 3 viser forekomsten av atopisk eksem i ulike aldersgrupper av befolkningen under 45 år som i løpet hvert kalenderår fra 2010 til 2024 enten har hentet ut minst et reseptbelagt legemiddel på apotek for atopisk eksem, eller som har fått diagnosen minst én gang hos legevakt, fastlege, avtalespesialist eller i sykehus.  For aldersgruppen 0-44 år samlet økte forekomsten av atopisk eksem fra 3 prosent for begge kjønn i 2010 og til 8 prosent blant kvinner og 6 prosent blant menn i 2024. Forekomsten var høyest i de yngste aldersgruppene og aller høyest hos de yngste guttene (0–3 år). Forekomsten steg gradvis over tid i alle aldersgrupper hos begge kjønn, spesielt fra og med 2016, men stabiliserte seg noe fra 2021 til 2024 i de to yngste aldersgruppene (0–3 år og 4–5 år). Økningen var særlig markant etter at karbamidkrem ble godkjent på blå resept for atopisk eksem i 2016. Slike endringer i refusjonsordninger, eller i retningslinjer, kan gi endringer i forskrivning som ikke nødvendigvis speiler endringer i forekomst.

Figur 3. Forekomst av atopisk eksem

I en studie med norske og svenske barn født i perioden 2015-2017 var forekomsten av lege-diagnostisert atopisk eksem 8 prosent innen barna var 1 år gamle (Skjerven et al., 2020) og 23 prosent innen de var 3 år gamle (Skjerven et al., 2022). Noen eldre regionale studier viste forekomst av atopisk eksem på rundt 17 prosent hos 2 år gamle barn og mellom 21 og 33 prosent hos barn i alderen 9-11 år (Selnes et al., 2005; Hovland et al., 2014; Smidesang et al., 2010).

Allergisk kontakteksem 

Forekomsten av allergisk kontakteksem varierer både over tid og mellom ulike land. Dette skyldes forskjellig bruksmønster av produkter, samt nasjonale reguleringer for bruk av kjemikalier. I tillegg er datagrunnlaget svakt og resultatene må fortolkes med forsiktighet. I en oversiktsartikkel fra 2001, der studier fra land i Europa, Nord-Amerika og Asia inngikk, ble det rapportert om en forekomst på 7 prosent for allergisk kontakteksem hos 12-16 år gamle barn (Simonsen, Deleuran, Johansen, & Sommerlund, 2011). For voksne i Skandinavia (årene 1966-2007) var tilsvarende forekomst på 21 prosent (Thyssen, Linneberg, Menné, & Johansen, 2007).

Enkelte yrkesgrupper er spesielt utsatt med tanke på utvikling av hudallergi. Dette gjelder yrker hvor man utfører hyppig håndvask og hvor man arbeider med hudirriterende og allergifremkallende stoffer, for eksempel gummikjemikalier, duftstoffer, konserveringsmidler, hårfarge og metaller.

Det er ingen tydelige alders- eller kjønnsforskjeller når det gjelder forekomsten av allergisk kontakteksem.

Matallergi

For å vite noe om forekomsten av matvareallergi bør diagnosen bygge på kontrollerte matprovokasjoner. Dette er ressurskrevende tester (Nwaru et al., 2014). I en studie fra Norge og Sverige (Oslo, Østfold og Stockholm) var forekomsten av diagnostisert matallergi 2,3 prosent hos tre år gamle barn (Skjerven et al., 2022). En omfattende gjennomgang av europeiske studier fra perioden 2000 til 2012 på ulike typer matallergier hos barn og voksne, rapporterte om forekomst mellom 0,1 og 0,6 prosent i studier basert på kontrollerte matprovokasjoner (Nwaru et al., 2014). Derimot viste studiene som var basert på selvrapportering en forekomst mellom 0,4 og 6 prosent. Selvrapportering av matvareallergi bør derfor ikke benyttes for å belyse forekomsten av matvareallergi, fordi selvrapportering også vil inkludere plager som ikke skyldes matvareallergi.

Les mer hos FHI: Allergi – matallergi, luftveisallergi og hudallergi

Mange har både astma og allergi

Flere studier viser at det hos barn er en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer:

I en norsk studie av 10-åringer hadde hele 87 prosent av barna med høysnue også enten astma, atopisk eksem eller konjunktivitt (kløende/rennende øyne), mens 12 prosent av barna hadde alle disse sykdommene (Bertelsen, Carlsen, & Carlsen, 2010).

