Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Alkoholbruk blant ungdom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Alkoholbruk blant ungdom

Alkoholbruk blant ungdom

Hvor høy er forekomsten av alkoholbruk blant mindreårig ungdom her til lands? Hvor ofte drikker de, og hvor vanlig er det at de drikker seg beruset? Hvor utbredt er tenåringsdrikking i Norge sammenliknet med andre europeiske land?

Hvor høy er forekomsten av alkoholbruk blant mindreårig ungdom her til lands? Hvor ofte drikker de, og hvor vanlig er det at de drikker seg beruset? Hvor utbredt er tenåringsdrikking i Norge sammenliknet med andre europeiske land?


Hovedpunkter

  • Den nedadgående trenden i alkoholbruk blant ungdom etter årtusenskiftet har flatet ut i perioden 2015-2019.
  • Om lag 50 % av norske 15-16-åringer har drukket alkohol det siste året, og en av fem svarte at de har vært fulle.
  • Det har vært en nedgang også i antall ganger ungdom oppga å drikke og i antall ganger de hadde drukket mye ved samme drikkesituasjon.
  • Det er generelt små forskjeller i alkoholbruk mellom jenter og gutter.
  • Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15-16-åringer som drikker alkohol lav.

I denne artikkelen benyttes selvrapporterte data fra den den norske delen av «European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD). Undersøkelsen har blitt gjennomført i over 30 europeiske land hvert fjerde år siden 1995, og viser utviklingen i bruk av rusmidler og tobakk blant europeiske 15-16-åringer. Den siste datainnsamlingen ble gjennomført i 2019, og Folkehelseinstituttet (FHI) var ansvarlig for undersøkelsen i Norge der 4235 15-16-åringer deltok. For nærmere beskrivelse av undersøkelsen fra 2019, se artikkelen Datakilder i Alkohol i Norge. Det er tidligere utgitt en rapport med detaljerte resultater fra de norske undersøkelsene, samt beskrivelse av metode, for perioden 1995-2015 (se Bye & Skretting 2017). Resultatene fra 2019 (inkludert trenddata) for alle deltakerlandene i Europa kan leses på ESPADs nettsted.

Utvikling i norsk tenåringsdrikking

Figur 1 illustrerer at andelen norske 15-16-åringer som oppga at de hadde drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager har vært jevnt nedadgående siden årtusenskiftet. Tallene for 2019 indikerer at den nedadgående trenden har flatet noe ut. Andelene som oppga å drikke i 2019 er nokså like andelene i 2015, for alle indikatorene for alkoholbruk (figur 1). Noen gangs bruk er redusert fra 85 prosent i 1999 til 53 prosent i 2019, bruk siste 12 måneder er redusert fra 78 til 45 prosent, og bruk siste 30 dager er redusert fra 55 til 25 prosent i denne 20-årsperioden.

Alkoholbruk

Figur 1. Andel norske 15-16-åringer som oppga å ha drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager, 1995-2019.

Som det fremgår av figur 2 har andelene for alle tre indikatorene for alkoholbruk vært nokså like for gutter og jenter i hele perioden 1995-2019.

Andel gutter og jenter drukket alkohol

Figur 2. Andel gutter og jenter i alderen 15-16 år som oppga å ha drukket alkohol noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager, 1995-2019.

Også i andre ungdomsundersøkelser ser man at den nedgående trenden i alkoholbruk etter årtusenskiftet flater ut. I undersøkelsen om Helsevaner blant skoleelever (HEVAS), fant man en nedgang i alkoholbruk blant 15 åringer frem til 2014, mens det var lite endring mellom 2014 og 2018 (Haug et al., 2020). Resultater fra Ungdata viser det samme (Bakken, 2020), og den nedadgående trenden i alkoholbruk blant ungdom er også funnet i andre europeiske land (ESPAD Group, 2020).

Når det gjelder forklaringer på denne nedadgående trenden i alkoholbruk blant ungdom, har det kommet en rekke publikasjoner som belyser dette. I en gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen undersøker Pape, Rossow og Brunborg (2018) noen mulige forklaringer på den nedadgående trenden i ungdoms alkoholbruk.

Hvor ofte drikker ungdom?

Det har også vært nedgang i andelen 15-16-åringer som oppga hyppig alkoholbruk, det vil si (i) som har drukket minst 40 ganger i livet, (ii) minst 20 ganger de siste 12 måneder, og (iii) minst 6 ganger de siste 30 dagene, i løpet av denne 20-årsperioden (Tabell 1). I 2019 var de respektive andelene 5 %, 4 % og 4 % mot henholdsvis 16 %, 13 % og 8 % i 1999.

