Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Gravide og ammende»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Gravide og ammende

Råd og informasjon for gravide og ammende

Gravide og ammende anbefales vaksine mot covid-19. Vaksinasjon i svangerskapet vil også beskytte barnet etter fødsel.

Gravide og ammende anbefales vaksine mot covid-19. Vaksinasjon i svangerskapet vil også beskytte barnet etter fødsel.


Innhold på denne siden

Gravide og risiko for alvorlig covid-19

Risiko for alvorlig sykdom blant gravide som blir smittet med koronavirus er lav. Samtidig viser internasjonale studier at gravide har noe høyere sannsynlighet for alvorlig forløp av koronasykdom enn ikke-gravide, og at risikoen er høyest i siste del av svangerskapet. Det kan skyldes at gravide får større belastning på hjerte og lunger etter hvert som barnet i magen vokser, og derfor er mer utsatt for alvorlig forløp hvis de først blir syke.

Hva vet vi om covid-19 og risiko for gravide

I en stor litteraturgjennomgang om covid-19 hos gravide har studier så langt vist:

  • Gravide har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse av covid-19 enn kvinner som ikke er gravide, selv om risikoen for begge grupper er svært lav.
  • Det er mulig at en større andel av gravide som blir smittet med covid-19 ikke får symptomer, men det kan også skyldes at friske gravide blir testet i større grad. De vanligste symptomene hos gravide er hoste og tung pust. Det kan se ut til at feber og moderate allmennsymptomer er mindre vanlig enn blant ikke-gravide.
  • Gravide med covid-19 som får symptomer har noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator.
  • Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 er de samme som for andre: underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Se Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende.
  • Gravide med minoritetsbakgrunn har noe høyere risiko for alvorlig sykdom enn andre gravide.
  • Noen studier tyder på at risikoen for for tidlig fødsel er noe høyere hvis mor har covid-19. Men det gjelder ikke spontane fødsler, og kan være knyttet til hvordan man har valgt å behandle gravide covid-19 pasienter på ulike steder.
  • Det er ikke vist at covid-19 i svangerskapet øker risiko for spontanabort.
  • Det har vært enkelte tilfeller av smitte fra mor til barn før eller under fødsel, men dette er svært sjeldent. I de tilfellene hvor det har skjedd, har det gått bra med barnet.

I undersøkelsene er forekomst og risiko for alvorlig sykdom hos gravide med covid-19 dels sammenlignet med risikoen hos gravide uten covid-19, dels med risikoen hos ikke-gravide i samme aldergruppe og dels bare observert og beskrevet. Vi understreker at tallene er usikre, bl.a. fordi mange land i stor grad tester gravide for koronavirus uavhengig av symptomer. Noen land har hatt rutiner for å forløse alle gravide med påvist covid-19 med keisersnitt og også på andre områder behandlet dem annerledes enn gravide uten påvist covid-19. Usikkerheten er stor, noe som avspeiler seg i forskernes konklusjoner.

Vaksinasjon av gravide

Risikoen for den gravide øker utover i svangerskapet. Vi anbefaler derfor gravide kvinner som er i 2. og 3. trimester vaksinasjon med mRNA-vaksine mot koronavirus. Gravide som tilhører risikogruppene for koronasykdom kan også vaksineres i 1. trimester, fordi risikoen for alvorlig sykdom vil være høyere også i 1. trimester hos de med underliggende sykdom.

Vaksinering i svangerskapet kan beskytte både mor og barn mot å bli syk med covid-19. Kvinner som vaksineres i svangerskapet, vil danne antistoffer mot koronaviruset som så overføres til barnet - særlig i siste del av svangerskapet. Derfor kan vaksinasjon av gravide bidra til å beskytte barnet de første månedene etter fødsel.

Data fra land hvor gravide er vaksinert viser at koronavaksinasjon med ikke-levende vaksiner som mRNA-vaksiner og virusvektorvaksiner ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp, verken for mor eller barnet i magen.

Koronavaksinering kan gis til kvinner som planlegger å bli gravide. Også kvinner som får/planlegger IVF-behandling kan vaksineres. Den gravides partner og andre husstandsmedlemmer kan redusere risiko for smitte til den gravide ved å la seg vaksinere når/dersom de får tilbud om det.

Doseintervall

Kunnskap om vaksinasjon av gravide mot koronasykdom kommer i hovedsak fra land som har vaksinert gravide i mange måneder allerede. Gravide vil få tilbud om to doser med 3-8 ukers intervall med en av de to mRNA-vaksinene som er tilgjengelig i Norge.

mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og Moderna (Spikevax) anses som likestilt med tanke på effekt og sikkerhet for gravide.

