Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Alkoholbruk blant ungdom

Publisert

Drikkefrekvens siste 12 mnd

Hvor høy er forekomsten av alkoholbruk blant mindreårig ungdom her til lands? Hvor ofte drikker de, og hvor vanlig er det at de drikker seg beruset? Hva viser norsk forskning om endringer i de unges alkoholbruk de siste 15-20 årene, og hvor utbredt er tenåringsdrikking i Norge sammenliknet med andre europeiske land?


Hovedpunkter

  • Flertallet av norske ungdommer debuterer med alkohol før fylte 18 år.
  • Halvparten av 15-16 åringene har drukket alkohol det siste året, og en av fire har vært fulle.
  • Forekomsten av tenåringsdrikking er blitt mye lavere siden årtusenskiftet – både i Norge og i mange andre land.
  • Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15-16 åringer som drikker alkohol lav, og de som drikker gjør det sjelden.
  • Når norske tenåringer først drikker, er alkoholinntaket relativt høyt.

Viktige kilder til kunnskap om tenåringsdrikking

To store prosjekter bidrar med oppdatert kunnskap om alkoholbruk blant norsk ungdom:

Ungdata-undersøkelsene gjennomføres fortløpende, og favner elever på alle ungdomsskoler og videregående skoler i kommunene. Den nyeste Ungdata-rapporten bygger på data fra 391 kommuner for perioden 2015-2017 (Bakken 2017).

«European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD) står bak nasjonale undersøkelser av 10. klassinger (15-16 åringer) i nesten alle europeiske land. Undersøkelsene finner sted hvert fjerde år, og Norge deltatt siden 1995. Den siste kartleggingen forgikk i 2015. Det finnes både en rapport med resultatene fra alle ESPAD-landene (Kraus 2016), og en som bare gjelder Norge (Bye & Skretting 2017).

18-årsgrensen og de unges alkoholdebut

I Norge er det ulovlig å selge alkohol til ungdom under 18 år, men det er ikke forbudt for mindreårige å drikke, og de fleste debuterer med alkohol før de har nådd aldersgrensen.

Ungdata-resultater for perioden 2015-2017 viser at drøyt halvparten (55%) av VG2-elevene svarte at de hadde drukket alkohol før fylte 17 år (Bakken 2017).

Blant 15-16 åringene som deltok i ESPAD i 2015, oppga 6 av 10 (59%) at de hadde drukket alkohol noen gang i livet, mens drøyt 1 av 4 (27%) hadde vært fulle (Bye & Skretting 2017).

Alkoholbruk

Figur 1 viser hvor store andeler av 15-16 åringene i ESPAD-undersøkelsene som oppga at de hadde (i) drukket alkohol noen gang i livet, (ii) i løpet av de 12 siste månedene, og (iii) i løpet av de siste 30 dagene, og hvordan disse andelene endret seg fra 1995 til 2015.

Andel 15-16-åringer drukket alkohol

Figur 1: Andel norske 15-16-åringer som oppga å ha drukket alkohol henholdsvis noen gang, siste 12 mnd. og siste 30 dager 1995-2015.(ESPAD-data). Kilde: Bye & Skretting 2017

I 2015 hadde 6 av 10 (59%) drukket noen gang, halvparten (49%) hadde drukket siste år, og 1 av 4 (24%) hadde drukket siste måned. Forekomst-tallene økte fra 1995 til 1999, var omtrent uforandret fra 1999 til 2003, og ble stadig lavere fra 2003 og utover.

Andre ESPAD-resultater viser at også alkoholkonsumet har sunket siden 2003, og at ned­gangen har gjelder alle konsumgrupper – både de tyngste drikkerne, og grupper med lavt til moderat alkohol­inntak (Brunborg, Bye & Rossow 2014).

Forekomsten av hyppig alkoholbruk, det vil si (i) det å ha drukket minst 40 ganger i livet, (ii) minst 20 ganger siste år, og (iii) minst 6 ganger siste måned ble også lavere fra 2003 til 2015 (Tabell 1). I 2015 var de respektive andelene 5%, 4% og 3%.

Tabell 1: Prosentandel norske 15-16-åringer som hadde drukket minst 40 ganger i livet, minst 20 ganger siste 12 måneder, og minst 6 ganger i løpet av den siste måneden, 1995-2015. (ESPAD-data). Kilde: Bye & Skretting 2017

 

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Totalt 40+ ganger

8

16

15

11

7

5

20+ ganger siste år

7

13

12

9

5

4

6+ ganger siste mnd.

4

8

8

6

2

3

Beruselse

Alkoholrelaterte skader og problemer blant ungdom dreier seg i all hovedsak om fyll, og ikke om et langvarig høyt konsum. Ulykker, vold og skader, er sentrale stikkord (Pape og Rossow 2007). Tung alkoholrus medfører også risiko for å bli seksuelt utnyttet, og norsk forskning viser at yngste tenåringsjentene er særlig utsatt (Pape 2014).

