Dioksiner og dl-PCB

Hovedpunkter

• Dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) er en betegnelse på 29 helseskadelige stoffer som vurderes samlet.
• 90 prosent av dioksiner og dl-PCB som vi får i oss, kommer fra mat, og mest fra fisk og meieriprodukter.
• Noen enkeltmatvarer kan inneholde mye dioksiner: måseegg, den brune innmaten i krabbe, torskelever og stor kveite.
• Dioksiner og dioksinliknende PCB hoper seg opp i kroppen og kan overføres til foster og spedbarn gjennom morsmelken. Derfor er det særlig viktig at unge kvinner og gravide ikke får i seg mer enn tålegrensen.
• For høy eksponering for dioksiner i barndommen kan redusere sædkvaliteten hos menn. Også tannemaljen hos barn og nivå av stoffskiftehormoner hos nyfødte kan påvirkes.
• En tålegrense er fastsatt for å beskytte mot helseskader. I 2018 satte den europeiske mattrygghetsmyndigheten EFSA en ny tålegrense på 2 pg TE/kg kroppsvekt/uke, og denne er betydelig lavere enn den forrige fra 2001. I 2026 ble tålegrensen ytterligere senket, til 0,6 pg TE/kg kroppsvekt/uke.
• I vesteuropeiske land er det totale inntaket av dioksiner og dl-PCB høyere enn tålegrensen .
• Innholdet av dioksiner og dl-PCB i morsmelk er et godt mål på hvor mye vi får i oss. Nivået i morsmelk har gått betydelig ned siden 1980-tallet både i Norge og Europa. 

Definisjoner - dioksin og dl-PCB

Dioksiner og PCB er betegnelsen på en gruppe klorholdige stoffer som lagres i fettvev (har høy fettløselighet), og som har lang nedbrytningstid i naturen.  

Dioksiner og furaner dannes i forbrenningsprosesser der klor og karbon er til stede samtidig. 

• Det fins 210 ulike forbindelser i gruppen dioksiner og furaner.
• Av de 210 forbindelsene er det 17 som er spesielt helseskadelige og tungt nedbrytbare. Disse 17 omtales som dioksiner i dette faktaarket.

PCB er syntetiske organiske forbindelser som inneholder klor. PCB står for polyklorerte bifenyler og fins i 209 ulike former.

PCB er blitt brukt i et utall ulike produkter, og noen eksempler er elektriske transformatorer og kondensatorer, hydrauliske systemer, skjæreoljer, smøremidler, mørteltilsetning, maling, isolerglass og som mykner i plast. I tekniske blandinger er det identifisert omtrent 130 ulike PCB-forbindelser.

• 12 PCB-er har kjemisk sett en flat, dioksinliknende struktur. De har de liknende helseskadelige egenskapene som dioksiner og omtales som dioksinliknende PCB (dl-PCB). 

Helseskader ved dioksiner og dioksinliknende PCB vurderes samlet, se nedenfor. Se eget faktaark for  ikke-dioksinliknende PCB-forbindelser.

Strukturformler

Figur 2 og 3 nedenfor viser polyklorerte dibenso-p-dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibensofuraner (PCDF). De har 1- 8 kloratomer, er nært beslektede organiske stoffer og omtales under fellesbetegnelsen dioksiner. I miljøet finnes det 75 PCDD-er og 135 PCDF-er.

 Figur 2. Strukturformel for polyklorerte dibensofuraner (PCDD).

Figur 3. Strukturformel for polyklorerte dibensofuraner (PCDF).

Figur 4 viser polyklorerte bifenyler (PCB) som har 1-10 kloratomer. En liten gruppe PCB har flat, dioksinliknende struktur og omtales som dioksinliknende PCB (dl-PCB).

 Figur 4. Strukturformel for dl-PCB.  

Hvordan får vi i oss dioksiner og dl-PCB?

Mer enn 90 prosent av dioksiner og dl-PCB som vi får i oss, kommer fra mat. I tillegg kan vi få i oss dioksiner og dl-PCB gjennom forurenset luft, jord og drikkevann. 

Utslipp av dioksiner til luft, vann og jord

Mesteparten av dioksinene dannes gjennom ved- og oljefyring i boliger, avfallsforbrenning og i ulike industrielle prosesser som foregår ved høy temperatur, for eksempel i metallurgisk industri. I tillegg dannes dioksiner ved klorbleking av papirmasse og i produksjon av kjemiske stoffer som inneholder klor.

Der største kildene til dioksinutslipp i Norge er fra diffuse kilder, som fyring i boliger og skips- og båttrafikk, fulgt av industri og stasjonær forbrenning ifølge Miljøstatus Norge.

