Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende

De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp av sykdommen.

Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om å ha god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.

Det er i dag liten smittespredning i de fleste kommuner i Norge. Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket.

Råd til risikogrupper

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med liten og stor smittespredning i samfunnet:

^{*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeid med FHI. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine ( fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.}

• Tabellene som illustrasjon - kan lastes ned

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko 

• Alder 66-80 år
• Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer: 
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 kg/m² i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m²)
  • diabetes 
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt 
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) 
  • kronisk leversykdom 
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat / høy risiko:  

• Beboer i sykehjem 
• Alder over 80 år. 
• Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme ((KMI ≥ 30 kg/m²) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m²)
  • diabetes 
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt 
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) 
  • kronisk leversykdom 
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer 
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:  
  • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). 
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS) 
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som gir immunsvikt
  • organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder 

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem 

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Barn og ungdom i risikogrupper

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

• Norsk barnelegeforening
• Råd og informasjon for barn og ungdom

Arbeidstakere i risikogrupper 

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. I dag gjelder dette bare de som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp. Hvis det blir mye smitte i samfunnet, vil dette også gjelde de som har lett økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig. 

•  Anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren - Helsedirektoratet

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til personer i risikogrupper

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres. Se råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
• Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg. 
• Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)
• Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Generelle råd til pårørende 

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.  
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)

Vaksiner

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. 

• Influensavaksine til risikogrupper
• Pneumokokkvaksine til risikogrupper