Et fleksibelt intervall er viktig slik at de som har kommet langt i svangerskapet har mulighet til å bli fullvaksinert før fødsel, mens for de som starter vaksinasjon tidligere i svangerskapet kan det tillates et lenger intervall. Best beskyttelse får man etter andre vaksinedose. Dersom vaksinasjonsløpet ikke blir fullført i svangerskapet, kan vaksine også gis i barseltiden når kvinnen er i form til det.

Bivirkninger

Det er ikke sett andre bivirkninger etter vaksinasjon hos gravide kvinner sammenlignet med ikke-gravide kvinner på samme alder.

I oppfølgingsstudier av vaksinerte gravide rapporteres det at gravide kan få de samme, vanlige bivirkningene som kvinner i samme alder. Det betyr at de kan få smerter i armen, slapphet, kroppsverk og feber. Bivirkningene er kortvarige og går over i løpet av én til to dager.

Hva vet vi om covid-19-vaksinering av gravide?

Vaksinasjon i svangerskap krever spesielle vurderinger, fordi kvinnen og fosteret er i en sårbar fase i livet. Tidligere har det vært en noe restriktiv holdning til all vaksinasjon i svangerskapet, men de siste tiårene har det tilkommet mer kunnskap om at det både er viktig, gir god effekt, og kan være trygt for mor og foster. Globalt er det vaksinasjonsprogram for gravide mot influensa (WHO anbefaling fra 2005), mot stivkrampe i lav- og mellominntektsland (WHO anbefaling fra 2006) og mot kikhoste (WHO anbefaling fra 2015). I tillegg blir flere andre vaksiner, både inaktiverte og enkelte levende, svekkede vaksiner, anbefalt til gravide dersom de er utsatt for smitte. mRNA-vaksinenene er ikke-levende vaksiner, og kan ikke oppformere (replikere) seg, og verken mor eller barnet kan få koronavirusinfeksjon av vaksinen. Dyrestudier av mRNA-vaksinene indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.

Det er begrenset kunnskap fra produsentene, da gravide ikke ble inkludert i de initiale fase III-studiene som ledet til markedsføringstillatelse. Samtidig er det økende erfaring med vaksinering fra land som tilbyr vaksinering av gravide, spesielt med mRNA-vaksinene. Data fra vaksinerte gravide i USA og Israel har ikke vist signaler om skadelige bivirkninger1,2. Det er heller ikke vist økt risiko for spontanabort, misdannelser eller for tidlig fødsel hos gravide som er vaksinert mot koronaviruset.  

Studier viser også at gravide har tilsvarende vaksinerespons som ikke-gravide kvinner3, og at antistoffer overføres til barnet ved vaksinering i tredje trimester4. Vaksinasjon av gravide vil på denne måten bidra til å beskytte barnet mot covid-19 etter fødsel.

Stadig flere land anbefaler gravide vaksine. Fra 18. august anbefaler FHI at også gravide i Norge blir vaksinert. 

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme5. Nordiske studier gjenfinner dette, og har vist økt risiko for kvinner med fedme eller som hadde innvandrerbakgrunn6. Gravide kvinner med risikofaktorer anbefales vaksine fra første trimester.

Referanser

  1. Shimabukuro TT, Kim SY, Myers TR, et al. Preliminary Findings of mRNA Covid-19 Vaccine Safety in Pregnant Persons. N Engl J Med. 2021.
  2. Goldshtein I, Nevo D, Steinberg DM, et al. Association Between BNT162b2 Vaccination and Incidence of SARS-CoV-2 Infection in Pregnant Women. JAMA. 202
  3. Gray KJ, Bordt EA, Atyeo C, et al. COVID-19 vaccine response in pregnant and lactating women: a cohort study. Am J Obstet Gynecol.
  4. Rottenstreich A, Zarbiv G, Oiknine-Djian E, Zigron R, Wolf DG, Porat S. Efficient maternofetal transplacental transfer of anti- SARS-CoV-2 spike antibodies after antenatal SARS-CoV-2 BNT162b2 mRNA vaccination. Clin Infect Dis. 2021.
  5. Allotey J, Stallings E, Bonet M, et al. Clinical manifestations, risk factors, and maternal and perinatal outcomes of coronavirus disease 2019 in pregnancy: living systematic review and meta-analysis. BMJ. 2020;370:m3320.
  6. Engjom H, Aabakke AJ, Klungsøyr K, et al. COVID-19 in pregnancy – characteristics and outcomes of pregnant women admitted to hospital because of SARS-CoV-2 infection in the Nordic countries. medRxiv. 2021:2021.2002.2005.21250672.

Det er ikke holdepunkt for at koronavaksinene påvirker kvinners fruktbarhet. Det har vært rapportert om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering, men foreløpig vet vi ikke om slike hendelser opptrer hyppigere etter vaksinering enn normalt.