I lufta er tyngre dioksinene og dl-PCB hovedsakelig bundet til partikler, mens de lettere forbindelsene i større grad er i gassform. Partiklene faller ned, og derfor påvises dioksiner og PCB både i luft, jord, avløp, slam og sedimenter på bunnen av fjorder, vann og vassdrag.

I lufta kan dioksiner transporteres over store avstander. I Norge er nedfallet fra utenlandske kilder litt større enn nasjonale kilder.  

I Norge har utslippene av dioksiner til luft fra industri blitt svært mye lavere siden 1990-tallet. Bakgrunnen er endringer i industriprosesser, ny renseteknologi for avgasser samt nedleggelse av enkelte forurensende bedrifter. Se Miljøstatus Norge: Dioksiner

Lang nedbrytningstid

Dioksiner i miljøet brytes ned av sollys. Vanligvis tar det måneder og år, blant annet fordi dioksiner fins på mørke partikler og i bunnsedimenter og jord hvor sollyset ikke kommer til. I praksis er nedbrytningen i bunnsedimenter så liten at den ikke er målbar. Derfor finnes det fortsatt mye dioksin i miljøet fra tidligere utslipp.

I dyr og mennesker hoper dioksiner og dl-PCB seg opp i fettvev og lever, og også her er nedbrytningstiden lang.

Dioksinet TCDD har en halveringstid på cirka 7 år i mennesker.

Høyest konsentrasjon finner man i dyr som står høyest i næringskjeden, for eksempel sjøfugler og isbjørn.

Helseskader av dioksiner og dl-PCB i mat

De mengdene dioksiner og dl-PCB som vi får i oss gjennom mat, gir ingen akutt giftvirkning. Først og fremst er det opphoping av små mengder dioksiner og dl-PCB i kroppen over mange år som kan gi helseskader. 

Befolkningsstudier viser at den mest følsomme effekten (den effekten som oppstår ved lavest mengde dioksin i kroppen) er redusert sædkvalitet hos menn som ble eksponert i barndommen.

Ved noe høyere eksponering kan dioksiner forstyrre dannelsen av tannemalje hos barn og dermed gjøre tennene mer utsatt for tannråte.

Eksponering under graviditeten kan gi økt nivå av stoffskiftehormonet TSH (tyreoideastimulerende hormon) hos nyfødte. Det er også vist at det blir født lavere antall gutter i forhold til jenter når far har hatt høy eksponering. Det er ikke fastslått ved hvilken eksponering risikoen for dette øker.

Når drektige rotter utsettes for dioksiner, ser man effekter i avkommet. De effektene man ser ved lavest dioksinnivå, er redusert spermieproduksjon, forsinket pubertetsutvikling hos hanner, endringer i beinvekst og forandringer i leveren. Mange andre effekter er sett ved høyere doser, inkludert effekter på tannutvikling (EFSA 2018, EFSA 2026).

Når det gjelder kreft, klassifiseres dioksiner som kreftframkallende fordi de stimulerer vekst av celler som har fått en genskade som kan føre til kreft. Dioksin skader ikke genene direkte.

Ved svært høy eksponering via ulykker eller yrkeseksponering, utviklet noen av de berørte et utslett som kalles klorakne (EFSA 2018).

Skadeevne måles i toksiske ekvivalenter TE

Helseskader av dioksiner og dioksinliknende PCB vurderes samlet.

De ulike forbindelsene har ulik skadeevne og har derfor fått en vektingsfaktor, såkalt toksisk ekvivalensfaktor (TEF).

Det mest skadelige dioksinet er TCDD som har TEF = 1. Andre dioksiner har TEF mellom 1 og 0,0003. TEF-verdiene for dl-PCB varierer mellom 0,5 og 0,00003. 

Total mengde dioksiner i en prøve, for eksempel en matvareprøve, uttrykkes i toksiske ekvivalenter (TE; engelsk TEQ).

Når innholdet av 17 dioksiner og 12 dl-PCB skal beregnes i en matvare, går man fram slik: Først måles konsentrasjonen av hvert dioksin og dl-PCB i prøven. Deretter multipliseres mengden av hvert enkelt stoff som er funnet, med den tilhørende TEF-verdien. Da får man mengden av hvert stoff målt i TE. Til slutt summeres alle TE-verdiene, og en får fram total mengde TE i prøven.

TEF-verdiene fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2005 har vært i bruk i Norge og EU siden 2008. Før det ble WHOs TEF-verdier fra 1998 benyttet. WHO reviderte TEF-verdiene i 2022 (DeVito 2022). Flere av dioksinene fikk endret TEF-faktorer, mens noen ble høyere ble andre lavere (Tabell 1). Beregninger i noen datasett viste at det totale TEQ-nivåer i mat og morsmelk ble lavere med de nye enn med de gamle TEF-verdiene.

Hvor mye tåler vi?

Tålegrensen er den mengden dioksiner og dl-PCB som et menneske kan innta hver uke gjennom hele livet uten helserisiko, på engelsk tolerable weekly intake; TWI.

