Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Astma og allergi

Status og utvikling for astma og allergi i Norge. Internasjonale forskjeller. Risikofaktorer. Forebygging av plager hos de som er rammet.

Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land. Allergener og irritanter kan skape hevelse i slimhinnene og gjøre at det blir tyngre å puste . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fetetyper.no
Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land. Allergener og irritanter kan skape hevelse i slimhinnene og gjøre at det blir tyngre å puste . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fetetyper.no

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land.
  • Om lag fem prosent av unge voksne har behov for legemidler mot astma, hos barn er andelen noe høyere enn dette.
  • Omtrent 25 prosent av barn i skolealder og 30 prosent av unge i puberteten har allergisk sykdom.
  • Før puberteten er det flere gutter enn jenter som har astma og allergi, men i voksen alder er det flere kvinner som er rammet.
  • Hos barn er det en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer.
  • Med unntak av yrkesrelatert astma og allergi er det per i dag ingen kjente tiltak som kan forebygge utvikling av astma og allergi.
  • Luftveisinfeksjoner, eksponering for allergener og miljøfaktorer som blant annet sigarettrøyk, svevestøv og eksos, samt kjemikalier fra forbrukerprodukter kan forverre symptomene hos de som allerede er syke.

Om astma og allergi

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene som kan utløses av ulike faktorer som for eksempel allergener, luftveisinfeksjoner, fysisk anstrengelse og luftforurensning. Dette kan gi symptomer som gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen.

Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.

Det er flere forskjellige typer astma, slik som allergisk og ikke-allergisk, anstrengelsesutløst og yrkesrelatert astma.

Allergi skyldes en overreaksjon i immunsystemet når en person kommer i kontakt med ulike proteiner, metaller eller kjemikalier. Det finnes mange typer allergi, og de vanligste er listet opp i tekstboksen nedenfor.

Ulike typer allergi

Høysnue (rinitt)

Symptomene på høysnue er rennende og kløende nese og øyne. Nedsatt konsentrasjonsevne, tretthet og slapphet kan også forekomme. Mange med høysnue reagerer på allergener i husstøv, kjæledyr og pollen, samt muggsoppsporer hvis luftfuktigheten er høy.

Atopisk eksem

Atopisk eksem (ofte kalt barneeksem) er en sykdom med kløende hudutslett som gjerne opptrer i tidlig barndom. De fleste av barna med atopisk eksem blir kvitt eksemet før tenårene. Det er uklart hva som er utløsende årsaker, men barn med allergiske og astmatiske foreldre har en økt risiko for å utvikle atopisk eksem.

Allergisk kontakteksem og elveblest

Allergisk kontakteksem opptrer ofte som røde og kløende utslett som oppstår noen timer etter kontakt med et allergen. I enkelte tilfeller oppstår kontakteksem kun etter at huden har blitt utsatt for sollys. Dette kalles fotoallergi. Elveblest (urtikaria) opptrer raskt etter eksponering og er karakterisert ved lokale hevelser, rødhet og kløende følelser i huden etter direkte kontakt med et allergifremkallende stoff. 

Det vanligste kontaktallergenet hos barn og voksne er nikkel, men en rekke konserveringsmidler og duftstoffer er også viktige allergener. I tillegg kan allergener i matvarer forårsake allergiske reaksjoner i huden.

Matallergi

Matallergi er en immunologisk betinget reaksjon og avgrenses til reaksjoner på mat som kan påvises ved spesifikke IgE-antistoffer i blodprøver (serum). Matallergi er forårsaket av proteiner i mat, og gir vanligvis reaksjoner raskt. Det er vanlig at symptomene også kan komme fra andre organer enn mage-tarmsystemet, for eksempel huden, luftveiene og hjerte- og karsystemet.

De vanligste alvorlige reaksjonene hos barn er mot hasselnøtter, egg, peanøtter og melk. De fleste barna vokser av seg egg- og melkeallergi før skolealder. Allergi mot nøtter, og særlig peanøtter, varer ofte livet ut.

