Få varsel ved oppdateringer av «Fakta om koronaviruset og sykdommen»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Fakta om koronaviruset og sykdommen
Oops, noe gikk galt...
... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.
... last inn siden på nytt og prøv igjen.
Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19
Publisert Oppdatert
Koronaviruset SARS-Cov-2 ble oppdaget i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Koronaviruset SARS-Cov-2 ble oppdaget i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.
Om koronaviruset
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus forårsaker lette forkjølelser, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død.
Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble oppdaget i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som òg tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.
Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.
SARS-CoV-2 kommer trolig fra flaggermus og smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr. Det er foreløpig ingen dokumentasjon for at mutasjoner (endringer i arvematerialet) har hatt noen effekt på virusets sykdomsfremkallende egenskaper.
Forskning tyder på at koronavirus (inkludert foreløpig informasjon om SARS-CoV-2) kan overleve på overflater fra få timer til flere dager, avhengig av virusmengde, type overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Eksperimentelle studier om virusoverlevelse på ulike overflater er ikke ensbetydende med evne til å kunne forårsake infeksjon hos mennesker.
Smittemåte
Smitte med SARS-CoV-2, skjer hovedsakelig i nær kontakt (under 1 meter) ved at man eksponeres for dråper fra luftveiene som inneholder virus. Covid-19-syke personer er mest smittsomme i dagene rundt symptomstart. Man kan være smittet av SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre (asymptomatisk smitte). Betydningen av asymptomatisk smitte er fortsatt svært usikker, men sannsynligvis lavere enn fra personer som utvikler symptomer.
Koronaviruset kan overføres fra den sykes luftveier på tre hovedmåter:
- Dråpesmitte: Covid-19-syke personer utskiller dråper og partikler fra munn og nese som inneholder SARS-CoV-2. Dråpene/partiklene kommer i ulike størrelser og mengde avhengig av situasjonen. Mengden øker ved for eksempel trening, synging og hoste/nys. Smitte kan skje når virusholdige dråper og partikler treffer slimhinner i munn, nese og øyne hos mottaker, eller hvis de inhaleres ned i luftveiene. Hvilken betydning de ulike dråpestørrelsene har for smitte, er fortsatt usikkert. Når smitte skjer innenfor 1–2 meter av den smittsomme personen, kalles det dråpesmitte. Studier tyder på at smitterisikoen avtar raskt med økende avstand til den smittsomme, og at smitterisikoen reduseres med 80 prosent dersom man holder en avstand på én meter.
- Kontaktsmitte: Dråper/partikler med smittsomt virus kan overføres fra luftveiene til andre overflater og videre derfra til luftveiene til en annen person. Kontaktsmitte kan foregå både via direkte kontakt med en smittsom person (for eksempel klem, håndhilsning) eller indirekte via kontakt med andre overflater som er blitt forurenset med virus (dørhåndtak, lysbrytere, gelender og lignende).
- Luftsmitte: Smitte av viruset ved spredning av svært små virusholdige dråper/partikler som kommer fra nese og munn til en smittsom person kan holde seg i luften lenge og bevege seg over lengre avstand. Mengden dråper/partikler og virus minker raskt over tid og med økende avstand. For at en person skal bli smittet, må man utsettes for en viss mengde smittsomt virus. For SARS-CoV-2 er denne mengden ukjent, men modelleringsstudier tilsier at mengden smittsomt virus man utsettes for ved avstander over 1–2 meter, sjelden vil være tilstrekkelig til å medføre smitte. I enkelte situasjoner er det likevel mulig at luftsmitte kan skje, og det er rapportert om smittetilfeller der dette kan ha vært smittemåten. Dette skjedde i små rom med dårlig ventilasjon (Inneklima og risiko for smitte av covid-19 - Råd om ventilasjon) Det er ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for SARS-CoV-2, og smittevernråd for helsepersonell er som ved dråpe- og kontaktsmitte. Ved enkelte medisinske prosedyrer som utføres i helsetjenesten, såkalte aerosolgenererende prosedyrer, vurderes det imidlertid at luftsmitte kan ha en betydning. I slike situasjoner anbefaler FHI at helsepersonell benytter ekstra beskyttelsesutstyr.
