Få varsel ved oppdateringer av «Risikogrupper og deres pårørende»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Risikogrupper og deres pårørende
Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende
Publisert Oppdatert
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Innhold på denne siden
De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.
Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan i sjeldne tilfeller også få et alvorlig forløp av sykdommen.
Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.
Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket. Disse rådene gjelder for voksne personer 18 år og eldre.
Vaksinasjon mot covid-19
Vaksinasjon er effektivt for å forebygge smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon mot covid-19 er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere.
Per 1. juni 2021 hadde flertallet av personer i risikogruppe blitt vaksinert.
Råd til personer i risikogruppe som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 står nederst på denne siden.
Råd til personer i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
- Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
- Husk god hånd- og hostehygiene. Hold anbefalt avstand til andre både innendørs og utendørs. Se råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet
- Det er bedre å møte andre til ulike aktiviteter utendørs hvor smitterisikoen er lavere, men unngå steder det er trengsel.
- Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
- Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)
- Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no
Tabellen under gir oversikt over rådene for personer i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgåttm covid-19:
| Lett / moderat økt risiko | Moderat / høy risiko |
|
Lev som andre Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene:
|
Lev mer tilbaketrukket Du kan omgås de du bor sammen med som vanlig og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:
Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt. |
| Lett / moderat økt risiko | Moderat / høy risiko |
|
Lev mer tilbaketrukket Du kan omgås de du bor med som vanlig og ha sosial kontakt med andre, hvis du følger rådene i grønn rute, og:
Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt. |
Lev skjermet For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med de du bor med, hvis du følger rådene i gul rute og i tillegg:
Pasienter med risiko for alvorlig forløp av covid-19 kan i særskilte tilfeller sykmeldes. Vurdering av sykemelding for pasienter i risikogruppen finnes på nav.no |
*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeid med FHI. “Stor smittespredning” tilsvarer vanligvis risikonivå 4 og 5. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine (fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.
Vurdering av risiko for personer som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om risiko for alvorlig forløp.
Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.
Råd til personer i risikogruppe som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 står nederst på denne siden.
Grupper med lett / moderat økt risiko
- Alder 65-69 år
- Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:
- kronisk leversykdom
- immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
- diabetes
- kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- demens
- hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- hjerneslag
Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.
Grupper med moderat / høy risiko
- Beboer i sykehjem
- 70 år og eldreα
- Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:
- organtransplantasjon
- immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift).
- nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
- Downs syndrom
- kronisk nyresykdom og nyresvikt
α Det er en eksponentiell (glidende) økning i risiko fra 70 år og oppover. Alder er den viktigste uavhengige risikofaktoren.
*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.
Utdyping av risikogrupper
FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene. Denne vurderingen gjelder for personer ≥ 18 år:
Alder
Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en uavhengig risikofaktor.
En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.
Organtransplantasjon
Flere studier viser at personer som har gjennomgått organtransplantasjon, har betydelig økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Personer som står på venteliste for organtransplantasjon bør fortrinnsvis vaksineres før transplantasjon. Organtransplantasjon skal ikke utsettes pga. vaksinasjon.
Immunsvikt
Dette omfatter alvorlige medfødte eller ervervede immunsvikttilstander som kan medføre betydelig immunsvikt, og er mer alvorlige og sjeldne tilstander enn de autoimmune sykdommene. Personer i denne gruppen kan ha høy risiko for alvorlig forløp av covid-19. Tilstandene omfatter alvorlig kombinert immunsvikt, immunsvikt forbundet med større defekter (for eks. Wiskott-Aldrichs syndrom), vanlig variabel immunsvikt, immunsvikt med overveiende antistoffmangel (for eks. hypogammaglobulinemi) og noen andre typer alvorlige immunsvikttilstander. Gruppen omfatter også HIV-pasienter med lavt CD4-tall som bør vurderes for vaksinasjon av infeksjonsmedisiner. Personer med sigdcelleanemi har også økt risiko for alvorlig forløp.
Kreft
Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) har en økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Aktiv kreftsykdom defineres som kreftsykdom som ikke er radikalbehandlet og antatt kurert. Nylig avsluttet kreftbehandling defineres som avsluttet innenfor de siste 6 måneder.
Ved planlagt oppstart av kreftbehandling, bør det vurderes om pasientene kan vaksineres før oppstart. Vaksinering skal ikke forsinke oppstart av behandling. En stor studie fra England tyder på at personer med blodkreft har en særlig høy risiko de første fem årene etter diagnosen blir stilt.
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
I denne gruppen finner vi personer med cerebral parese (CP), psykisk utviklingshemming, alvorlige muskelsykdommer, ryggmargsbrokk, samt sykdommer som rammer hjernen hos voksne og eldre (f.eks. Parkinson og ALS). Generelt for disse sykdommene gjelder at personene kan ha fysisk immobilitet (for eks. bruk av rullestol) og/eller reduserte lungefunksjon og hostekraft, risiko for at mat eller drikke kommer ned i luftveiene, eller de har en genetisk tilstand som gir økt sykelighet.
Risikoen for alvorlig forløp hos personer med CP avhenger av hvor alvorlig CP de har, jf. teksten i avsnittet over. Lettere grader av CP vil ikke utgjøre noen risiko i seg selv.
