De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan i sjeldne tilfeller også få et alvorlig forløp av sykdommen.

Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.

Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket. Disse rådene gjelder for voksne personer 18 år og eldre.

Råd til risikogrupper

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres. Se råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer du ikke bor med eller er din faste partner.
• Hold avstand til andre både innendørs og utendørs.
• Det er bedre å møte andre til ulike aktiviteter utendørs hvor smitterisikoen er lavere, men unngå steder det er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset (covid-19)
• Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Tabellen under gir oversikt over rådene for personer i risikogrupper som ikke er vaksinert mot covid-19, i en situasjon med lite og utbredt smittespredning i samfunnet:

^{*Grad av smittespredning i samfunnet: Vurderes av kommunelegen i samarbeid med FHI. “Stor smittespredning” tilsvarer vanligvis risikonivå 4 og 5. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i lokalområder eller kommuner.
“Du definerer selv hvem som er dine (fysisk) nærmeste. Vanligvis er det de du bor med.}

• Tabellene som illustrasjon

Vurdering av risiko for uvaksinerte personer

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Råd til personer i risikogruppe som er fullvaksinert mot covid-19, står nederst på denne siden.

Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med lett / moderat økt risiko 

• Alder 65-79 år
• Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:  
  
  • kronisk leversykdom 
  • immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • diabetes 
  • kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året 
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m² eller høyere
  • demens
  • hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • hjerneslag

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med høy risiko 

• Beboer i sykehjem 
• 80 år og eldre 
• Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:  
  • organtransplantasjon
  • immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift). 
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS, Downs syndrom) 
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt 

*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre. 

Barn og ungdom i risikogrupper

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom, også barn med kroniske sykdommer. Ut fra et føre-var-prinsipp, er det likevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

• Norsk barnelegeforening
• Råd og informasjon for barn og ungdom

Arbeidstakere i risikogrupper 

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ved økt smittespredning i samfunnet, kan dette også gjelde dem som har moderat økt risiko. Ved økt smitterisiko i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig. 

• Anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren - (helsedirektoratet.no)

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Alle som får symptomer på covid-19 eller som har vært utsatt for smitte bør testes. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

• Hva skal du gjøre hvis du er syk eller mistenker at du er smittet med koronavirus?

Generelle råd til pårørende 

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.  
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet og sørg for å bli testet for SARS-CoV-2. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se Hvis du mistenker at du er syk eller smittet med koronaviruset (covid-19)

Vaksiner

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for alvorlig forløp av covid-19.

Råd til vaksinerte personer i risikogrupper

Når personer i risikogrupper er fullvaksinert,vil de i stor grad være beskyttet mot sars-CoV-2 sykdom og alvorlig sykdomsforløp slik at de kan leve mindre tilbaketrukket. Full effekt av vaksinen inntrer omlag 2 uker etter man er fullvaksinert. Foreløpig vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser. Vi vet ennå ikke hvor godt vaksinene hindrer smittespredning.Foreløpig må de vaksinerte derfor følge de generelle smittevernreglene.

Vaksinerte personer i risikogrupper kan følge rådene i “grønn boks” og leve stort sett som andre.

Råd om vaksinasjon vil publiseres fortløpende, se:

• Hvem kan få koronavaksine?
• Koronavaksine - informasjon til befolkningen 

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med SARS-CoV-2. 

• Influensavaksine til risikogrupper
• Pneumokokkvaksine til risikogrupper