Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om PFOS og PFOA

PFOS og PFOA tilhører en stor gruppe fluorholdige stoffer som er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes "overalt".

PFOS og PFOA inngår i produksjonen av blant annet skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum.  Stoffene slippes ut i naturen og gjenfinnes i vann og 
matvarer. Illustrasjoner: Colourbox.com
PFOS og PFOA inngår i produksjonen av blant annet skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum. Stoffene slippes ut i naturen og gjenfinnes i vann og matvarer. Illustrasjoner: Colourbox.com

Hopp til innhold

PFOS og PFOA brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige. Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, fastsatte i 2018 nye midlertidige tålegrenser for PFOS og PFOA (EFSA, 2018). 

PFOS og PFOA uttales pefos og pefoa, med trykk på første stavelse.

Hva er PFOS og PFOA?

PFOS og PFOA  tilhører en stor gruppe fluorholdige stoffer som kalles per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS-er).

PFOS er forkortelse for perfluoroktylsulfonat og PFOA for perfluoroktansyre.

PFOS og PFOA er bare to av rundt 4500 ulike PFAS-er, men PFOS og PFOA er de to PFAS-ene som er best undersøkt, og som det derfor er mest kunnskap om. Begge stoffene er veldig tungt nedbrytbare i miljøet og også i mennesker.

kjemisk struktur PFOA
Strukturformel for PFOA. Illustrasjon: FHI.
kjemisk struktur PFOS
Strukturformel for PFOS. Illustrasjon: FHI.

Figur 1Strukturformel for PFOA (øverst) og PFOS (nederst).

Historie og bruk

PFAS-er har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk og enkelte typer skismurning.

Det produseres ikke PFAS-er i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter.

PFOS og PFOA er vidt spredt i miljøet, og dyr på toppen av næringskjeden har generelt høyere nivåer av disse stoffene i kroppen enn dyr som er lengre ned i næringskjeden.

Hvordan får vi i oss PFOS og PFOA?

  • De fleste av oss får mest PFOS og PFOA gjennom maten vi spiser og det vi drikker.
  • Foster får overført stoffene via navlestrengen. Morsmelk er den største kilden til PFOS og PFOA for barn som ammes.
  • Vi får også i oss stoffene fra luften inne og ute, gjennom inntak av støv, og også noe gjennom berøring av overflater eller produkter som inneholder PFAS-er.
  • I spesielle områder i verden hvor det er høye konsentrasjoner av disse stoffene i drikkevann, er vann den viktigste kilden. 

Hvor mye får vi i oss fra mat og drikke?

Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, publiserte i 2018 en oppdatert risikovurdering av PFOS og PFOA (EFSA, 2018). I forbindelse med denne vurderingen beregnet de hvor store mengder av disse stoffene vi europeere får i oss fra mat og drikke. Grunnlaget er 35 ulike europeiske kostholdsundersøkelser. 

PFOS: Generelt får vi i oss mest fra fisk og annen sjømat, etterfulgt av kjøtt og kjøttprodukter, og egg og eggprodukter. Beregnet gjennomsnittsinntak varierte fra 1,3 til 21 ng/kg kroppsvekt per uke. Norske kostholdsstudier var ikke med i EFSAs beregninger. To norske studier fra 2008 og 2014 viste at medianinntaket var på henholdsvis 4,3 og 1,5 ng/kg kroppsvekt per uke (Haug, 2011; Papadopoulou, 2017).

Medianen er midtverdien og betyr at halvparten hadde høyere og halvparten lavere inntak enn denne verdien.

ng = nanogram. 1 ng = 0,000000001 gram (10-9 gram).

PFOA: Generelt får vi i oss mest fra melk og melkeprodukter (usikkert estimat på grunn av få prøver), drikkevann, fisk og fiskeprodukter. Beregnet gjennomsnittsinntak varierte fra 1,5 til 18 ng/kg kroppsvekt per uke. Norske kostholdsstudier var ikke med i EFSAs beregninger. To norske undersøkelser fra 2008 og 2014 viser medianinntak på henholdsvis 1,8 og 2,0 ng/kg kroppsvekt per uke (Haug, 2011; Papadopoulou, 2017).