Tålegrensen for dioksiner og dl-PCB oppgis i pikogram TE per kilo kroppsvekt per uke (pg TE/kg kroppsvekt/uke). 1pg (pikogram) = 0,000 000 000 001 gram

Den europeiske myndigheten for mattrygghet (European Food Safety Authority, EFSA) fastsatte i 2018 tålegrense på  2 pg TE/kg kroppsvekt per uke (WHO-2005-TEF). Grunnlaget inkluderte befolkningsstudier som viste sammenheng mellom blodnivå av dioksiner i gutter og redusert sædkvalitet da de ble voksne (EFSA 2018). EFSA pekte på usikkerhet knyttet til TEF-faktorene, og at det trengtes oppdatering av dem. 

I 2026 oppdaterte EFSA risikovurderingen fra 2018 (EFSA, 2018) på grunn av endringen i WHO-TEF faktorene.

• Den nye tålegrensen for sum av dioksiner og dl-PCB er nå 0,6 pg TE/kg kroppsvekt peruke (WHO-2022-TEF).  
• Inntak som er lavere enn 0,6 pg TE/kg kroppsvekt per uke, er ikke forbundet med økt risiko for redusert sædkvalitet og andre kjente helseskader av dioksiner og dl-PCB. 

Eksponering for dioksiner og dl-PCB med nye TEF-verdier i Europa

EFSAs beregnede eksponering for dioksiner og dl-PCB i Europa ved bruk av WHO-2022-TEF varierte på tvers av aldersgrupper fra 1,7 til 16 pg TE per kg kroppsvekt per uke ved gjennomsnittlig eksponering, mens høy eksponering (95-prosentil) varierte fra 4.0 til 33 pg TE per kg kroppsvekt per uke. 

I følge EFSA var eksponeringen 27 - 35 % lavere med WHO-2024-TEF enn med WHO-2005-TEF. Fisk og fiskeprodukter og melk og meieriprodukter bidro mest til eksponeringen.

Det er ikke gjort eksponeringsvurderinger med WHO-2024-TEF for Norge.

Helserisiko i befolkningen

Eksponering som er lavere enn TWI vil forebygge at kvinner i fertil alder bygger opp nivåer av dioksiner og dl-PCB i kroppen som kan føre til en eksponering i fosterlivet og via amming som er forbundet med helsebekymringer for barnet. TWI kan likevel ikke brukes for spedbarn, og det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne spedbarns eksponering med TWI.

Basert på EFSA (2026) var gjennomsnittlig eksponering fra mat 3 til 12 ganger høyere enn TWI hos ungdom, voksne, eldre og svært eldre (laveste LB–høyeste UB). For høyt eksponerte (95-prosentil) var overskridelsen 6 til 30 ganger. For småbarn og andre barn var den gjennomsnittlige eksponeringen fra mat 6 til 27 ganger høyere enn TWI, og ved 95-prosentil var den 11 til 55 ganger høyere.

EFSA påpekte at overskridelsen av TWI for småbarn og andre barn gir grunn til bekymring for utviklingseffekter. For voksne kan andre effekter enn utviklingseffekter skje ved høyere mengder av dioksiner og dl-PCB enn det som sees i Europa i dag. Det var ikke mulig for EFSA å fastslå ved hvilke eksponeringsnivåer slike effekter kan gi grunn til bekymring for helse. Det ble samtidig understreket at det ved dagens overskridelse av TWI ikke finnes holdepunkter for slike effekter hos voksne.

Grenseverdier i matvarer og dyrefôr

Som et virkemiddel for å redusere eksponeringsnivåene har EU-kommisjonen satt grenseverdier for hvor mye dioksiner og dl-PCB ulike matvarer kan inneholde. Disse grenseverdiene er ikke å betrakte som grenser for helseskader, fordi kommisjonen ved fastsettelsen også har tatt andre hensyn. Grenseverdiene gjelder per september 2026 ved bruk av WHO-2005-TEF.

• Forordning 2023/915 med grenseverdier for forurensninger i matvarer, viser verdier for dioksiner og PCB-er.

Generelt ligger innholdet i norsk mat langt under EUs grenseverdier for omsetning (ML; maximum limit). Det er opp til EU-kommisjonen (på EU-nivå) og Mattilsynet (på nasjonalt nivå) å iverksette tiltak og gi råd for å redusere eksponeringen ytterligere.

• Dioxins and PCBs - artikkel fra den europeiske matvaremyndigheten EFSA
• EU-kommisjonen - nettside om "Food contaminants"

Forurensninger i fôr vil hope seg opp i dyr. Som et annet virkemiddel for å holde innholdet i maten lav har EU også satt maksimumsgrenser for dioksiner og dl-PCB i dyre- og fiskefôr.