Influensavaksine

Vi anbefaler at alle gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester som også har risikofaktorer, i tillegg tar sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusvaksine.

Forebygge smitte

For å forebygge smitte hos gravide, gjelder de samme rådene som for befolkningen ellers: god håndhygiene og begrens fysisk kontakt med andre enn dine nærmeste (hvem som er dine nærmeste bestemmer du selv, men det er vanligvis de du bor med). Fullvaksinerte anses som godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Uvaksinerte kan diskutere muligheten for hjemmekontor med arbeidsgiver.

Hvis noen av de nærmeste har symptomer på luftveisinfeksjon, bør den gravide begrense samværet med disse hvis det er mulig, og ellers ha god håndhygiene og følge andre grunnleggende smittevernråd.

Helsepersonell som er gravide

Helsepersonell skal bruke anbefalt personlig beskyttelsesutstyr ved mottak og behandling av pasient med mistenkt, sannsynlig eller påvist covid-19 uavhengig av helsepersonells vaksinasjonsstatus, se:

For uvaksinert og delvaksinert helsepersonell som er gravide, er det anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler pasienter med sannsynlig, mistenkt eller påvist covid-19, så langt det er mulig. Fullvaksinert helsepersonell vil ha effektiv beskyttelse gjennom vaksinen og ved at de bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyr, og kan jobbe som vanlig. 

For helsepersonell som er gravide og som i tillegg har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefaler vi omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus. 

Svangerskapsoppfølging

Det er anbefalt at all svangerskapsoppfølging skal følge vanlige retningslinjer. Kvinner som har symptomer på luftveisinfeksjon, eller som har påvist covid-19, må kontakte helsetjenesten før avtalte kontroller for å finne ut hvordan disse kan bli gjennomført.

Dersom den gravide er bekymret for egen eller fosterets helse, vil det bli gjennomført ekstra undersøkelser etter vanlige kriterier. Norsk gynekologisk forening har utarbeidet råd om svangerskapsoppfølging for kvinner i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Uvaksinerte gravide som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør diskutere med egen lege om det er grunn til å være ekstra forsiktig, og om det er behov for å tilrettelegge på arbeidsplassen. Ved økt smitterisiko i samfunnet og ved arbeid hvor man ikke kan ivareta råd om anbefalt avstand til andre, bør omplassering til andre oppgaver vurderes.

Fødsel og barseltid

Det er foreløpig usikkert om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel. Barn født av mødre med covid-19 og som ble smittet etter fødsel, har hatt milde eller ingen symptomer. Det har vært enkelte studier som kan tyde på at det er mulig at barnet kan smittes før fødsel, selv om dette er svært sjeldent. Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Syke mødre kan smitte sitt nyfødte barn etter fødsel, og skal da følge smittevernråd gitt av helsepersonell.

Fødende kvinner som har fått påvist covid-19 like før fødsel, kan være sammen med sitt nyfødte barn etter fødselen med mindre mor er alvorlig syk, eller barnet er svært prematurt eller sykt.

Sykehus skal tilrettelegge for tilstedeværelse av partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) før og under fødselen, og i barseltiden.

Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere en fødende kvinne med påvist covid-19 og hennes barn, og det nyfødtmedisinske miljøet i Norge har utarbeidet prosedyrer for dette i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Etter hjemreise fra sykehuset er det viktig å huske at nybakte mødre kan være sårbare og trenge støtte fra de rundt, også under koronapandemien. De som kommer på besøk til nyfødte, bør være friske og symptomfrie.

Amming

Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk hos kvinner med covid-19-infeksjon der dette er undersøkt. Kvinner med covid-19-infeksjon kan derfor amme som normalt. Dette er også rådet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ammende kan vaksineres.

Hva vet vi om covid-19-vaksinering av ammende?

For de fleste vaksiner foreligger det lite dokumentasjon om overgang til morsmelk. Det er fremdeles få studier på ammende som er vaksinert med koronavaksinene.

Ammende har god immunrespons på vaksinen(1). Når mor vaksineres, vil barnet få overført antistoffer fra mor gjennom morsmelken (2-4). Det er fremdeles usikkert i hvor stor grad disse antistoffene vil beskytte barnet mot infeksjon.

To studier fant ikke mRNA fra vaksinene i morsmelk (5, 6), mens en ikke-fagfelle vurdert studie som benyttet en enda mer sensitiv metode fant svært begrensede mengder mRNA i morsmelk (4). Det er imidlertid svært lite sannsynlig at selv små mengder vaksine i morsmelken skulle kunne ha noen effekt, da vaksinen ikke inneholder levende virus og eventuelt små rester vil brytes ned i fordøyelsessystemet.

WHO anbefaler ingen restriksjoner i forbindelse med amming. Kvinner som vaksineres bør fortsette å amme.