Hvor mye PFOS og PFOA har vi i kroppen?

PFOS og PFOA kan måles i blodprøver. Fordi disse stoffene finnes nesten overalt, har så og si alle mennesker PFOS og PFOA i blodet. På grunn av at stoffene brytes langsomt ned, tar det lang tid før de skilles ut av kroppen. Den mengden vi har av PFOS og PFOA i blodet, gjenspeiler derfor hvor mye vi har fått i oss av disse stoffene i løpet av lang tid, gjennom flere år.

I den nye risikovurderingen fra EFSA (2018) ble data på blodkonsentrasjoner fra en lang rekke europeiske undersøkelser sammenstilt. Hos voksne generelt var PFOS-nivået høyere enn PFOA-nivået.

  • Mediankonsentrasjonene i blodserumet til voksne var 7,7 ng/mL for PFOS og 1,9 ng/mL for PFOA. Medianen er midtverdien og betyr at halvparten hadde mer og halvparten mindre enn denne verdien.
  • I barn var median­konsentrasjonene 3,2 ng/mL for PFOS, og 3,3 ng/mL for PFOA.

Flere norske undersøkelser var med i den europeiske sammenstillingen, og blodkonsentrasjonene var på samme nivå som i de andre europeiske undersøkelsene.

Utvikling over tid

De norske dataene viser også at blodkonsentrasjonene gradvis har blitt lavere de siste 15 årene (se figur 2), noe som stemmer godt overens med det som er observert i andre land.

kurve diagram
Konsentrasjonen av PFOS og PFOA i blod. Verdier fra utvalgte norske undersøkelser. Illustrasjon: FHI.

Figur 2Trenddiagram for konsentrasjoner av PFOS og PFOA i blod. Verdier fra utvalgte norske undersøkelser (Haug, 2009; Haug, 2011; Poothong, 2017).

Mulige helseeffekter av PFOS og PFOA

Mange befolkningsstudier har funnet sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risikofaktorer for sykdom. EFSA konkluderte i sin vurdering (2018) med at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom PFOS- og PFOA-eksponering og økte kolesterolnivåer hos voksne. Det er knyttet usikkerhet til denne konklusjonen fordi sammenhengen også kan være påvirket av individuelle forskjeller i utskillelse og reopptak av gallesyrer. Dette kan påvirke både kolesterolnivået og nivået av PFOS og PFOA i blodet.

Leverfunksjonen kan også påvirkes, det er vist ved at økende PFOS- og PFOA-eksponering gir økning i blodnivåene av leverenzymet alanin transferase (ALT). Slik økning i ALT er et tegn på at leveren er belastet.

Hos barn viser befolkningsstudier at PFOS og muligens også PFOA kan påvirke hvor godt vaksiner virker.  Det er dessuten også studier som tyder på at PFOS- og PFOA-eksponering gir økt risiko for infeksjoner. 

Det ser ut til at høye PFOS- og PFOA-nivåer hos mor i svangerskapet kan gi noe lavere fødselsvekt hos barn, men denne reduksjonen er liten og foreløpig av uklar helsemessig betydning.   

En lang rekke andre helseeffekter er undersøkt i befolkningsstudier. EFSA (2018) fant at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner om andre årsakssammenhenger enn de som er beskrevet ovenfor.

Tålegrenser for PFOS og PFOA

Tålegrenser er den eksponeringen man kan ha gjennom hele livet uten å risikere helseskader. EFSA fastsatte i 2018 nye midlertidige tålegrenser, som er det samme som tolerable inntak. De nye tålegrensene er midlertidige. Årsaken til dette er uavklarte spørsmål i vurderingen og fordi EFSA i løpet av 2019 vil vurdere å innføre samlede tålegrenser for flere PFAS-er. Les mer om prosessen i pressemelding fra EFSA 13. desember 2018.