• Direktiv med grenseverdier for dyrefôr (pdf) - Europaparlamentet.

Dioksiner og dl-PCB i norsk kosthold

Det er ikke gjort eksponeringsvurderinger med WHO-2024-TEF for Norge. Det finnes tidligere eksponeringsberegninger med WHO-2005-TEF, sist gjort av Vitenskapskomiteen for mat og miljø i 2022 (VKM 2022). Eksponeringen i Norge var da på samme nivå som i Europa, og det er grunn til å forvente en liknende nedgang som i Europa ved bruk av WHO-2024-TEF.

Fisk og annen sjømat bidrar med ca. halvparten av eksponeringen for dioksiner og dl-PCB hos voksne (VKM 2022, se figur 1).  

Figur 1.:Bidrag fra ulike matvaregrupper til gjennomsnittlig eksponering for dioksiner og dl-PCB fra mat (Figur 3.3.2 fra VKM, 2022).  

Dersom man ikke spiser spesielle matvarer med særlig høyt dioksinnivå vil fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret være de viktigste kildene for dioksiner og dl-PCB i norsk kosthold. Mager fiskefilet som sei, torsk og hyse inneholder svært små mengder dioksiner og dl-PCB. 

Hos personer som spiser mye fisk, er det beregnet at fisk og fiskeprodukter utgjør omtrent tre-firedeler av det totale inntaket av dioksin og dl-PCB fra kostholdet (Kvalem, 2009). 

Andre betydelige kilder til dioksiner og dl-PCB i kosten er melk, meieriprodukter og kjøtt (VKM 2022)

Advarsler mot spesielle matvarer

I noen områder av landet har Mattilsynet gitt råd om å begrense inntaket eller la være å spise fisk og skalldyr fordi lokale utslipp har forurenset disse matvarene. 

I tillegg er det for en rekke geografiske områder gitt kostholdsråd knyttet til andre miljøforurensninger enn dioksiner og dl-PCB. På Mattilsynets nettsider finnes en oversikt over områder der Mattilsynet har gitt kostholdsråd.

I tabell 2 nedenfor finner du mer informasjon om enkeltmatvarer som har vært spesielt i søkelyset med tanke på høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. Du kan redusere eksponeringen ved å begrense mengdene og hvor ofte du spiser de matvarene som inneholder mest dioksiner og dl-PCB.

Internasjonalt

Inntaket av dioksiner og dl-PCB er om lag det samme i alle de nordiske landene. Morsmelkanalyser tyder på at eksponeringen er svært varierende internasjonalt, og at den varierer med forurensing av maten. Studier fra andre land viser i likhet med studier fra Norge en nedgang i mengden av dioksiner og dl-PCB i land der det er satt inn tiltak for å redusere forurensningen.

De høyeste konsentrasjonene i mennesker finnes blant inuitter som lever på tradisjonelt vis i arktiske strøk. For disse befolkningsgruppene er sel og hval viktige matvarer. Sel og hval har høye konsentrasjoner av dioksiner og dl-PCB.

Overvåking og folkehelsetiltak

Miljødirektoratet overvåker utslipp og forekomst av dioksiner i miljøet. Mattilsynet overvåker på samme måte forekomst av dioksiner og dl-PCB i mat og vurderer kostholdsråd fortløpende. Havforskningsinstituttet i Bergen overvåker sjøfisk og skalldyr.

Det viktigste tiltaket for å redusere eksponering av dioksiner og dl-PCB er å hindre nye utslipp av disse stoffene til miljøet. Slike tiltak kreves i flere internasjonale avtaler som Norge har undertegnet.

Overvåking og forskning ved Folkehelseinstituttet

Dioksininnholdet i morsmelk er en indikator på befolkningens eksponering for dioksiner. Folkehelseinstituttet har tidligere gjennomført analyser av morsmelk. Resultatene ble rapportert til Verdens helseorganisasjon.

Se faktaark om morsmelk og miljøgifter.

Gjennom Fisk- og viltundersøkelsen har Folkehelseinstituttet kartlagt tungt nedbrytbare stoffer i blodprøver fra personer som spiser mye fisk og annen sjømat. Resultatene viser at de som spiser mye torskelever, krabbeinnmat og måseegg har høyere PCB- og dioksinverdier i blodet enn gjennomsnittet (Kvalem, 2009; Knutsen, 2011). 

Instituttet har også beregnet inntak av dioksiner og dl-PCB blant gravide som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Disse resultatene inngår i studier av sammenhengen mellom miljøgifteksponering i svangerskapet og barns utvikling (Caspersen, 2013; Caspersen 2016 a,b; Papadopoulou, 2013). 

Forskningsresultatene inngikk som del av kunnskapsgrunnlaget i EFSAs risikovurdering av dioksiner og dl-PCB fra 2018.