Hos voksne er det reaksjoner mot hasselnøtter, peanøtter og hvete som er vanligst, mens reaksjoner mot fisk sjelden rapporteres.

Datagrunnlag

I dette kapitlet har vi benyttet litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdata kommer fra Reseptregisteret (NorPD) og Matallergiregisteret.

En svakhet ved tallgrunnlaget er at de ikke finnes noen landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med astma og allergi, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulike diagnosekriterier og forskjeller i metoder for innsamling av data gjør det vanskelig å sammenligne studier og å finne sikre tall for hvor stor andel av befolkningen som har de ulike sykdommene. Tall fra norske undersøkelser baserer seg også i stor grad på selvrapporterte data, oftest spørreskjema, og må tolkes med forsiktighet.

Forekomsten av astma

Kjønnsforskjeller

Fram til puberteten har gutter høyere forekomst av astma enn jenter. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist, 2008; Chen, 2008; Real, 2008).

Astma hos barn

Resultater fra en tverrsnittsundersøkelse blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma var 18 prosent i 2008 (Hansen, 2013). Dette samsvarer med resultater fra en undersøkelse blant barn i Oslo i 2003 der forekomsten ble målt til 20 prosent blant tiåringer (Lødrup Carlsen, 2006). Forekomsten er i begge undersøkelsene beregnet ut fra om barnet noen gang har hatt astma.

Mange barn i førskolealderen har forbigående astmalignende symptomer, men de utvikler ikke astma. Denne observasjonen underbygges av at bruken av astmamedisin er redusert hos barn etter førskolealder, se figur 1. Før fem års alder er diagnostiseringen usikker, men fra rundt fem år kan diagnostiseringen gjøres med større sikkerhet.

Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. En stor andel av disse blir fri for symptomer i løpet av skolealderen, men nye tilfeller dukker opp både i løpet av barne- og ungdomsårene og i voksen alder.

Astma hos voksne

Det er få nasjonale studier på forekomst av astma hos voksne. Resultater fra en internasjonal studie fra 1997, som inkluderer voksne i alderen 20-48 år fra Bergen, viser en forekomst av lege-diagnostisert astma på om lag fem prosent (Janson, 1997)

Bronkieutvidende midler og betennelsesdempende midler en sentral plass har en sentral plass i behandlingen av astma. Bruk av astmalegemidler kan derfor reflektere hvor stor andel av befolkningen som har aktiv astma, og som har behov for behandling.

Tall fra Reseptregisteret er de beste tallene vi har om forekomsten av astma hos voksne. Se figur 1 som viser andelen av befolkningen som fikk legemidler for astma og astmalignende symptomer i 2017. Basert på disse dataene har om lag fem prosent av unge voksne astma som behandles med legemidler.

Bruken av legemidler er relativt stabil fram til 30-årsalderen, deretter ser vi en liten økning for begge kjønn. Fra 40-50-årsalderen brukes disse legemidlene også i behandling av KOLS og vil derfor ikke reflektere behandlingen av astma.

Det er vist at toppidrettsutøvere som driver utholdenhetsidretter som ski og svømming, har en økt forekomst av astmalignende symptomer og plager.

Diagram astmalegemidler
Prosentandel som brukte astmalegemidler i 2017 i aldersgruppen 0-44 år. Legemiddelbrukere er personer som henter minst ett av legemidlene på resept på apotek i løpet av året. Astmalegemidler inkluderer kortikosteroider til inhalasjon, kort- og langtidsvirkende beta2-agonister til inhalasjon, kombinasjonspreparater med kortikosteroider og beta2-agonister til inhalasjon, og leukotrienreseptor-antagonister. Datakilde: Reseptregisteret. Figur: Folkehelseinstituttet.

Figur 1. Brukere av astmalegemidler.

Forekomsten av allergi

Kjønnsforskjeller

Bortsett fra for allergisk kontakteksem er kjønnsforskjellene de samme for allergi som for astma; forekomsten er høyere blant gutter fram til puberteten. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist, 2008; Chen, 2008; Real, 2008).