Hvilke situasjoner innebærer større risiko for smitte?
Det er ikke dokumentert hvor stor andel av de covid-19-syke som er smittet via de ulike smitteveiene, men dråpesmitte antas å være viktigste smittemåte.
Det er dokumentert individuelle forskjeller i hvor mye virus og dråper en person produserer. Noen kan produsere opptil 10–100 ganger mer dråper enn andre. Flere studier tyder på at 10–30 prosent av smittede kan stå for cirka 80 prosent av smitten, og disse omtales ofte som superspredere. Superspredningstilfeller kan oppstå i situasjoner der mange har oppholdt seg sammen med en eller flere smittsomme personer over lengre tid, ofte innendørs i rom med begrenset areal. Begrenset luftvolum og -sirkulasjon øker konsentrasjonen av virusholdige dråper/partikler, i tillegg til dårlig ventilasjon med sjelden luftutskifting i rommet. I tillegg har den/de smittsomme gjerne vært i starten av sin sykdomsfase, da det er høyest virusmengde i dagene rundt symptomstart.
Viruset er påvist i avføring (feces), blod og urin, men det er så langt ikke kjent at noen er smittet ved kontakt med disse kroppsvæskene.
- SARS-CoV-2, MERS-CoV og SARS-CoV og risiko for luftbåren smitte – en hurtigoversikt
- Spredning av -CoV-2 via kontakt- og dråpesmitte, 1. oppdatering – en hurtigoversikt
- Transmission of SARS-CoV-2: implications for infection prevention precautions. 9. juli 2020 (who.int)
- Scientific Brief: SARS-CoV-2 and Potential Airborne Transmission (cdc.gov)
Smitte fra mat, vann og dyr
Det er ingen kjente tilfeller av smitte fra norskprodusert eller importert mat, eller fra vann eller dyr. Flere kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at dette er en usannsynlig smittevei.
Det er påvist enkelte smittetilfeller fra menneske til dyr. Mink og andre arter i mårdyrfamilien ser ut til å være svært mottagelig for smitte, og det har forekommet smitt både menneske-til-mink og mink-til-menneske både i Nederland og Danmark. Det er viktig at personer som er smittet med SARS-CoV-2 og personer i karantene ikke går på jobb som røktere eller dyrepassere, eller har nærkontakt med mink.
Smitte fra dyr ser imidlertid ikke ut til å spille en rolle i selve smittespredningen av viruset.
- Mattilsynets informasjon om covid-19 og dyr (Mattilsynet)
- OPINION of the French Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety (kunnskapsoppsummering fra ANSES OPINION)
- ICMSF opinion on SARS-CoV-2 and its relationship to food safety (kunnskapsoppsummering fra International Comission on Microbiological Specifications for Foods)
- Spørsmål og svar om dyr og koronavirus (Veterinærinstituttet)
- Utbrot av koronavirus (Mattilsynet)
- Questions and Answers on the 2019 Coronavirus Disease (COVID-19) (World Organisation for Animal Health)
- Mink og covid-19 (Mattilsynet)
Når det gjelder bassengbad og bading, vil klorinnholdet i bassengvannet inaktivere både SARS-CoV-2 og andre virus. Nærkontakt mellom personer i garderober og ved bassenget i forbindelse med bading kan likevel forårsake smitte på lik linje med annen nærkontakt.
Hvor smittsomt er koronaviruset?
Beregninger anslår at én person som er smittet med koronaviruset i gjennomsnitt smitter 2–3 andre (2–4), mens én person med influensa smitte 1–2 andre. Sannsynligvis står under 20 prosent av de som er smittet med SARS-CoV-2 for 80 prosent av smitten. Dette tilsier at mange bekreftede syke ikke vil smitte videre, mens et mindretall vil smitte mange. Smittetallet vil trolig være lavere enn 2–3 i Norge både pga. lav befolkningstetthet og pga. iverksatte smitteverntiltak.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager.
Symptom og sykdom
Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall.
