Fakta om morsmelk og miljøgifter

Miljøgifter kan deles opp i flere undergrupper. Vi tar her for oss forbindelser som inneholder klor eller brom (de såkalte halogenerte miljøgiftene). Gruppen omfatter blant annet:

• dioksiner/furaner
• polyklorerte bifenyler (PCB)
• en gruppe bromerte flammehemmere (polybromerte difenyletere, PBDE)
• plantevernmidlene heksaklorbensen (HCB), heksaklorsykloheksan (HCH) og diklordifenyltrikloretan (DDT).

Tabell med detaljer om de ulike stoffene som er målt:

• Oversikt over målte forbindelser (PDF)

Hvordan oppstår miljøgiftene?

Dioksiner/furaner dannes i industrielle prosesser og ved enhver forbrenning hvor klor og karbon er til stede. Også HCB kan dannes ved forbrenning og industriprosesser. De øvrige forbindelsene er kjemikalier som er syntetisert til ulik bruk. Mer bakgrunnsinformasjon finner du her:

• Dioksiner og dl-PCB - faktaark 
• PCB-forbindelser som ikke er dioksinliknende – faktaark      
• Helseskadelige organiske miljøforurensninger (dioksiner, PCB, bromerte og fluorerte forbindelser)  - Kunnskapsbasen miljø og helse
• Flammehemmere (brannreduserende kjemikalier)  - Kunnskapsbasen miljø og helse
• Plantevernmidler (pesticider) - temaside hos European Food Safety Authority (EFSA)

Lovregulering

Stoffene er regulert av  Stockholmkonvensjonen for tungt nedbrytbare (persistente) organiske miljøgifter. Produksjon og bruk er forbudt i de fleste land, og utslipp til miljøet er nå redusert. På grunn av den lange nedbrytningstiden vil stoffene likevel være i miljøet vårt og i mennesker i lang tid framover.

• Stockholmkonvensjonen - temasider (engelsk) 

Hvordan får vi i oss stoffene?

Vi får i oss de organiske miljøgiftene hovedsakelig gjennom mat, i Norge spesielt fra fet fisk og annen sjømat, noe får vi også fra kjøtt og meieriprodukter. I andre land kan andre matvarer eller annen form for eksponering være viktigere. Stoffene brytes veldig sakte ned og lagres i kroppens fettvev, men skilles ut gjennom morsmelk.

Alle stoffene som er nevnt ovenfor, er inkludert i Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt overvåkingsprogram for morsmelk. Norge har deltatt i dette programmet siden det startet i 1985. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Norges veterinærhøgskole vært involvert i gjennomføringen av studiene. Det ble samlet inn morsmelk i 1986, 1993, 2001 og 2005. Morsmelk fra 10-50 førstegangsfødende mødre ble blandet sammen og analysert som én prøve for å få et gjennomsnittsmål for hvert år. I tillegg ble 450 individuelle prøver analysert i 2003-2005 for å se hvordan nivået varierer fra kvinne til kvinne.

Undersøkelser av morsmelk kan gi oss to typer informasjon:

• de gir oss et bilde av hvor mye miljøgifter mennesker har fått i seg over tid, og hvilke endringer som har skjedd
• de gir oss et bilde av hva fosteret og det ammede barnet utsettes for.

Resultatene fra målingene i Norge er presentert nedenfor.

Dioksiner/furaner og dioksinliknende PCB i morsmelk

Fra 1986 til 2005 sank nivået av dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) i morsmelk med nesten 70 prosent, se figur 1.

Figur 1. Tidstrender for miljøgifter i morsmelk 1986-2005 (PDF)

Figur 1. Dioksiner og dioksinliknende PCB i morsmelk 1986-2005. Figur: Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin.

Nedgangen skyldes omfattende tiltak mot utslipp og spredning av dioksiner i miljøet i europeiske land. Endret kjemikaliebruk, regler for avfallsforbrenning og nedlegging av forurensende industri har trolig også spilt en rolle.
Mengden dioksiner og dl-PCB i matvarer og morsmelk regnes ut i såkalte toksiske ekvivalenter (TE, på engelsk TEQ).

• Dioksiner og dl-PCB - faktaark

Plantevernmidler, PCB og bromerte flammehemmere i morsmelk

Konsentrasjonen av andre PCBer (figur 2) og plantevernmidlene DDT, HCH og HCB (figur 3) har sunket med 70 – 90 prosent siden starten av målingene i 1986.

Figur 2. Konsentrasjonen av PCB (sum 6 PCB) i morsmelk 1986-2005. Figur: Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin.

Figur 3. Konsentrasjonen av plantevernmidlene DDT, HCH og HCB i morsmelk 1986-2005. Figur: Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin.

For bromerte flammehemmere (PBDE, figur 4) økte konsentrasjonen i morsmelk fram til rundt år 2000. Nå ser konsentrasjonen ut til å ha stabilisert seg eller til å være på vei til å synke. Tilsvarende tidstrender er observert i andre land i Europa.