Høysnue 

Flere norske studier finner at livstidsforekomsten av høysnue (rinitt) er:

  • omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Hansen, 2013; Selnes, 2005; Hovland, 2014)
  • Når det gjelder voksne, er det rapportert om en forekomst på 23 prosent for Vest-Europa (Bauchau, 2004).

Atopisk eksem

Forekomsten av atopisk eksem er ifølge studier:

  • 17 prosent hos 2 år gamle barn og mellom 21 og 33 prosent hos barn i alderen 9-11 år (Selnes, 2005; Hovland, 2014; Smidesang, 2010).

Tilsvarende tall er rapportert fra studier i Sverige og Danmark (Mortz, 2001; Rönmark, 2009). 

Allergisk kontakteksem 

Forekomsten av allergisk kontakteksem varierer både over tid og mellom ulike land. Dette skyldes forskjellig bruksmønster av produkter, samt nasjonale reguleringer for bruk av kjemikalier.

  • I en oversiktsartikkel fra 2001, der studier fra land i Europa, Nord-Amerika og Asia inngikk, ble det rapportert om en forekomst på 7 prosent for allergisk kontakteksem hos 12-16 år gamle barn (Simonsen, 2011).
  • For voksne i Skandinavia (årene 1966-2007) er tilsvarende forekomst på 21 prosent (Thyssen, 2007).
  • Enkelte yrkesgrupper er spesielt utsatt med tanke på utvikling av hudallergi (Vindenes, 2017). Dette gjelder yrker hvor man utfører hyppig håndvask og hvor man arbeider med hudirriterende og allergifremkallende stoffer, for eksempel gummikjemikalier, duftstoffer, konserveringsmidler, hårfarge og metaller.

Det er ingen tydelige alders- eller kjønnsforskjeller når det gjelder forekomsten av allergisk kontakteksem.

Matallergi

Rapporter fra Europa og USA viser at 6-8 prosent av små barn og 3-4 prosent av voksne har symptomer på matallergi og samtidig positiv allergitest (spesifikt IgE i serum) (Gupta, 2007; Sicherer, 2010; Allen, 2012). Imidlertid er det mange flere som reagerer allergisk på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med de metodene man har tilgjengelig (Sampson, 2005; Ben-Shoshan, 2010).

Figur 2 viser matvarer som oftest gir positiv allergitest hos barn under fem år og hos personer mellom 6 og 80 år. Tallene er basert på frivillig innsendte meldinger til Nasjonalt register for alvorlige reaksjoner på mat i perioden 2000 til 2017.

Matallergiregisteret, som ble avviklet i 2017, mottok mellom 80 og 100 meldinger med blodprøve per år, men man vet ikke om disse tallene er representative for den norske befolkningen (Namork, 2011) (Matallergiregisteret).

soylediagram
Hvilke matvarer som oftest gir positiv allergitest (spesifikt IgE) i serum, samt antall personer med positiv test fordelt på aldersgruppene 0-5 år (lys farge) og 6-80 år (mørk farge). Funnene er i samsvar med det som er rapportert for Europa og USA. Kilde: Matallergiregisteret, data fra 2000-2017.. Figur: Folkehelseinstituttet.

Figur 2. Matvarer som oftest gir positiv allergitest. 

Mange har både astma og allergi

Flere studier viser at det hos barn er en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer:

  • I en norsk studie av 10-åringer hadde hele 87 prosent av barna med høysnue (rinitt) også astma, atopisk eksem eller konjunktivitt (kløende/rennende øyne), mens 12 prosent av barna hadde alle disse sykdommene (Bertelsen, 2010).
  • I en svensk studie var høysnue forbundet med astma og/eller eksem hos 33 prosent av 12 år gamle barn (Ballardini, 2012). Videre fant de at astma var forbundet med eksem og/eller høysnue blant 67 prosent av barna.
  • I en stor europeisk studie fant man at den relative risikoen for samsykelighet ved åtte års alder var på 63 prosent dersom barnet også hadde astma, høysnue og eksem ved fire års alder (Pinart, 2014).