Noen kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. De som blir syke, får vanligvis først symptom fra øvre luftveier (vondt i halsen, forkjølelse, lett hoste), i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Magesmerter forekommer, i enkelte tilfelle diaré. Nedsatt smak- og luktesans er karakteristisk for sykdommen.
Sykdomsforløpet varierer mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:
- Mildt forløp. Dette gjelder de fleste sjuke. Symptomene går over i løpet av en til to uker. Disse personene har sjelden behov for behandling fra helsevesenet.
- Moderat forløp: Etter 4–7 dager med milde symptom får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. En del har behov for behandling på sykehus. Røntgenundersøkelse av lungene kan vise forandringer som tyder på virus-lungebetennelse (lungeinfiltrat).
- Alvorlig forløp: Symptomene er de samme som ved moderat forløp, men enkelte har i tillegg behov for intensivbehandling. Symptomene kan vare i 3–6 uker. Som ved andre alvorlige infeksjoner kan en se forskjellige komplikasjoner ved alvorlig covid-19, blant annet lungeskade, hjerte- og karsykdom og koagulasjonsforstyrrelser. (5-8). Dødsfall forekommer blant noen av de som blir alvorlig syke.
Behov for sykehusinnleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.
Det er ingen spesifikk behandling mot sykdommen, men vaksiner er under utvikling.
Meir om symptom ved covid-19
Det ser ut til at SARS-CoV-2 i hovudsak infiserer celler i øvre og nedre luftvegar og gir luftvegsinfeksjon med symptom som hoste, feber og sår hals. Dei fleste som får covid-19 får berre desse symptoma.
Et mindretall går etter noko tid over i en alvorlegare fase med pusteproblem og symptom på systemisk sjukdom som sannsynligvis i hovudsak er drivne av kroppen sin immunreaksjon på infeksjonen. Det er òg gode haldepunkt for at SARS-Cov-2 kan infisere mage-tarmkanalen, og symptom derifrå er relativt hyppig rapportert.
Vi får stadig meir kunnskap om symptom ved covid-19. Mykje av kunnskapen er basert på innlagde pasientar med alvorleg forløp. Desse utgjer rundt 20 prosent av alle som får symptom og speiler sannsynlegvis ikkje det totale symptombildet.
Dei hyppigast rapporterte symptoma ved covid-19 er feber (22-83 %) og hoste (25-70 %) (9). I tillegg er følgande ofte rapportert: muskelverk (7-31 %), fatigue/slappheit (13-20 %), hovudpine (18-43 %), endra smaks- og luktesans (2-54 %), rennande nase (6-28 %), frysningar (2-15 %) og sår hals (6-30 %) (10-13).
Dei milde symptoma er oftare rapporterte der personar med covid-19 er identifiserte ved screening eller oppfølging av nærkontaktar. Derfor er truleg dessa symptoma vanlege ved all covid-19-sjukdom som gir symptom, men dei mildare symptoma kjem ofte i bakgrunnen når ein person har andre, alvorlege symptom.
Tung pust (dyspné) er hyppig rapportert (15-40 %) og er eit teikn på alvorleg sjukdom som ofte krev sjukehusinnlegging. Andelen som får tung pust ser ut til å vere liten dersom ein tar med milde tilfelle i reknestykket (11).
Mage-tarmsymptom som smerter, kvalme/oppkast og diaré er rapportert hos 2-40 % av tilfella. I ein metastudie av 4243 pasientar hadde 17,6 % av pasientane mage-tarmsymptom (14), og dette kan være det første, og i nokre tilfelle det einaste tydelege symptomet på sjukdommen (15, 16).
Nevrologiske symptom utanom hovudverk og endra smak og lukt førekjem. Dei kan inkludere svimmelheit, endra mentalstatus, ataksi og tremor. Tilfelle av iskemisk og hemoragisk hjerneslag, encefalopati og Guillain-Barré er òg kopla til SARS-CoV-2 infeksjon (15, 17, 18).
Det er ikkje gjort sikre funn av viruset i sentralnervesystemet, og mekanismane bak dei nevrologiske symptoma er uklare.
