Ved åpen brenning av organisk materiale som ved brenning av halm og hageavfall vil man få ufullstendig forbrenning på grunn av lav temperatur, og dermed få dannet veldig mye mer av organiske forbindelser enn ved høye temperaturer. Røyk fra slik forbrenning spres ofte på bakkenivå og kan, avhengig av omfang, topografi og vindforhold, gi  betydelige bidrag til forurensningen i nærmiljøet. Det dannes mye karbonmonoksid, svevestøv, flyktige og ikke- flyktige PAH-komponenter og en rekke andre forbindelser. Mange av disse komponentene kan i avgrensede områder foreligge i høye konsentrasjoner.

Mulige akutte helseeffekter

Røyk fra bråtebrenning kan virke irriterende på slimhinner i øyne og luftveier.  Astmatikere er spesielt utsatt, og vil kunne få pustebesvær eller akutte astmaanfall. Flere PAH-komponenter er kreftframkallende, men risikoen er vanskelig å beregne og er svært liten siden det her er snakk om kortidseksponering, og det er den samlede PAH-eksponeringen over mange år som er avgjørende for kreftutvikling.

Tiltak

Fra en helse- og forurensningsmessig vinkel er brenning av bråte uheldig og bør derfor ikke forekomme nær bebyggelse, og spesielt ikke i tettbygde strøk. Bråtebrenning er forbudt i enkelte kommuner.