Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Gravide og ammende»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Gravide og ammende

Råd og informasjon for gravide og ammende

Publisert Oppdatert

Gravide har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse av covid-19 enn kvinner som ikke er gravide. Men risikoen for den enkelte er svært lav.

Gravide har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse av covid-19 enn kvinner som ikke er gravide. Men risikoen for den enkelte er svært lav.


Innhold på denne siden

Nasjonale og lokale smitteverntiltak

Regjeringen går videre med tredje trinn i gjenåpningsplanen fra 20. juni kl. 12.00. En ny vurdering av om vi kan gå til trinn 4 vil skje i midten av august.

Kommunene kan innføre strengere tiltak lokalt på grunn av smittesituasjonen. Se nettsiden til din kommune for informasjon om lokale tiltak.

Gravide

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner, som for eksempel influensa. Det ser ut til at gravide med covid-19 som får symptomer har større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner i samme alder. Samtidig har unge kvinner veldig lav risiko for alvorlig sykdom av covid-19.

I en stor litteraturgjennomgang om covid-19 hos gravide har studier så langt vist:

  • Det er mulig at en større andel av gravide som blir smittet med covid-19 ikke får symptomer, men det kan også skyldes at friske gravide blir testet i større grad. De vanligste symptomene hos gravide er hoste og tung pust. Det kan se ut til at feber og moderate allmennsymptomer er mindre vanlig enn blant ikke-gravide.
  • Gravide med covid-19 som får symptomer har noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator.
  • Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 er de samme som for andre: underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Se Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende.
  • Noen studier tyder på at risikoen for for tidlig fødsel er noe høyere hvis mor har covid-19. Men det gjelder ikke spontane fødsler, og kan være knyttet til hvordan man har valgt å behandle gravide covid-19 pasienter på ulike steder.
  • Det er ikke vist at covid-19 i svangerskapet øker risiko for spontanabort.
  • Det har vært enkelte tilfeller av smitte fra mor til barn før eller under fødsel, men dette er svært sjeldent. I de tilfellene hvor det har skjedd, har det gått bra med barnet.

I undersøkelsene er forekomst og risiko for alvorlig sykdom hos gravide med covid-19 dels sammenlignet med risikoen hos gravide uten covid-19, dels med risikoen hos ikke-gravide i samme aldergruppe og dels bare observert og beskrevet. Vi understreker at tallene er usikre, bl.a. fordi mange land i stor grad tester gravide for koronavirus uavhengig av symptomer. Noen land har hatt rutiner for å forløse alle gravide med påvist covid-19 med keisersnitt og også på andre områder behandlet dem annerledes enn gravide uten påvist covid-19. Usikkerheten er stor, noe som avspeiler seg i forskernes konklusjoner. 

For å forebygge smitte med det nye koronaviruset hos gravide, gjelder de samme rådene som for befolkningen for øvrig: god håndhygiene og begrens kontakt med andre enn dine nærmeste (hvem som er dine (fysisk) nærmeste bestemmer du selv, men det er vanligvis de du bor med). Du kan diskutere muligheten for hjemmekontor med arbeidsgiver

Hvis noen av dine nærmeste har symptomer på luftveisinfeksjon, bør du begrense samværet med disse hvis det er mulig, og ellers ha god håndhygiene og følge andre grunnleggende smittevernråd.

Svangerskapsoppfølging

Det er anbefalt at all svangerskapsoppfølging skal følge vanlige retningslinjer. Kvinner som har symptomer på luftveisinfeksjon, eller som har påvist covid-19, må kontakte helsetjenesten før avtalte kontroller for å finne ut hvordan disse kan bli gjennomført.

Dersom den gravide er bekymret for egen eller fosterets helse, vil det bli gjennomført ekstra undersøkelser etter vanlige kriterier. Norsk gynekologisk forening har utarbeidet råd om svangerskapsoppfølging for kvinner i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Gravide som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør diskutere med egen lege om det er grunn til å være ekstra forsiktig og om det er behov for å tilrettelegge på arbeidsplassen. Ved økt smitterisiko i samfunnet og ved arbeid hvor man ikke kan ivareta råd om anbefalt avstand til andre, bør omplassering til andre oppgaver vurderes.

Vaksiner

Det er fremdeles lite erfaring med koronavaksinasjon av gravide og ammende. Det er derfor foreløpig ingen generell anbefaling om vaksinering av gravide. Studier hittil tyder på at vaksinasjon er trygt for den gravide og fosteret. Vaksinering av gravide kan derfor overveies der fordelene overgår ulempene. Det er spesielt viktig at gravide som har risiko for alvorlig sykdom på grunn av annen underliggende sykdom/ helsetilstand, vurderer vaksinasjon i samråd med lege når den gravide får tilbud om vaksine. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere vaksinasjon av gravide i geografiske områder med høy smittespredning og som ikke har muligheten til å redusere sin kontakt med andre, selv om den gravide selv ikke har en risikotilstand. Risiko for alvorlig sykdom hos den gravide bør veies opp mot en mulig ukjent risiko ved vaksinering av mor og barn. Eventuell vaksinasjon av gravide bør som hovedregel ikke gjøres i svangerskapets første trimester.   Den gravides partner og andre husstandsmedlemmer kan redusere risiko for smitte til den gravide ved å la seg vaksinere når/dersom de får tilbud om det.