Studiene tyder på at barn med to eller flere sykdommer i tidlig barndom har økt risiko for fortsatt samsykelighet senere i barndommen.

Geografiske forskjeller

Vi har manglende kunnskap om regionale forskjeller i forekomsten av astma og allergi i Norge. En studie av skolebarn bosatt i Oslo, Øvre Hallingdal og Odda i 1997 viste imidlertid at det var liten forskjell i forekomsten av astma, høysnue og eksem (Nystad, 1997).

Utvikling over tid og internasjonal sammenlikning

Astma

Flere studier har sett på utviklingen av astma over tid:

  • En studie blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma økte fra 7 til 18 prosent i perioden 1985 til 2008 (Hansen, 2013). I undersøkelsen er forekomsten beregnet ut fra om barnet noen gang har hatt astma.
  • En studie fra Rogaland blant barn i alderen 1-13 år viste at antall sykehusinnleggelser på grunn av astma økte fra 1984/85 til 1989/90 (henholdsvis en rate på 20,1 og 33,7 innleggelser per 10 000 barn), men deretter observerte de en nedgang i 2009/2010 (14,4 innleggelser per 10 000 barn) (Mikalsen, 2015). Denne nedgangen i sykehusinnleggelser kan skyldes bedre medisinsk behandling eller en reell nedgang av astmaforekomst.
  • Tall fra samme tidsperiode for andre vestlige land som for eksempel Tyskland, Sverige og USA viser at forekomsten er i ferd med å stabilisere seg, og i enkelte land går den også ned (Zöllner, 2005; Akinbami, 2009; Bjerg, 2010).
  • Resultater fra en undersøkelse i Nord-Norge viser en økning i forekomsten av høysnue fra 17 til 30 prosent i perioden 1985 - 2000, og i forekomsten av atopisk eksem fra 13 til 21 prosent i perioden 1985 – 1995 (Selnes, 2005). Det var ingen ytterligere økning i forekomsten av atopisk eksem fram til år 2000. Det er vanskelig å avgjøre om disse trendene er landsomfattende ettersom tallene er basert på kun én studie.

Allergi

Studier som har sett på utviklingen av allergi over tid:

Det er store internasjonale forskjeller i forekomsten av høysnue og atopisk eksem blant barn og unge i alderen 6-7 år og 12-13 år (Asher, 2006).  Det viser resultater fra ISAAC-studien som inkluderer mange regioner i store deler av verden. Den ble gjennomført i 1992-1998 og gjentatt i 1999-2004.

I løpet av perioden mellom første og andre undersøkelse i ISAAC-studien ble det funnet en svak økning i forekomsten av høysnue på verdensbasis (Asher, 2006). Flere av områdene med høy forekomst ved første undersøkelse hadde imidlertid en lavere forekomst ved neste undersøkelse. For aldersgruppene 6-7 og 12-13 år var det en økning i forekomsten av atopisk eksem ved henholdsvis 84 og 59 prosent av studiesentrene.

Flere rapporter viser til en økende forekomst av matallergi i Europa, men god dokumentasjon mangler (Moneret-Vautrin, 2004; Burney, 2014). 

Økt forekomst av pollenallergi i Europa og spesielt Skandinavia, vil på grunn av klimaendringer kunne forventes å gi en økning i både høysnue og pollen-relatert matallergi (såkalte kryssreaksjoner) (Eriksson, 2004; Madsen, 2005; Nordic Council of Ministers, 2009; D'Amato, 2013). Årsaken til kryssreaksjoner er at allergenene i pollen ligner på proteinene i maten.

Risikofaktorer og muligheter for forebygging

Årsakene til astma og allergiske sykdommer er for det meste ukjente. Derfor finnes det heller ikke forebyggende tiltak for utvikling av disse sykdommene.

Unntak er yrkesrelatert astma og allergi hvor sykdom er forårsaket av faktorer i arbeidsmiljøet. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet for å redusere skadelig eksponering kan være med på å forebygge utvikling av sykdom, samt redusere plagene hos de som allerede har utviklet sykdom.