Tålegrensene for PFOS og PFOA er satt per uke, for å ta hensyn til at stoffene hoper seg opp i kroppen over tid. Tålegrenser eller tolerabelt inntak per uke forkortes til TWI; tolerable weekly intake.

For PFOS er midlertidig tålegrense 13 og for PFOA 6 ng/kg kroppsvekt per uke. Disse inntakene skal være trygge for alle grupper i befolkningen, også sårbare grupper som fostre og barn som ammes (EFSA, 2018). 

De nye midlertidige tålegrensene er vesentlig lavere enn de gamle som ble fastsatt av EFSA i 2008. De var 150 ng/kg kroppsvekt per dag for PFOS og 1500 ng/kg kroppsvekt per dag for PFOA (EFSA, 2008).

Overskridelse av tålegrenser for PFOS og PFOA

Da EFSA beregnet inntaket av PFOS og PFOA fra kostholdsundersøkelser i Europa, fant de at gjennomsnittsverdiene varierte mye. I flere av undersøkelsene var gjennomsnittsinntakene høyere enn tålegrensene.

Gjennomsnittsinntakene av PFOS og PFOA fra mat i to norske studier fra 2008 og 2014 er mellom halvparten og en tidel av de nye tålegrensene. De deltakerne i de norske undersøkelsene som fikk i seg mest, hadde inntak som var på samme nivå som tålegrensene (Haug, 2011; Papadopoulou, 2017)

Dette betyr at de fleste nordmenn får i seg mindre PFOS og PFOA enn tålegrensene, men noen grupper i befolkningen kan få i seg mer.

Hvem får i seg mest PFOS og PFOA?

De som spiser fisk og skalldyr: En tidligere norsk undersøkelse viste at de som spiste mest fisk og skalldyr, fikk i seg størst mengde PFOS og PFOA (Haug, 2010). De som spiste mest fisk, hadde også de høyeste konsentrasjonene av disse stoffene i blodet. 

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har utført en nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold. VKM kom til at helsegevinsten av å spise fisk opptil 3-4 ganger per uke er større enn risikoen knyttet til miljøgifter i fisken. VKM konkluderte med at det gir helsegevinster å spise fisk i en mengde fra 1-2 måltider per uke og opptil 3-4 måltider per uke. Forbruk utover dette gir ikke ytterligere helsegevinst (VKM, 2014).

Barn som ammes får i seg betydelig mer PFOS og PFOA per kilo kroppsvekt enn de fleste voksne, og for disse barna er morsmelk den viktigste kilden til disse stoffene. EFSA har tatt hensyn til dette ved fastsettelse av de nye tålegrensene slik at også barn som ammes er beskyttet mot helseskader dersom inntaket hos mor er under tålegrensene.

Skismørere: Studier fra både Norge og Sverige har vist at profesjonelle skismørere fikk i seg betydelig mer PFOA enn normalbefolkningen, fordi skismørerne brukte skismøring som inneholdt blant annet PFOA, og de arbeidet uten tilstrekkelig verneutstyr.

Det samme vil også være tilfelle for ikke-profesjonelle som smører ski med tilsvarende skismøring og ikke beskytter seg med verneutstyr. Du kan lese mer om dette i nyhetsartikkel: Skismøring med fluor - amatører like utsatt som profesjonelle (FHI, 2017; Freberg, 2010). 

Hvordan kan man redusere inntaket av PFOS og PFOA?

Det er vanskelig på egen hånd å redusere inntak av PFOS og PFOA, spesielt fordi de fleste av oss får i oss mest PFOS og PFOA fra mat, og det er mange typer mat som inneholder disse stoffene. Det kan bli aktuelt at myndighetene i EU- og EØS-landene innfører ytterligere nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere eksponeringen for disse stoffene, i tillegg til de tiltakene som allerede er innført.

Regelverk

PFOS: I EU har det siden 2008 vært forbud mot bruk av PFOS og enkelte stoffer som kan omdannes til PFOS. Gjennom Stockholm-konvensjonen er det også et internasjonalt forbud mot bruk av PFOS.