I en svensk studie var høysnue forbundet med astma og/eller eksem hos 33 prosent av 12 år gamle barn (Ballardini et al., 2012). Videre fant de at astma var forbundet med eksem og/eller høysnue blant 67 prosent av barna.

I en stor europeisk studie fant man at risikoen for å ha både astma og allergisk sykdom ved åtte års alder var på 63 prosent dersom barnet også hadde astma, høysnue og eksem ved fire års alder (Pinart et al., 2014).

Studiene tyder på at barn med to eller flere sykdommer i tidlig barndom har økt risiko for fortsatt samsykelighet senere i barndommen.

Geografiske forskjeller

Tall fra Legemiddelregisteret viser at andelen av befolkningen som får vedlikeholdsbehandling for astma med forebyggende legemidler til inhalasjon varierer mellom fylkene. I 2023 var forekomsten for aldersgruppen 0–44 år samlet høyest i Finnmark (4,4 prosent), som var nær dobbelt så høy som i Rogaland, som hadde den laveste andelen på 2,3 prosent. Forskjellen mellom fylkene var enda tydeligere i de yngste aldersgruppene. Det var henholdsvis 6, 5 og 3 prosentpoengs forskjell mellom Finnmark og Rogaland for aldersgruppene 0-3 år, 4-5 år og 6-12 år. Det er tidligere vist at det er stor forskjell mellom fylker i forskrivning av legemidler mot astma blant barn i alderen 1-4 år og 5-9 år i perioden 2004-2015 (Mikalsen, Karlstad, Furu, & Øymar, 2018). Ulik forskrivningspraksis kan antagelig forklare mye av forskjellene mellom fylkene. Merk at tallene ikke er direkte sammenlignbare med de nasjonale tallene på forekomst.

Oslo hadde sammen med Vestfold, Akershus og Agder den høyeste forekomsten av luftveisallergi i 2024 (ca. 13 prosent), basert på andelen i aldersgruppen 0–44 år med minst ett uttak av legemidler for luftveisallergi i løpet av et år. Forekomsten var lavest i Finnmark (8,8 prosent), etterfulgt av Troms og Nordland. En mulig årsak til den lavere forekomsten i Nord-Norge kan være at pollensesongen er kortere og total pollenbelastning er lavere der. Andelen som fikk utlevert legemidler for atopisk eksem minst én gang i 2024 varierte også mellom fylkene. Den var høyest i Finnmark (7,2 prosent) og lavest i Rogaland (5,5 prosent). Merk at tallene ikke er direkte sammenlignbare med de nasjonale tallene på forekomst.

En eldre studie i 1997 viste imidlertid at det var liten forskjell i forekomsten av astma, høysnue og eksem av skolebarn bosatt i Oslo, Øvre Hallingdal og Odda (Nystad, Magnus, Røksund, Svidal, & Hetlevik, 1997).

Risikofaktorer

Immunsystemet eller immunforsvaret er kroppens forsvar mot ulike smittestoffer. Det består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, parasitter, sopp og infeksjoner. Den viktigste perioden for utvikling av immunsystemet hos mennesker er fosterlivet og de første levemåneder, i tillegg skjer det en videre modning av immunsystemet gjennom hele barndommen. En normal utvikling av immunsystemet er avhengig av spesifikke utviklingstrinn i ulike organer og vev i kroppen, og at disse opptrer ved bestemte tidspunkter (såkalte sensitive vindu). Slike sensitive perioder er særlig utsatte for påvirkning fra ulike risikofaktorer.

Risikofaktorer kan både påvirke utvikling av astma og allergi og forverre symptomer hos de som allerede har astma eller allergisk sykdom.

Det er kjent at en rekke faktorer kan gi økt grad av symptomer blant personer med astma og allergi. Årsakene til utvikling av astma og allergi er imidlertid mindre kjent, og dermed er det begrensete muligheter for å iverksette primærforebyggende tiltak (Beasley, Semprini, & Mitchell, 2015).

Arv: Det er vist at risikoen for å få astma og allergi kan øke om du er arvelig disponert for sykdommene. Astma og allergiske sykdommer er heterogene sykdommer uten en entydig og klar arvelighet, men har du en familiehistorie med astma og allergi er det vist at barnet har en økt risiko for også å utvikle sykdommene. Økt kunnskap om sammenhengen mellom arv og miljø vil kunne bidra til å identifisere områder for forebygging og bedre behandling.