Arvelig disposisjon er en viktig faktor. Resultater fra tvillingstudier har vist at 65-67 prosent av variasjonen i tendens til å få astma i stor grad kan tilskrives arv (Nystad, 2005). Nyere litteratur tyder på at arveligheten kan skyldes ikke-genetisk arv, som for eksempel arvelige miljøeffekter, og det gir optimisme i forhold til mulighetene for forebygging  (Accordini, 2018).

Miljøfaktorer kan ha betydning for astma og allergiske sykdommer. Endret mikrobiologisk mangfold (bakteriell sammensetning i kroppen), luftveisinfeksjoner tidlig i livet og eksponering for allergener, luftforurensning og miljøkjemikalier er nevnt som mulige årsaker til sykdomsutvikling og/eller forverring av sykdom. Andre mulige risikofaktorer er overvekt og inaktivitet.

Forebygging av plager hos de som er syke

Det er viktig å skille mellom faktorer som kan påvirke utviklingen av sykdom blant de som i utgangspunktet ikke har astma eller allergi, og faktorer som kan gi økte plager hos personer som er rammet.

De som allerede har utviklet sykdom bør:

  • unngå eksponering for det de er allergiske mot
  • unngå eller redusere eksponeringen for faktorer som kan forverre symptomene, slik som infeksjoner, allergener, luftforurensning (røyk, svevestøv, eksos) og miljøkjemikalier

Referanser

Akinbami, L. J., Moorman, J. E., Garbe, P. L., & Sondik, E. J. (2009). Status of childhood asthma in the United States, 1980-2007. Pediatrics, 123 Suppl 3, S131-145.

Allen, K. J., & Koplin, J. J. (2012). The epidemiology of IgE-mediated food allergy and anaphylaxis. Immunology and Allergy Clinics of North America, 32(1), 35-50.

Almqvist, C., Worm, M., Leynaert, B., & working group of, G. A. L. E. N. W. P. G. (2008). Impact of gender on asthma in childhood and adolescence: a GA2LEN review. Allergy, 63(1), 47-57.

Almqvist, C., Pershagen, G., & Wickman, M. (2005). Low socioeconomic status as a risk factor for asthma, rhinitis and sensitization at 4 years in a birth cohort. Clinical and Experimental Allergy, 35(5), 612-618.

Asher, M. I., Montefort, S., Bjorksten, B., Lai, C. K., Strachan, D. P., Weiland, S. K., et al. (2006). Worldwide time trends in the prevalence of symptoms of asthma, allergic rhinoconjunctivitis, and eczema in childhood: ISAAC Phases One and Three repeat multicountry cross-sectional surveys. Lancet, 368(9537), 733-743.

Ballardini, N., Kull, I., Lind, T., Hallner, E., Almqvist, C., Ostblom, E., et al. (2012). Development and comorbidity of eczema, asthma and rhinitis to age 12: data from the BAMSE birth cohort. Allergy, 67(4), 537-544.

Bauchau, V., & Durham, S. R. (2004). Prevalence and rate of diagnosis of allergic rhinitis in Europe. Eur Respir J, 24(5), 758-764.

Ben-Shoshan, M., Harrington, D. W., Soller, L., Fragapane, J., Joseph, L., St Pierre, Y., et al. (2010). A population-based study on peanut, tree nut, fish, shellfish, and sesame allergy prevalence in Canada. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 125(6), 1327-1335.

Bertelsen, R. J., Carlsen, K. C., & Carlsen, K. H. (2010). Rhinitis in children: co-morbidities and phenotypes. Pediatr Allergy Immunol, 21(4 Pt 1), 612-622.

Bjerg, A., Sandstrom, T., Lundback, B., & Ronmark, E. (2010). Time trends in asthma and wheeze in Swedish children 1996-2006: prevalence and risk factors by sex. Allergy, 65(1), 48-55.

Burney, P. G., Potts, J., Kummeling, I., Mills, E. N., Clausen, M., Dubakiene, R., et al. (2014). The prevalence and distribution of food sensitization in European adults. Allergy, 69(3), 365-371.