Referanser

  1. Collier A-rY, McMahan K, Yu J, Tostanoski LH, Aguayo R, Ansel J, et al. Immunogenicity of COVID-19 mRNA Vaccines in Pregnant and Lactating Women. JAMA. 2021;325(23):2370-80.
  2. Gray KJ, Bordt EA, Atyeo C, Deriso E, Akinwunmi B, Young N, et al. Coronavirus disease 2019 vaccine response in pregnant and lactating women: a cohort study. Am J Obstet Gynecol.
  3. Jakuszko K, Kościelska-Kasprzak K, Żabińska M, Bartoszek D, Poznański P, Rukasz D, et al. Immune Response to Vaccination against COVID-19 in Breastfeeding Health Workers. Vaccines (Basel). 2021;9(6).
  4. Low JM, Gu Y, Ng MSF, Amin Z, Lee LY, Ng YPM, et al. BNT162b2 vaccination induces SARS-CoV-2 specific antibody secretion into human milk with minimal transfer of vaccine mRNA. medRxiv. 2021:2021.04.27.21256151.
  5. Mattar CN, Koh W, Seow Y, Hoon S, Venkatesh A, Dashraath P, et al. Addressing anti-syncytin antibody levels, and fertility and breastfeeding concerns, following BNT162B2 COVID-19 mRNA vaccination. medRxiv. 2021:2021.05.23.21257686.
  6. Golan Y, Prahl M, Cassidy A, Lin CY, Ahituv N, Flaherman VJ, et al. Evaluation of Messenger RNA From COVID-19 BTN162b2 and mRNA-1273 Vaccines in Human Milk. JAMA Pediatr. 2021.

Informasjon for befolkningen

Informasjon og råd om koronaviruset: vår temaside og helsenorge.no 

Informasjonstelefon for koronaspørsmål: 815 55 015 (hverdager 08-15.30)

Ved behov for akutt helsehjelp, ring fastlegen. Får du ikke kontakt med fastlegen, ring legevakt på 116 117. Ved fare for liv og helse, ring 113.

Historikk

09.09.2021: Ny anbefaling om at helsepersonell som er gravide og i tillegg har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Satt inn lenke til Risikogrupper for alvorlig covid-19.

03.09.2021: Endret rekkefølge på avsnitt og forenklet teksten. Presisert at for uvaksinert og delvaksinert helsepersonell som er gravide, er det anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler pasienter med covid-19, så langt det er mulig.

18.08.2021: Endret tekst ift. At gravide anbefales å vaksinere seg mot covid-19 med mRNA-vaksine. Vaksinering anbefales i 2. og 3. trimester med mindre det er risikofaktorer hos mor eller stor smitterisiko som tilsier vaksinasjon i 1. trimester. Kvinner som planlegger graviditet kan vaksineres.

09.07.2021: : Lagt til kollapsboks om kunnskap om vaksinering av ammende.

21.05.2021: Lagt til kollapsboks om kunnskapsgrunnlaget for vaksinering av gravide.

29.04.2021: Oppdatert tekst ut fra ny kunnskap. Endret råd om vaksinering av gravide til at det kan overveies hvis fordelene overgår ulempene, også for gravide i områder med høy smittespredning og som ikke har andre underliggende sykdommer.

03.03.2021: Lagt til at enkelte studier kan tyde på at det er mulig at barnet kan smittes før fødsel, selv om dette er sjeldent, samt at partners tilstedeværelse under fødsel og i barselstiden er viktig.

22.01.2021: Endret tekst om vaksiner, og presisert at vaksinerte inntil videre bør følge de samme rådene som andre

23.12.2020: Lagt til informasjon om de nye koronavaksinene. Språklige justeringer.

22.09.2020: Språkvask

18.09.2020: Omtale av ny stor litteraturgjennomgang om covid-19 hos gravide med oppsummering av funn. Studien finnes her: https://www.bmj.com/content/370/bmj.m3320

08.09.2020: Språkvask av artikkel, ikke endret innhold. 

08.06.2020: Oppdatert kunnskapsgrunnlag, fjernet informasjon om SARS og MERS som ikke virker relevant lenger, flyttet og forkortet avsnitt om "Er det noen gravide som har spesiell risiko" til et kulepunkt innledningsvis.

23.3.20: Avsnitt om barn og unge er flyttet fra denne artikkelen til en egen artikkel om barn og unge.

20.3.2020: Lagt inn avsnitt om tilpasning på arbeidsplassen, graviditet og kronisk sykdom/risikogruppe, svangerskapsoppfølging, graviditet blant helsepersonell, amming.

16.3.2020: Lagt til under avsnitt om smittemåte om beregninger for antall hver enkelt smitter videre.