De tre siste ESPAD-undersøkelsene kartla forekomsten av det å ha vært så beruset at man sjanglet, snøvlet, kastet opp, eller ikke husket hva som skjedde. Tabell 3 viser hvor stor andel som svarte at de hadde opplevd dette (i) noen gang i livet, (ii)i løpet av de 12 siste månedene, og (iii) i løpet av de 30 siste dagene. Også disse forekomst-tallene har avtatt betydelig i nyere tid, og var på henholdsvis 27%, 23% og 9% i 2015.

Tabell 2: Prosentandel 15-16-åringer som hadde vært fulle noen gang, i løpet av det siste året, og i løpet av den siste måneden. Prosenter, 2007-2015. (ESPAD) Kilde: Bye & Skretting 2017

 

2007

2011

2015

Noen gang

46

36

27

Siste 12 mnd.

41

32

23

Siste 30 dager

21

15

9

Ungdata-undersøkelsene har kartlagt hvor ofte de unge hadde vært «tydelig beruset» det siste året. Svarfordelingen til elever på ungdomskolen og på videregående skole for perioden er gjengitt i Tabell 2.

Tabell 3: Beruselseshyppighet siste år blant elever på ungdomstrinnet (US) og videregående skole (VG) (Ungdata, 2015-2017) Kilde:  Bakken 2017

 

US (13-16 åringer)                         

VG (16-19 åringer)                 

Ingen ganger

88

44

1-5 ganger

 8

24

6-10 ganger

 2

12

11+ ganger

 2

15

Også Ungdata-undersøkelsene har avdekket en nedadgående trend i beruselsesdrikking: I 2011 svarte 17% av jentene og 15% av guttene på ungdomstrinnet at de hadde vært beruset i løpet av det siste året, mot 12% for begge kjønn i 2016 (Bakken 2017).

Tenåringsdrikking i Norge sammenlignet med andre land

ESPAD 2015 viser andelen norske 15-16 åringer som har drukket alkohol det siste året er svært lav i europeisk sammenheng (Kraus 2016). Blant dem som drikker, er dessuten drikkefrekvensen mye lavere i Norge enn i de fleste andre land i Europa. Norske tenåringer skiller seg imidlertid også ut ved å drikke temmelig mye når de først drikker. Resultatene for svenske og finske tenåringer kan beskrives på samme måte. I Danmark, derimot, er det både svært mange 15-16 åringer som drikker, og de drikker både ofte og mye.

Resultater fra studien «Health Behaviour in School-aged Children” (HBSC), som favner 11-15 åringer I USA, Canada og en rekke europeiske land, er også verdt å nevne. Ved kartleggingen i 2010, var forekomsten av ukentlig drikking lavest i Norge, Sverige Finland (2-3%), og høyest i Tsjekkia (20%), Kroatia (16%) og Hellas (14%) (deLooze 2015).

Ellers viser både ESPAD- og HBSC-undersøkelsene, og mange andre studier fra ulike land, at nedgangen i alkoholbruk på 2000-tallet ikke har vært forbeholdt norsk ungdom (Pape mfl. 2018).  I Europa startet nedgangen tidligere og har vært generelt større i nordlige og nord-vestlige deler av kontinentet. Redusert forekomst av tenåringsdrikking siden årtusenskiftet er også blitt avdekket i USA, Canada, Australia, New Zealand, Brasil, Japan og Filippinerne.

Referanser

Bakken, A. Ungdata 2017. NOVA- rapport nr 10/17. Oslo: Nova.

Brunborg G.S., Bye EK, Rossow I. Collectivity of drinking behavior among adolescents: an analysis of the Norwegian ESPAD Data 1995–2011. Nord Stud Alcohol Drugs, 2014. 31: p. 389-400.

Bye Elin K, Skretting A. Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995–2015, Folkehelseinstituttet. Rapport 06.2017. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-851-4.

Clark, T., et al., Health and well‐being of secondary school students in New Zealand: Trends between 2001, 2007 and 2012. Journal of paediatrics and child health, 2013. 49(11): p. 925-934.

de Looze, M., et al., Decreases in adolescent weekly alcohol use in Europe and North America: evidence from 28 countries from 2002 to 2010. The European Journal of Public Health, 2015. 25(suppl 2): p. 69-72.

Kelly, A.B., et al., Parental supply of alcohol to Australian minors: an analysis of six nationally representative surveys spanning 15 years. BMC Public Health, 2016. 16.

Kraus, L., et al., ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. 2016, Publications Office of the European Union.

Pape, H. (2014) Sexual assault while too intoxicated to resist. A general population study of  Norwegian teenage girls. BMC Public Health 406 doi:10.1186/1471-2458-14-406

Pape, H. & Rossow, I. (2007) Farlig fyll. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 7 (1), 113-125.

Pape, H., Rossow, I., & Brunborg, G.S. (2018) Adolescents are drinking less: How, who, and why? A review of the recent research literature. Drug and Alcohol Review, 37 (Suppl 1) S98-S114.