Figur 4. Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (sum 7 PBDE) i morsmelk 1986-2005. Figur: Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin.

Morsmelkmålingene tyder på at tiltak som er gjort i industrien og av myndighetene for å redusere tilførselen av disse miljøgiftene til miljøet, har ført til at befolkningen ikke får i seg like mye miljøgifter som tidligere. Dermed synker konsentrasjonen i morsmelk. Endringer i næringsmiddelproduksjonen og endringer i befolkningens kostmønster kan også ha bidratt til nedgangen i nivåene.

• Figur 1. Tidstrender for miljøgifter i morsmelk 1986-2005 (PDF) 

Stor variasjon

I tabell 1 nedenfor ser vi variasjonen fra laveste til høyeste verdi som ble funnet i morsmelkprøvene i 2003-2005. Variasjonene er store og er uttrykk for at kvinners kosthold og lagring av miljøgifter i fettvev varierer mye fra person til person.

Størst forskjell mellom laveste og høyeste måling finner vi for plantevernmidlene DDT og HCH.

Konsentrasjonen av sum DDT varierte fra 2 til 1300 nanogram per gram melkefett (ng/g). Høyeste verdi var altså 650 ganger større enn laveste, men halvparten av mødrene hadde konsentrasjoner i melken under midtverdien på 45. Tilsvarende varierte konsentrasjonen av sum HCH fra 1 til 260 nanogram per gram melkefett (ng/g). De høyeste nivåene av disse stoffene finner vi i morsmelk fra innvandrere som kommer fra land hvor plantevernmidlene fortsatt brukes.

• Spørsmål og svar om morsmelk og mijøgifter

Om faktaarket - morsmelk og miljøgifter

Fakta om morsmelk og miljøgifter er utarbeidet ved Divisjon for miljømedisin i samarbeid med Avdeling for arv og miljø, Divisjon for epidemiologi. Ved Divisjon for miljømedisin har følgende deltatt i arbeidet: forskningssjef Georg Becher,  seniorforsker dr. scient. Cathrine Thomsen og seniorforsker dr. philos. Helle Knutsen, alle ved Avdeling for miljøgifter - kilder og risiko. Ved Divisjon for epidemiologi har Merete Eggesbø, Avdeling for arv og miljø, deltatt. Også andre fagpersoner ved Folkehelseinstituttet har bidratt i arbeidet.

Referanser for faktaark om morsmelk og miljøgifter

• Becher G. et al. “Temporal and spatial trends of PCDDs/PCDFs and PCBs in Norwegian breast milk - results from three rounds of WHO coordinated studies”. Organohalogen Comp 56 (2002) 325-328.
• Becher G. et al. “PCDDs, PCDFs, and PCBs in human milk from different parts of Norway and Lithuania”. J Toxicol Environ Health 46 (1995) 433-148.
• Clench-Aas J. et al. 1988. “Polychlorinated biphenyls (PCBs), dibenzo-p-dioxins (PCDD) and dibenzofurans (PCDF) in human milk from three geographic areas in Norway”. Lillestrøm: Norwegian Institute for Air Research. NILU Report 56/88.
• Eggesbø M. et al. “Levels of hexachlorobenzene (HCB) in breast milk in relation to birth weight in a Norwegian cohort”. Environ Res, 109 (2009) 559-566.
• Fürst P. “Dioxins, polychlorinated biphenyls and other organohalogen compounds in human milk - Levels, correlations, trends and exposure through breastfeeding”. Mol Nutr Food Res 50 (2006) 922-933.
• Norén K.et al. “Certain organochlorine and organobromine contaminants in Swedish human milk in perspective of past 20-30 years”. Chemosphere 40 (2000) 1111-1123.
• Polder A. et al. Levels of chlorinated pesticides and polychlorinated biphenyls in Norwegian breast milk (2002-2006), and factors that may predict the level of contamination”. Sci Tot Environ, 407 (2009) 4584-4590.
• Polder A., Skaare J.U., Skjerve E., Løken K.B., Eggesbø M. Levels of chlorinated pesticides and polychlorinated biphenyls in Norwegian breast milk (2002-2006), and factors that may predict the level of contamination. Sci Total Environ. 2009 Aug 1;407(16):4584-90. doi: 10.1016/j.scitotenv.2009.04.032. Epub 2009 May 19.
• Stigum H. et al. “Dioxin and dioxin-like compounds in breast milk from Norwegian mothers”. Organohalogen Comp 67 (2005)1560-1563.
• Thomsen C.et al. “Determinants of brominated flame retardants in breast milk from a large scale Norwegian study”. Environ Int, Available on-line Oct 2009. doi:10.1016/j.envint.2009.10.002
• Thomsen C., Frøshaug M., Leknes H., Becher G. et al. Brominated flame retardants in breast milk from Norway. Organohalogen Compounds 64, 33-36 (2003)