Downs syndrom
Flere studier viser at voksne personer med Downs syndrom har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker med alder. Downs syndrom kan gi økt forekomst av autoimmune sykdommer, diabetes, lavt stoffskifte, overvekt, demens og medfødt hjertesykdom. Noen av disse tilstandene kan bidra til alvorlig forløp av covid-19.
Videre kan personer med Downs syndrom ha uhensiktsmessige immunresponser ved covid-19, noe som gir ytterligere økt risiko for alvorlig forløp. Alle personer med Downs syndrom som er 16 år og eldre, er derfor prioritert for vaksinasjon.
Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresykdom gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Dette gjelder særlig personer med betydelig redusert nyrefunksjon. Personer med moderat/alvorlig nyresvikt anses å ha betydelig forhøyet risiko (definert som eGFR < 45).
Kronisk leversykdom
Kronisk leversykdom gir også økt risiko, særlig ved betydelig redusert leverfunksjon.
Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler kan ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det er sannsynligvis medikamentene i seg selv, og ikke den underliggende sykdommen, som gir økt risiko. Immunsupprimerende legemidler inkluderer blant annet TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere, metotreksat, med flere, se Felleskatalogen (www.felleskatalogen.no). Disse medikamentene brukes blant annet mot multippel sklerose (MS), inflammatoriske leddsykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer.
Diabetes
Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Varighet av diabetessykdommen og forekomst av diabetiske senkomplikasjoner ser ut til å øke risikoen. Dårlig blodsukkerkontroll er en risikofaktor for alvorlig forløp, men også diabetespasienter med velregulert blodsukker anbefales vaksinert. Alle personer med diabetes som er 18 år og eldre prioriteres derfor for vaksinasjon.
Kronisk lungesykdom
Det ser ut som risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er økt for personer som har kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma, definert som astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.
Fedme
Personer med fedme har økt risiko for alvorlig forløp, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).
Hjerte- og karsykdom
Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. I studier som justerer for alder og andre risikotilstander, inklusiv annen hjerte- og karsykdom, ser ikke høyt blodtrykk ut til å være en selvstendig risikofaktor for innleggelse eller død av covid-19.
Andre kroniske sykdommer
Flere studier tyder på at demens og hjerneslag er selvstendige risikofaktorer for alvorlig forløp av covid-19.
Beboer i sykehjem
Beboere i sykehjem har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder, skrøpelighet, flere kroniske sykdommer og nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.
Risikogruppene er definert ved hjelp av diagnosekoder som beskrevet i FHIs bakgrunnsnotat til HOD 15. des. 2020, Appendiks 1, s. 58-60:
Barn og ungdom i risikogrupper
Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom, også barn med kroniske sykdommer. Når vaksinasjonsdekningen øker i den voksne befolkningen, vil smitte blant barn og unge bli mindre vanlig fordi det vil være mindre smitte i sirkulasjon. Dette ses allerede i land der de har kommet lengre i vaksinasjonsutrullingen som Storbritannia, USA og Israel.
For barn og ungdom i aldersgruppen 12-17 år kan det være enkelte grupper der det kan være indikasjon for vaksine mot covid-19 når denne blir tilgjengelig. Det er ikke foreløpig åpnet for vaksinasjon av friske barn og ungdom som er nærkontakter til personer i risikogruppene.
For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:
Gravide og ammende
De fleste gravide kvinner får mild sykdom. Gravide med covid-19 som får symptomer, har likevel noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner med covid-19 i samme alder. Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme.
Arbeidstakere i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ved økt smittespredning i samfunnet, kan dette også gjelde dem som har moderat økt risiko. Ved økt smitterisiko i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig.
- Anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren - (helsedirektoratet.no)
Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?
Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.
Hva gjør du hvis du blir syk?
Alle som får symptomer på covid-19 eller som har vært utsatt for smitte bør testes. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.
Generelle råd til pårørende
Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:
- Hold kontakt med personer i risikogruppene.
- Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
- Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
- Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen.
- Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
- Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet og sørg for å bli testet for SARS-CoV-2. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se Hvis du mistenker at du er syk eller smittet med koronaviruset (covid-19)
Råd til personer i risikogrupper som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
Når personer i risikogrupper er vaksinert, vil de i stor grad være beskyttet mot SARS-CoV-2-sykdom og alvorlig sykdomsforløp slik at de kan leve som andre og følge de generelle smittevernrådene. Full effekt av vaksinen inntrer 1 uke etter man er fullvaksinert. Så langt er det vist at beskyttelsen varer i minst et halvt år, men antagelig varer den mye lenger. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser. Siden covid-19-vaksinen hindrer sykdom, vil den også hindre smittespredning.
Vaksinasjon ved ulike sykdommer, se:
Råd om vaksinasjon oppdateres fortløpende, se:
Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med SARS-CoV-2.
Informasjon for befolkningen
Informasjon og råd om koronaviruset: vår temaside og helsenorge.no
Informasjonstelefon for koronaspørsmål: 815 55 015 (hverdager 08-15.30)
Ved behov for akutt helsehjelp, ring fastlegen. Får du ikke kontakt med fastlegen, ring legevakt på 116 117. Ved fare for liv og helse, ring 113.