Tabell 1. Prosentandel norske 15-16-åringer som hadde drukket minst 40 ganger i livet, minst 20 ganger siste 12 måneder, og minst 6 ganger i løpet av de siste 30 dagene, 1995-2019.

 

 

1995

 

1999

 

2003

 

2007

 

2011

 

2015

 

2019

Totalt 40+ ganger

8

16

15

11

7

5

5

20+ ganger siste år

7

13

12

9

6

4

4

6+ ganger siste mnd.

4

8

8

6

4

3

4

Figur 3 viser utviklingen i antall drikkeepisoder noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager for ungdommene som oppga å ha drukket alkohol noen gang. Også her har det vært en jevn nedgang i perioden 2003-2015 som nå ser ut til å ha flatet ut. Gjennomsnittlig drikkefrekvens for noen gangs bruk var 18 ganger i 1999 og 11 ganger i 2019. Antall drikkeepisoder siste 12 måneder var 10 i 1999 og 7 i 2019. Gjennomsnittet for siste 30 dager har variert mellom 1-2 ganger i hele perioden 1995-2019. Det var ingen markant forskjell mellom gutter og jenter i hvor ofte de oppga å ha drukket. For noen gangs alkoholbruk var gjennomsnittet henholdsvis 12 og 11 drikkeepisoder for gutter og jenter, og for å ha drukket siste 12 måneder var antallet drikkeepisoder henholdsvis 7 og 6 for gutter og jenter (resultatene er ikke gjengitt i figuren).

Gjennomsnittlig antall ganger drukket

Figur 3. Gjennomsnittlig antall ganger drukket noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager, blant de som oppga alkoholbruk noen gang, 1995-2019.

Beruselse og høykonsumsituasjoner

Spørsmålet om beruselse ble endret i 2007. I de foregående undersøkelsesårene ble ungdommene spurt om de hadde vært «full/beruset». I 2007 ble spørsmålet spesifisert til «å ha vært tydelig full/beruset slik at du har sjanglet, har snøvlet når du snakket, har kastet opp eller ikke har husket hva som skjedde». Tabell 2 viser klar nedgang i andelen 15-16-åringer som har vært full/beruset i perioden 2007-2019. Andelen som oppga å ha vært full/beruset noen gang er redusert fra 46 til 23 % i perioden 2007-2019. For siste 12 måneder og siste 30 dager har det vært en nedgang fra henholdsvis 41 til 19 % og 21 til 8%. Andelene gutter og jenter som oppga å ha vært full/beruset er tilnærmet lik i hele perioden. Når det gjelder antall ganger ungdommene oppga å ha vært beruset dreier dette seg i all hovedsak om 1-2 ganger for alle indikatorene i perioden 2007-2019.

Tabell 2. Prosentandel 15-16-åringer som hadde vært full/beruset noen gang, i løpet av de siste 12 månedene, og i løpet av de siste 30 dagene, 2007-2019.

 

 

2007

 

2011

 

2015

 

2019

Noen gang

46

37

25

23

Siste 12 mnd.

41

32

21

19

Siste 30 dager

21

15

9

8


Resultatene fra ESPAD-undersøkelsen som er gjengitt i denne artikkelen stemmer godt overens med resultatene fra Ungdata 2020, der andelen ungdommer på 10. trinn som oppga å ha vært tydelig beruset i løpet av siste år var 24 % for gutter og 25 % for jenter (Bakken, 2020). Til tross for den nedadgående trenden både i andelen som drikker alkohol, og som oppgir å ha vært beruset i aldersgruppen 15-16 år, er det likevel mange unge som drikker alkohol. Særlig i slutten av tenårene er det mange som drikker alkohol. I Ungdata finner man eksempelvis at blant elever som går første år på videregående opplæring, er andelen som oppgir å ha vært beruset noen gang dobbelt så høy som for elever på 10. trinn. Blant elever som går tredje år i videregående opplæring, oppgir 80 % at de har vært beruset siste år (Bakken, 2020).

I ESPAD-undersøkelsen ble det også stilt spørsmål om hvor mange ganger ungdommene eventuelt hadde drukket fem alkoholenheter eller mer (5+) ved samme drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dagene. En alkoholenhet ble definert som en flaske øl, ett glass vin, et lite glass brennevin eller en utblandet drink.