PFOA: Fra 2014 har PFOA og enkelte stoffer som kan omdannes til PFOA, vært forbudt i Norge. Fra juli 2020 trer et tilsvarende forbud i kraft i hele EU. Det nye forbudet omfatter flere stoffer og har en lavere grenseverdi enn dagens norske grenseverdi.

Både for PFOS og PFOA er det noen unntak fra forbudene, og det er også satt en grense for hvilket innhold det kan være av disse stoffene uten at de omfattes av forbudene. Det forsøkes stadig å begrense unntakene, og for PFOA vil den nye grenseverdien i EU være betydelig lavere enn forbudet som gjelder i Norge i dag.

Forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet er involvert i mange forskningsprosjekter på fluorholdige stoffer som kommer under betegnelsen PFAS-er. I studiene undersøker vi hvordan og i hvor stor grad vi eksponeres for PFAS-er. Vi ser også på sammenhengen mellom eksponering og forskjellige helseeffekter.

Flere av prosjektene benytter data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Den norske Morsmelkstudien (HUMIS). Pågående PFAS prosjekter er:

Referanser

EFSA (2018). Risk of human health related to the presence of perfluorooctane sulfonic acid and perfluorooctanoic acid in food (pdf) EFSA Panel on the contaminants in the food chain (CONTAM). EFSA Journal;16(12):5194.

EFSA (2008). Perfluorooctane sulfonate (PFOS), perfluorooctanoic acid (PFOA) and their salts Scientific Opinion of the Panel on Contaminants in the Food chain. The EFSA Journal. 653, 1-131.

FHI; Folkehelseinstituttet, rapport 2017: Innånding av støvpartikler ved bruk av fluorholdige skismøringsprodukter.

Freberg BI, Haug LS, Olsen R, Daae HL, Hersson M, Thomsen C, Thorud S, Becher G, Molander P, Ellingsen DG. (2010). Occupational exposure to airborne perfluorinated compounds during professional ski waxing. Environ Sci Technol. 44, 7723-7728.

Haug LS, Thomsen C, Becher G. (2009). Time trends and the influence of age and gender on serum concentrations of perfluorinated compounds in archived human samples. Environ Sci Technol. 43, 2131-2136.

Haug LS, Thomsen C, Brantsæter AL, Kvalem HE, Haugen M, Becher G, Alexander J, Meltzer HM and Knutsen HK. (2010). Diet and particularly seafood are major sources of perfluorinated compounds in humans. Environ. Int. 36, 772-778. 

Haug LS, Huber S, Becher G and Thomsen C. (2011). Characterisation of human exposure pathways to perfluorinated compounds - comparing exposure estimates with biomarkers of exposure. Environ. Int. 37, 687-693. 

Papadopoulou E, Poothong S, Koekkoek J, Lucattini L, Padilla-Sánchez JA, Haugen M, Herzke D, Valdersnes S, Maage A, Cousins IT, Leonards PEG, Haug LS.(2017). Estimating human exposure to perfluoroalkyl acids via solid food and drinks: Implementation and comparison of different dietary assessment methods. Environ Res. 158, 269-276.

Poothong S, Thomsen C, Padilla-Sanchez JA, Papadopoulou E, Haug LS. (2017) Distribution of Novel and Well-Known Poly- and Perfluoroalkyl Substances (PFASs) in Human Serum, Plasma, and Whole Blood. Environ Sci Technol. 51(22):13388-13396.

VKM; Vitenskapskomiteen for mat og miljø. (2014). Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold - en oppdatering  

Om denne siden

Faktaarket om PFOS og PFOA er utarbeidet av seniorforsker dr philos. Line Småstuen Haug, seniorforsker dr philos. Helle Knutsen og avdelingsdirektør dr. scient. Cathrine Thomsen, avdeling for miljøeksponering- og epidemiologi. Redigering: Hanna Hånes, avdeling for kommunikasjon.