Mikroorganismer: Det er en rekke mikroorganismer som for eksempel bakterier, sopp og virus som lever på indre og ytre overflater hos mennesker som blant annet i tarm, i lunger og på huden. Dette kalles menneskets mikrobiom. Mange av disse mikroorganismer har en viktig funksjon i kroppen og er nyttige, mens noen av mikroorganismene kan være sykdomsfremkallende. I studier på mennesker har man funnet en sammenheng mellom en ubalanse i den mikrobielle sammensetningen og allergisk luftveissykdom (Abrahamsson et al., 2014; Stokholm et al., 2018).

Miljø- og livsstilsfaktorer: Det er holdepunkter for at eksponering for ulike miljø- og livsstilsfaktorer er nødvendig for en normal utvikling av immunapparatet og derved kan eksponering for disse faktorene forebygge sykdom (Haahtela et al., 2022). På den annen side kan ulike miljø- og livsstilsfaktorer også bidra til en forverring av symptomene blant personer med astma og allergi, samt at det kan være en sammenheng mellom enkelte faktorer og utvikling av sykdom, se figur 4 (Stefanovic, Flohr, & Irvine, 2020; Toskala & Kennedy, 2015). Bildet er imidlertid komplekst. I hvilken grad miljø- og livsstilsfaktorene vil kunne påvirke utvikling av astma eller allergisk sykdom kan være avhengig av vertsfaktorer som for eksempel arvelig disposisjon, tilstedeværelsen av andre sykdommer, mens tidsperioden for eksponering og eksponeringsvei også kan spille en rolle.

Figur 4. Faktorer som kan påvirke utviklingen av astma og allergi

Les også:

• Luftforurensning
• Miljøgifter og helse
• Klimaendringer og helse

Arbeidsmiljø: Det er kjent at astma og allergi kan være forårsaket av faktorer i arbeidsmiljøet, såkalt yrkesrelatert sykdom. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet for å redusere skadelig eksponering kan derfor være med på å forebygge utvikling av sykdom, samt redusere plagene hos de som allerede har utviklet sykdom.

• Les også: Arbeid og helse

Idrett og astma: Det er vist at toppidrettsutøvere som satser på idrett som yrke og som konkurrerer på høyt internasjonalt nivå kan ha en økt forekomst av astmalignende symptomer og plager (Boulet & O'Byrne, 2015). Det gjelder særlig innen utholdenhetsidretter som ski, sykling og svømming.  Forekomsten av astma og astmalignende symptomer anslås i dag til å variere mellom 30 og 70 prosent blant toppidrettsutøvere (Boulet & O'Byrne, 2015). Allerede i 1989 ble det publisert en studie blant toppsvømmere som viste at trening på høyt intensitetsnivå ga økt bronkial hyperreaktivitet, et karakteristisk trekk ved astma (Carlsen et al., 2008). Noen år senere fant man noe lignende blant skiløpere som trente på høyt intensitetsnivå (Carlsen, 2012). Det er vist at det ikke er treningen alene, men trening kombinert med eksponering av miljøfaktorer under hard trening som bidrar til å påvirke luftveiene og gi astmalignende plager (Boulet & O'Byrne, 2015).

Muligheter for forebygging

Ved primærforebygging av sykdom er hensikten å forhindre at sykdom oppstår. Slik primærforebygging av astma og allergisk sykdom har vist seg å være utfordrende å få til. Ved sekundærforebygging er målet å begrense alvorlighet av sykdom hos de som allerede er syke. Hos denne gruppen er det viktig å unngå eller redusere eksponering for miljøfaktorer som kan forverre sykdom, som for eksempel tobakksrøyk og luftforurensning, samt mat, planter, dyr eller kjemikalier man er allergisk mot.

Allerede ved tre måneders alder vil en del barn ha utviklet en matallergi, noe som tyder på at primærforebyggende tiltak bør settes inn tidlig for å få en god effekt. Studier på tidlig introduksjon av peanøtter hos barn med høy risiko for å utvikle matallergi, viser at færre barn i gruppen som ble introdusert for peanøtter fra fire måneders alder utviklet allergi mot peanøtter sammenlignet med barna som unngikk peanøtter. Tilsvarende studier med tidlig introduksjon av egg tyder på at dette også kan redusere risikoen for utvikling av allergi mot egg (du Toit et al., 2018; Obbagy et al., 2019).