På samme måte som vi har sett for de andre indikatorene for alkoholbruk, har det etter årtusenskiftet vært jevn nedgang også i andelen som oppga at de noen gang hadde drukket 5+ enheter ved samme drikkesituasjon. Andelen som oppga dette gikk ned fra 50 % i 1999 til 16 % i 2019 (figur 4). Andelene for gutter og jenter har vært tilnærmet like i hele denne 20-årsperioden. Gjennomsnittlig frekvens for å drikke 5+ enheter siste 30 dager har vært stabil på rundt 1-2 ganger i hele perioden.

Andel 15-16-åringer som oppga å ha drukket 5+ alkoholenheter

Figur 4. Andel 15-16-åringer som oppga å ha drukket 5+ alkoholenheter ved samme drikkesituasjon i løpet av siste 30 dager, 1995-2019.

Tenåringsdrikking i Norge sammenlignet med andre land

Resultatene fra de siste ESPAD-undersøkelsene viser at norske 15-16-åringer befinner seg i det nedre sjiktet sammenlignet med annen europeisk ungdom, både når det gjelder å ha drukket alkohol noen gang, i løpet av de siste 12 månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Det samme gjelder andelen som oppga å ha vært beruset i løpet av de siste 30 dagene og andelen som oppga å ha drukket 5+ alkoholenheter ved samme drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dagene (tabell 3). Bare ungdom fra Kosovo og Island har lavere andeler for de fem alkoholindikatorene enn norske ungdommer. Det er liten forskjell mellom norske og svenske ungdommer. Ungdom fra Tsjekkia og Danmark utmerker seg ved å ha de høyeste andelene for omtrent samtlige alkoholindikatorer (tabell 3). At Norge kommer godt ut sammenlignet med andre land når det gjelder alkoholbruk blant ungdom, er i samsvar med funnene i WHO-undersøkelsen Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) (Inchley et al., 2020).

Tabell 3. Andel 15-16-åringer i Europa som oppga å ha drukket alkohol noen gang, drukket siste 12 måneder, drukket siste 30 dager, vært beruset siste 30 dager, drukket 5+ enheter på en gang siste 30 dager, 20191 (sortert etter «drukket noen gang») .

Andel 15-16-åringer i Europa som oppga å ha drukket alkohol

Andre landsrepresentative ungdomsundersøkelser i Norge

Ungdata-undersøkelsene gjennomføres årlig av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet blant ungdom på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (se Bakken, 2020).

Helsevaner blant skoleelever (HEVAS), en del av WHO-undersøkelsen Health Behaviour in School-aged Children (HBSC), gjennomføres av Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Undersøkelsen gjentas hvert fjerde år blant elever på 6., 8. og 10. trinn, og den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2018. De norske resultatene kan lastes ned på HEVAS-undersøkelsens nettsted, og de internasjonale rapportene på nettstedet til Health Behaviour in School-Aged Children.

Tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som nå er en del av FHI, har også gjennomført landsrepresentative undersøkelser blant ungdom i alderen 15-20 år i perioden 1990-2008. Resultater fra disse undersøkelsene finnes blant annet her: Rusmidler i Norge 2008 og Vedøy og Skretting, 2009.

Referanser

Bakken, A. (2020). Ungdata 2020. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 16/20. Oslo: NOVA, OsloMet

Bryhni, A. (Red). (2009). Rusmidler I Norge 2008. Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS. Oslo.

Bye, E.K. og Skretting, A. (2017). Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-  2015. Oslo: Folkehelseinstituttet.

ESPAD Group (2020), ESPAD Report 2019: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs, EMCDDA Joint Publications, Publications Office of the European Union, Luxembourg.

Haug, E., Robson-Wold, C., Trond Helland, T., Jåstad, A., Torsheim, T., Fismen, A-S., Wold, B., Samdal, O. (2020).  Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. HEMIL-rapport 2020. Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL Universitetet i Bergen.

Inchley J, Currie D, Budisavljevic S, Torsheim T, Jåstad A, Cosma A et al., (eds) (2020). Spotlight on adolescent health and well-being. Findings from the 2017/2018 Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) survey in Europe and Canada. International report. Volume 1. Key findings. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2020. Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.

Pape, H.,  Rossow, I., Brunborg, G.S. (2018). Adolescents drink less: How, who and why? A review of the recent research literature. Drug and Alcohol Review s. S98-S114. doi: 10.1111/dar.12695

Vedøy, T.F og Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS-rapport (5).