Det er ikke kjent risiko for barnet ved å gi for ikke-levende vaksiner som mRNA-vaksiner og virusvektorvaksiner. Ammende kan vaksineres og kan fortsette å amme.

Hva vet vi om covid-19-vaksinering av gravide?

Svært få vaksiner er benyttet til gravide i større utstrekning. Levende virusvaksiner kan gi viremi hos mor og barn, og er derfor som hovedregel kontraindisert i graviditet. Slik risiko er ikke kjent for andre typer vaksiner. Ikke-levende vaksiner, som mRNA-vaksinene, kan ikke replikere seg, og verken mor eller barnet kan få koronavirusinfeksjon av vaksinen. Dyrestudier av mRNA-vaksinene indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.

Gravide var ikke inkludert i vaksinestudiene, men det er økende erfaring med vaksinering av gravide, spesielt med mRNA-vaksinene i land som USA og Israel. Data fra vaksinerte gravide i USA har ikke vist signaler om skadelige bivirkninger1. Foreløpige, små studier viser at gravide har tilsvarende vaksinerespons som ikke-gravide kvinner2, og at antistoffer overføres til barnet ved vaksinering i tredje trimester3.

FHI har åpnet for vaksinering av gravide der fordelene overgår ulempene, og dette er i tråd med anbefalingene i andre land og produktomtalene fra produsentene. Det er fremdeles viktigst at gravide som er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19 vurderer å vaksinere seg.

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme4. Nordiske studier gjenfinner dette, og har vist økt risiko for kvinner med fedme eller som hadde innvandrerbakgrunn5.

Referanser

  1. Shimabukuro TT, Kim SY, Myers TR, et al. Preliminary Findings of mRNA Covid-19 Vaccine Safety in Pregnant Persons. N Engl J Med. 2021.
  2. Gray KJ, Bordt EA, Atyeo C, et al. COVID-19 vaccine response in pregnant and lactating women: a cohort study. Am J Obstet Gynecol.
  3. Rottenstreich A, Zarbiv G, Oiknine-Djian E, Zigron R, Wolf DG, Porat S. Efficient maternofetal transplacental transfer of anti- SARS-CoV-2 spike antibodies after antenatal SARS-CoV-2 BNT162b2 mRNA vaccination. Clin Infect Dis. 2021.
  4. Allotey J, Stallings E, Bonet M, et al. Clinical manifestations, risk factors, and maternal and perinatal outcomes of coronavirus disease 2019 in pregnancy: living systematic review and meta-analysis. BMJ. 2020;370:m3320.
  5. Engjom H, Aabakke AJ, Klungsøyr K, et al. COVID-19 in pregnancy – characteristics and outcomes of pregnant women admitted to hospital because of SARS-CoV-2 infection in the Nordic countries. medRxiv. 2021:2021.2002.2005.21250672.

 

Hva vet vi om covid-19-vaksinering av ammende?

For de fleste vaksiner foreligger det lite dokumentasjon om overgang til morsmelk. Det er fremdeles få studier på ammende som er vaksinert med koronavaksinene.

Ammende har god immunrespons på vaksinen(1). Når mor vaksineres, vil kunne barnet få antistoff gjennom morsmelken (2-4). Det er fremdeles usikkert i hvor stor grad disse antistoffene vil beskytte barnet mot infeksjon.

To studier fant ikke mRNA i morsmelk (5, 6), mens en ikke-fagfelle vurdert studie som benyttet en enda mer sensitiv metode fant svært begrensede mengder mRNA i morsmelk (4). Det er imidlertid svært lite sannsynlig at selv små mengder vaksine i morsmelken skulle kunne ha noen effekt, da vaksinen ikke inneholder levende virus og eventuelt små rester vil brytes ned i fordøyelsessystemet.

WHO anbefaler ingen restriksjoner i forbindelse med amming. Kvinner som vaksineres bør fortsette å amme.

Collier A-rY, McMahan K, Yu J, Tostanoski LH, Aguayo R, Ansel J, et al. Immunogenicity of COVID-19 mRNA Vaccines in Pregnant and Lactating Women. JAMA. 2021;325(23):2370-80.

Gray KJ, Bordt EA, Atyeo C, Deriso E, Akinwunmi B, Young N, et al. Coronavirus disease 2019 vaccine response in pregnant and lactating women: a cohort study. Am J Obstet Gynecol.

Jakuszko K, Kościelska-Kasprzak K, Żabińska M, Bartoszek D, Poznański P, Rukasz D, et al. Immune Response to Vaccination against COVID-19 in Breastfeeding Health Workers. Vaccines (Basel). 2021;9(6).

Low JM, Gu Y, Ng MSF, Amin Z, Lee LY, Ng YPM, et al. BNT162b2 vaccination induces SARS-CoV-2 specific antibody secretion into human milk with minimal transfer of vaccine mRNA. medRxiv. 2021:2021.04.27.21256151.