I tillegg er det rapportert symptom frå dei fleste organsystem som: auge (f.eks. konjunktivitt), hud (utslett), hjarte (myokarditt, arytmiar, infarkt) og nyrer (akutt nyreskade) i forbindelse med sjukdommen (9, 15, 19, 20).
Koagulasjonsforstyrringer
Koagulasjonsforstyrringer ser ut til å førekomme ofte hos alvorleg sjuke covid-19-pasientar, men er òg beskrivne hos pasientar med mild sjukdom. Dette kan forklare symptom som blodpropp i lungene (lungeemboli) og djup venetrombose og også nokre av dei nevrologiske og hjartemedisinske symptoma som er beskrivne over. (9, 13-16, 21).
Stille hypoksi
Det er ein auke i talet på rapporter om covid-19 pasientar med hypoksi utan dyspné eller andre symptom på hypoksi. Den kliniske betydinga av dette er foreløpig ukjent, men hyppig måling med oksymeter kan vurderast hos covid-19-pasientar med risiko for alvorleg forløp (for eksempel på sjukeheim). Pasientar med stille hypoksemi bør vurderast av lege for moglege årsaker som lungeemboli.
Symptom på covid-19 hos eldre
Høg alder er den sikraste risikofaktoren for alvorleg sjukdom og død av covid-19.
Eldre pasientar har ofte eit atypisk symptombilde ved mange sjukdommar (22) og dette gjeld òg covid-19 (23, 24). I tillegg til symptom som er nemnde ovanfor, er det ei rekke atypiske symptom som førekjem hos eldre med covid-19, for eksempel delir (akutt innsettande kognitiv svikt og endra emosjonar og åtferd), forvirring (nyoppstått eller forverring), falltendens (nyoppstått eller forverring), slappheit og svakheit (nyoppstått eller forverring), generelt dårlegare funksjonsnivå, vekttap, nedsett matlyst. Spesielt eldre med demens har betydelig auka risiko for delir ved infeksjonar. Desse symptoma kan overskugge andre og meir vanlege symptom på infeksjon, som for eksempel respirasjonsproblem (24).
Grunnen til at eldre oftare presenterer med atypiske symptom, kan vere aldersrelaterte endringar i immunsystemet, at temperaturreguleringa kan vere dårlegare, og at evna til å huske og gjengi symptom kan være svekka. Eldre har òg oftare underliggande kroniske tilstandar som kan påverke symptombildet, for eksempel kan slag og andre nevrologiske sjukdommar svekke hosterefleksen (25).
Derfor bør covid-19 vurderast som differensialdiagnose hos eldre sjølv ved symptom som er atypiske og/eller milde.
Teikn som er ekstra viktige å følge med på i denne gruppa er takypné, takykardi, hypotenson og lavgradig feber (over 37,5 ⁰C).
Det er viktig at vurdering av eldre pasientar blir gjort av personer med kjennskap til det normale funksjonsnivået til pasienten, slik at endringar kan bli oppdaga raskt; her kan både helsepersonell og pårørande vere nyttige. Tidleg diagnose vil sikre best mogleg behandling og hindre smittespreiing, spesielt på sjukehus og sjukeheim.
Symptom hos barn
Barn ser ut til å ha same symptombilde som vaksne, men andelen med alvorleg sjukdom er mykje lågare. Dei fleste får først og fremst symptom på forkjøling, slik som hoste, feber og sår hals, som varer nokre dagar til ei veke. Feber (41-48 %) og hoste (39-48 %) er dei to vanlegaste symptoma. Sår hals blei observert hos 46 % i ein studie. Andre relativt hyppig rapporterte symptom er diaré (7-9 %), kvalme/ oppkast (6 %), slappheit (7,6 %), snørr og rennande nase (7,6 %). Andre sjeldnare symptom inkluderer tett nase, hovudverk, magesmerter og kort pust (26, 27).