Chen, W., Mempel, M., Schober, W., Behrendt, H., & Ring, J. (2008). Gender difference, sex hormones, and immediate type hypersensitivity reactions. Allergy, 63(11), 1418-1427.

D'Amato, G., Baena-Cagnani, C. E., Cecchi, L., Annesi-Maesano, I., Nunes, C., Ansotegui, I., et al. (2013). Climate change, air pollution and extreme events leading to increasing prevalence of allergic respiratory diseases. Multidisciplinary Respiratory Medicine, 8(1).

du Prel, X., Kramer, U., Behrendt, H., Ring, J., Oppermann, H., Schikowski, T., et al. (2006). Preschool children's health and its association with parental education and individual living conditions in East and West Germany. BMC Public Health, 6.

Eriksson, N. E., Moller, C., Werner, S., Magnusson, J., Bengtsson, U., & Zolubas, M. (2004). Self-reported food hypersensitivity in Sweden, Denmark, Estonia, Lithuania, and Russia. J Investig Allergol Clin Immunol, 14(1), 70-79.

 

Gupta, R., Sheikh, A., Strachan, D. P., & Anderson, H. R. (2007). Time trends in allergic disorders in the UK. Thorax, 62(1), 91-96.

Hafkamp-de Groen, E., van Rossem, L., de Jongste, J. C., Mohangoo, A. D., Moll, H. A., Jaddoe, V. W. V., et al. (2012). The role of prenatal, perinatal and postnatal factors in the explanation of socioeconomic inequalities in preschool asthma symptoms: the Generation R Study. Journal of Epidemiology and Community Health, 66(11), 1017-1024.

Hammer-Helmich, L., Linneberg, A., Thomsen, S. F., & Glumer, C. (2014). Association between parental socioeconomic position and prevalence of asthma, atopic eczema and hay fever in children. Scand J Public Health, 42(2), 120-127.

Hansen, T. E., Evjenth, B., & Holt, J. (2013). Increasing prevalence of asthma, allergic rhinoconjunctivitis and eczema among schoolchildren: three surveys during the period 1985-2008. Acta Paediatrica, 102(1), 47-52.

Hovland, V., Riiser, A., Mowinckel, P., Carlsen, K.-H., & Lødrup Carlsen, K. C. (2014). Asthma with allergic comorbidities in adolescence is associated with bronchial responsiveness and airways inflammation. Pediatric Allergy and Immunology, 25(4), 351-359.

Kotz, D., Simpson, C. R., & Sheikh, A. (2011). Incidence, prevalence, and trends of general practitioner-recorded diagnosis of peanut allergy in England, 2001 to 2005. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 127(3), 623-U133.

Lang, A., Mowinckel, P., Sachs-Olsen, C., Riiser, A., Lunde, J., Carlsen, K. H., et al. (2010). Asthma severity in childhood, untangling clinical phenotypes. Pediatr Allergy Immunol, 21(6), 945-953.

Lødrup Carlsen, K. C., Håland, G., Devulapalli, C. S., Munthe-Kaas, M., Pettersen, M., Granum, B., et al. (2006). Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy, 61(4), 454-460.

Madsen, C. (2005). Prevalence of food allergy: an overview. Proc Nutr Soc, 64(4), 413-417.

Mikalsen, I. B., Skeiseid, L., Tveit, L. M., Engelsvold, D. H., & Oymar, K. (2015). Decline in admissions for childhood asthma, a 26-year period population-based study. Pediatr Allergy Immunol, 26(8), 750-755.

Moneret-Vautrin, D. A., Kanny, G., Morisset, M., Rance, F., Fardeau, M. F., & Beaudouin, E. (2004). Severe food anaphylaxis: 107 cases registered in 2002 by the Allergy Vigilance Network. European Annals of Allergy and Clinical Immunology, 36(2), 46-51.

Mortz, C. G., Lauritsen, J. M., Bindslev-Jensen, C., & Andersen, K. E. (2001). Prevalence of atopic dermatitis, asthma, allergic rhinitis, and hand and contact dermatitis in adolescents. The Odense Adolescence Cohort Study on Atopic Diseases and Dermatitis. British Journal of Dermatology, 144(3), 523-532.