Det har vært større usikkerhet om tidlig introduksjon av føde har samme effekt hos barn fra en generell befolkning (de Silva et al., 2020), men en studie med norske og svenske barn viste at risiko for matallergi ved tre års alder ble redusert med vel 60 prosent ved å starte introduksjon av peanøtt, melk, egg og hvete mellom tre og fire måneders alder (Skjerven et al., 2022). Effekten var størst for peanøtt, der 2 prosent av barna i gruppen som fulgte vanlige råd var allergiske mot peanøtt, mot 0,7 prosent i gruppen som startet introduksjon av peanøtt tidlig.

Den atopiske marsjen starter ofte med utvikling av atopisk eksem hvor en dårlig hudbarriere er en av risikofaktorene. Det er derfor studier som har undersøkt om hyppig bruk av fuktighetskremer eller oljebad fra spedbarnsalder for å styrke hudbarrieren kan forebygge utvikling av atopisk eksem. Resultatene fra to store studier viste derimot at slik behandling ikke reduserte risikoen for utvikling av atopisk eksem de to-tre første leveårene (Chalmers et al., 2020; Skjerven et al., 2020). Som sekundærforebygging derimot, er bruk av fuktighetskrem en viktig del av behandlingen hos barn som allerede har utviklet atopisk eksem.

Finland hadde fra 2008 til 2018 et bredt nasjonalt allergiprogram hvor målet var å redusere langtidsbyrden for astma og allergiske sykdommer, hovedsakelig gjennom holdningsendringer. Programmet var basert på informasjon og utdanning av befolkningen, pasienter og pasientorganisasjoner, samt helsepersonell og myndigheter (Haahtela et al., 2022).  I løpet av de ti årene programmet varte, flatet forekomsten av astma ut, og det ble registrert færre symptomer og mindre uførhet, og det var en 50 prosent nedgang i antall dager på sykehus på grunn av astma. Videre ble det færre matallergidietter i barnehager og skoler, og en reduksjon i yrkesrelaterte allergier. De totale samfunnskostnadene ble redusert med 30 prosent fra 2007 til 2018 (Haahtela et al., 2021).

Datagrunnlag

Tallene for forekomsten av astma i Norge er basert på data fra Legemiddelregisteret, som registrerer utlevering av legemidler fra apotek. For forekomsten av høysnue og atopisk eksem har vi, i tillegg til informasjon om legemiddelbruk, inkludert diagnoser registrert hos fastleger, avtalespesialister, poliklinikker og ved sykehusinnleggelser. Diagnoseopplysninger fra fastleger er hentet fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), mens opplysninger fra avtalespesialister, poliklinikker og sykehusinnleggelser er hentet fra Norsk pasientregister (NPR). Datakildene har nasjonal dekning og omfatter alle reseptbelagte legemidler som utleveres fra norske apotek, samt diagnoser registrert i offentlig finansiert primær- og spesialisthelsetjeneste. Registrene har samlet inn data løpende over mange år og egner seg derfor godt til overvåking av utvikling og trender over tid.

Ved tolkning av resultatene må det tas hensyn til flere forhold. Forekomstestimatene reflekterer kun sykdom som kan identifiseres gjennom helseregistrene. Personer som ikke oppsøker helsetjenesten for sine symptomer, eller som behandler disse med reseptfrie legemidler, vil ikke nødvendigvis fanges opp. Dette gjelder særlig allergiske sykdommer, der mange kan være tilstrekkelig behandlet med reseptfrie legemidler uten kontakt med helsetjenesten. Videre kan diagnoser være feilregistrert eller feilkodet, og enkelte legemidler kan forskrives for andre tilstander enn dem som inngår i analysene. Endringer i forekomst over tid kan også påvirkes av endringer i diagnostisk praksis, behandlingsanbefalinger og forskrivningsmønstre. I tillegg kan økt bruk av helsetjenester og større tilbøyelighet til å oppsøke lege føre til at flere diagnoser registreres, uten at den underliggende sykdomsforekomsten nødvendigvis har endret seg. Økt oppmerksomhet om sykdommene blant helsepersonell og i befolkningen kan også påvirke sannsynligheten for at diagnoser stilles og registreres.

Forekomsten av astma er beregnet på grunnlag av legemiddeldata alene, mens forekomsten av høysnue og atopisk eksem er beregnet ved hjelp av både legemiddel- og diagnosedata. Siden astma i større grad enn høysnue og atopisk eksem krever reseptbelagt behandling, antas legemiddeldata å fange opp en høy andel av personer med aktiv astma.