Mattar CN, Koh W, Seow Y, Hoon S, Venkatesh A, Dashraath P, et al. Addressing anti-syncytin antibody levels, and fertility and breastfeeding concerns, following BNT162B2 COVID-19 mRNA vaccination. medRxiv. 2021:2021.05.23.21257686.

Golan Y, Prahl M, Cassidy A, Lin CY, Ahituv N, Flaherman VJ, et al. Evaluation of Messenger RNA From COVID-19 BTN162b2 and mRNA-1273 Vaccines in Human Milk. JAMA Pediatr. 2021.

 

Når man er fullvaksinert, er det sannsynlig at man vil ha lavere risiko for å bli syk med covid-19. Siden vaksinene hindrer sykdom vil de også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad. Vaksinerte bør derfor fortsette å følge gjeldende smittevernråd. Fullvaksinasjon er fritatt fra krav om karantene etter reise og nærkontakt.

Vi anbefaler at gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester som også har risikofaktorer, tar sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Helsepersonell som er gravide

Helsepersonell skal bruke anbefalt personlig beskyttelsesutstyr ved mottak og behandling av pasient med mistenkt, sannsynlig eller påvist covid-19.

For helsepersonell som er gravide, er det anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler pasienter med sannsynlig, mistenkt eller påvist covid-19, så langt det er mulig. Dette gjelder også dersom det gravide helsepersonellet er vaksinert i svangerskapet. Gravide som er ferdigvaksinerte før svangerskapet, eller som har gjennomgått covid-19 antas å være beskyttet i minst 6 måneder. Tilrettelegg arbeidet sammen med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefaler vi omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Fødsel og barseltid

Det er foreløpig usikkert om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel. Barn født av mødre med covid-19 og som ble smittet etter fødsel, har hatt milde eller ingen symptomer. Det har vært enkelte studier som kan tyde på at det er mulig at barnet kan smittes før fødsel, selv om dette er svært sjeldent. Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Syke mødre kan smitte sitt nyfødte barn etter fødsel, og skal da følge smittevernråd gitt av helsepersonell.

Fødende kvinner som har fått påvist covid-19 like før fødsel, kan være sammen med sitt nyfødte barn etter fødselen med mindre mor er alvorlig syk, eller barnet er svært prematurt eller sykt.

Sykehus skal tilrettelegge for tilstedeværelse av partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) før og under fødselen, og i barseltiden.

Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere en fødende kvinne med påvist covid-19 og hennes barn, og det nyfødtmedisinske miljøet i Norge har utarbeidet prosedyrer for dette i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Etter hjemreise fra sykehuset er det viktig å huske at nybakte mødre kan være sårbare og trenge støtte fra de rundt, også under koronapandemien. De som kommer på besøk til nyfødte bør være friske og symptomfrie.

Amming

Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk hos kvinner med covid-19-infeksjon der dette er undersøkt. Kvinner med covid-19-infeksjon kan derfor amme som normalt. Dette er også rådet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Informasjon for befolkningen

Informasjon og råd om koronaviruset: vår temaside og helsenorge.no 

Informasjonstelefon for koronaspørsmål: 815 55 015 (hverdager 08-15.30)

Ved behov for akutt helsehjelp, ring fastlegen. Får du ikke kontakt med fastlegen, ring legevakt på 116 117. Ved fare for liv og helse, ring 113.

Historikk

09.07.2021: : Lagt til kollapsboks om kunnskap om vaksinering av ammende.

21.05.2021: Lagt til kollapsboks om kunnskapsgrunnlaget for vaksinering av gravide.

29.04.2021: Oppdatert tekst ut fra ny kunnskap. Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide i områder med høy smittespredning og som ikke har andre underliggende sykdommer.

03.03.2021: Lagt til at enkelte studier kan tyde på at det er mulig at barnet kan smittes før fødsel, selv om dette er sjeldent, samt at partners tilstedeværelse under fødsel og i barselstiden er viktig.

22.01.2021: Endret tekst om vaksiner, og presisert at vaksinerte inntil videre bør følge de samme rådene som andre

23.12.2020: Lagt til informasjon om de nye koronavaksinene. Språklige justeringer.

22.09.2020: Språkvask

18.09.2020: Omtale av ny stor litteraturgjennomgang om covid-19 hos gravide med oppsummering av funn. Studien finnes her: https://www.bmj.com/content/370/bmj.m3320

08.09.2020: Språkvask av artikkel, ikke endret innhold. 

08.06.2020: Oppdatert kunnskapsgrunnlag, fjernet informasjon om SARS og MERS som ikke virker relevant lenger, flyttet og forkortet avsnitt om "Er det noen gravide som har spesiell risiko" til et kulepunkt innledningsvis.

23.3.20: Avsnitt om barn og unge er flyttet fra denne artikkelen til en egen artikkel om barn og unge.

20.3.2020: Lagt inn avsnitt om tilpasning på arbeidsplassen, graviditet og kronisk sykdom/risikogruppe, svangerskapsoppfølging, graviditet blant helsepersonell, amming.

16.3.2020: Lagt til under avsnitt om smittemåte om beregninger for antall hver enkelt smitter videre.