Namork, E., Faeste, C. K., Stensby, B. A., Egaas, E., & Lovik, M. (2011). Severe allergic reactions to food in Norway: a ten year survey of cases reported to the food allergy register. Int J Environ Res Public Health, 8(8), 3144-3155.

Nordic Council of Ministers. (2009). Signs of Climate Change in Nordic Nature (s. 48).  Hentet fra http://www.norden.org/en/publications/publikationer/2009-551.

Nystad, W., Magnus, P., Roksund, O., Svidal, B., & Hetlevik, O. (1997). The prevalence of respiratory symptoms and asthma among school children in three different areas of Norway. Pediatric Allergy and Immunology, 8(1), 35-40.

Nystad, W., Roysamb, E., Magnus, P., Tambs, K., & Harris, J. R. (2005). A comparison of genetic and environmental variance structures for asthma, hay fever and eczema with symptoms of the same diseases: a study of Norwegian twins. Int J Epidemiol, 34(6), 1302-1309.

Pinart, M., Benet, M., Annesi-Maesano, I., von Berg, A., Berdel, D., Carlsen, K. C., et al. (2014). Comorbidity of eczema, rhinitis, and asthma in IgE-sensitised and non-IgE-sensitised children in MeDALL: a population-based cohort study. Lancet Respir Med, 2(2), 131-140.

Rönmark, E., Bjerg, A., Perzanowski, M., Platts-Mills, T., & Lundback, B. (2009). Major increase in allergic sensitization in schoolchildren from 1996 to 2006 in northern Sweden. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 124(2), 357-363, 363 e351-315.

Sampson, H. A. (2005). Food allergy-accurately identifying clinical reactivity. Allergy, 60 Suppl 79, 19-24.

Selnes, A., Nystad, W., Bolle, R., & Lund, E. (2005). Diverging prevalence trends of atopic disorders in Norwegian children. Results from three cross-sectional studies. Allergy, 60(7), 894-899.

Sicherer, S. H., Munoz-Furlong, A., Godbold, J. H., & Sampson, H. A. (2010). US prevalence of self-reported peanut, tree nut, and sesame allergy: 11-year follow-up. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 125(6), 1322-1326.

Simonsen, A. B., Deleuran, M., Johansen, J. D., & Sommerlund, M. (2011). Contact allergy and allergic contact dermatitis in children - a review of current data. Contact Dermatitis, 65(5), 254-265.

Smidesang, I., Saunes, M., Storro, O., Oien, T., Holmen, T. L., Johnsen, R., et al. (2010). Allergy related disorders among 2-yrs olds in a general population. The PACT Study. Pediatr Allergy Immunol, 21(2 Pt 1), 315-320.

Thyssen, J. P., Linneberg, A., Menne, T., & Johansen, J. D. (2007). The epidemiology of contact allergy in the general population-prevalence and main findings. Contact Dermatitis, 57(5), 287-299.

Trupin, L., Katz, P. P., Balmes, J. R., Chen, H., Yelin, E. H., Omachi, T., et al. (2013). Mediators of the socioeconomic gradient in outcomes of adult asthma and rhinitis. American Journal of Public Health, 103(2), e31-38.

Zöllner, I. K., Weiland, S. K., Piechotowski, I., Gabrio, T., von Mutius, E., Link, B., et al. (2005). No increase in the prevalence of asthma, allergies, and atopic sensitisation among children in Germany: 1992-2001. Thorax, 60(7), 545-548.

Om denne siden

Oppdatert i september 2018 med ny figur 1 og 2, nytt avsnitt om datagrunnlaget og nye forskningspublikasjoner etter 2014. 27.11.2018: Avsnitt om sosioøkonomiske forskjelelr tatt ut. Artikkelen ble første gang publisert i Folkehelserapporten 2014.

Forfattere: Berit Brunstad Granum (leder av skrivegruppen), Wenche NystadEllen NamorkPer Nafstad og Unni Cecilie Nygaard.

Kontakt Send e-post