Multisystem inflammatorisk sjukdom hos barn (Kawasaki-liknande sjukdom)
I slutten av april 2020 melde britiske helsemyndigheiter om at eit auka antal barn blei lagde inn på intensivavdeling med symptom som likna Kawasaki syndrom. Kawasaki syndrom er ein akutt tilstand med betennelse i blodårar ulike stader i kroppen og rammar vanlegvis barn under 5 år. Tilstanden er kjenneteikna av feber i meir enn 5 dagar, utslett, slimhinneforandringar på leppene og i munnhola, augebetennelse utan puss, hovne lymfeknutar på halsen og hovne/raude hender og føter. Den mest alvorlege komplikasjonen av Kawasaki syndrom er at nokre av barna kan utvikle utposing på hjartet sine kransårer. Det finst ikkje nokon test for å påvise syndromet, og diagnosen blir stilt på bakgrunn av det samansette symptombildet.
- Foreldreinformasjon: Kawasaki (Helsebiblioteket.no)
Kawasaki syndrom er sjeldan. I Noreg blir det årleg påvist hos 10-20 barn under 5 år. Desse barna blir lagde inn på sjukehus på grunn av feber og dårleg allmenntilstand. Kawasaki syndrom er ikkje smittsamt, men blir truleg utløyst av ein infeksjon hos enkelte barn som har ein ukjend genetisk risiko eller sårbarheit. Behandlinga består av å gi immunglobulin (antistoff), betennelsesdempande medisinar og behandling som lettar symptoma. Prognosen er god, og dei fleste blir heilt friske i løpet av 1-2 veker.
Hos barna/ungdommane som har fått Kawasaki-liknande sjukdom under koronautbrotet er koronaviruset påvist hos nokre, men ikkje hos andre. Gjennomsnittsalderen for dei som er blitt sjuke, er høgare enn for vanleg Kawasaki syndrom; no har òg enkelte ungdommar blitt sjuke. Symptombildet er ulikt frå Kawasaki på den måten at det oftare er symptom frå mage-tarmsystemet og unormalt lågt blodtrykk. Pasientane har fått same behandling som ved Kawasaki syndrom. Dei aller fleste er i betring eller er utskrivne frå sjukehus. Samanhengen med koronaviruset er usikker, men både barnelegar, FHI, det europeiske smitteverninstituttet ECDC og Verdens helseorganisasjon (WHO) følger situasjonen nøye.
Den 15. mai gjekk ECDC og WHO ut med kvar sin definisjon av tilstanden, det vil seie kva symptom som til saman kan gi mistanke om dette syndromet. Det finst ikkje nokon test for å påvise denne Kawasaki-liknande tilstanden. Begge skuldast truleg ein overreaksjon i immunsystemet i forbindelse med, eller i etterkant av, ein infeksjon. WHO kallar syndromet “Multisystem inflammatory syndrome in children and adolescents temporally related to COVID-19”, mens ECDC kallar det “Paediatric inflammatory multisystem syndrome temporally associated with SARS-CoV-2 infection”. ECDC og WHO understrekar at covid-19 i all hovudsak gir mild sjukdom hos barn, og at det er svært sjeldan at barn blir alvorleg sjuke av det nye koronaviruset. Det viktigaste rådet til foreldre er det same som alltid: foreldre skal kontakte lege når febersjuke barn har dårleg allmenntilstand og ein er bekymra for barnet sitt, uansett orsak.
ECDC og WHO sine vurderingar finst her:
Senvirkninger etter covid-19
Covid-19 er en ny sykdom, og kunnskap om senvirkninger etter gjennomgått covid-19 er foreløpig lite kjent. Det er igangsatt flere studier om dette både i Norge og i utlandet.
For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom. Det rapporteres midlertidig også om at personer som ellers har hatt et mildt sykdomsforløp kan slite med langvarige symptomer, blant annet utmattelse, hodepine og tung pust (28). Hyppigheten og varigheten av disse symptomene er ukjent (29).
Fra før vet man at personer som blir behandlet for alvorlig lungesvikt på intensivavdeling for andre sykdommer, kan slite med langvarig funksjonsnedsettelse etter utskrivelse fra sykehuset, for eksempel nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon. Ettersom lungesvikt og langvarig intensivbehandling forekommer ved alvorlige forløp av covid-19 vil man kunne forvente lignende følgetilstander hos disse (30).