Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om koffein og koffeinholdige drikker

Kaffe-, guarana- og tebusken inneholder svært mye koffein og benyttes derfor til produksjon av koffeinholdige drikker som kaffe, te, cola og såkalte energidrikker. Det er risiko for at barn og unge får i seg for mye koffein hvis de har høyt inntak av energidrikker.

jente studerer med en energidrikke ved siden av seg
Illustrasjonsfoto: FHI

Koffein er et stoff som finnes naturlig i en rekke planter. Den kjemiske navnet er trimetyl-xantin. Grunnstrukturen i koffein er 2,6-dioxypurin.

Koffein finnes også i noen legemidler som brukes mot smerter og migrene.

Historie

Kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet. I begynnelsen var dette en dyr drikk for de velstående. På 1800-tallet ble det etter hvert vanlig å drikke kaffe. 

Tyske og franske forskere oppdaget koffein i kaffebønner på 1820-tallet. Rundt 1900 ble koffein beskrevet kjemisk.

Koffein i mat og drikke

Kaffe-, guarana- og tebusken inneholder svært høye konsentrasjoner og benyttes derfor til produksjon av koffeinholdige drikker som kaffe, te, cola og såkalte energidrikker.

Innholdet i en kaffekopp avhenger av hvordan den lages og hvor lang trekketiden er. Tabellen under gir tilnærmede tall for koffeininnhold i kaffe sammenliknet med innhold i te, leskedrikker og energidrikker.

Koffeininnhold i drikker (Kilde: Mattilsynet)
 

per dl

kommentar

Koke- og filterkaffe

50-60 mg

100-120 mg per kaffekrus (2 dl)

"Energidrikker"

ca 32 mg

ca 160 mg per 500 ml (halv liter)

Espresso

ca 120 mg

ca 240 mg ved 2 kopper à 1 dl

Te

ca 26 mg per dl

ca 52 mg per tekopp (2 dl)

Cola og enkelte andre leskedrikker

ca 15 mg

ca 75 mg per flaske (500 ml)  

Øvre grense for koffein i drikker

Koffein kan tilsettes i drikker og andre matvarer enten som "aroma" eller som "aktiv ingrediens med fysiologisk effekt". To ulike forskrifter regulerer hva som gjelder:

  • Når koffein tilsettes som aroma, for eksempel i cola og andre leskedrikker, er øvre grense for tilsetting 150 mg per liter. Dette reguleres av aromaforskriften.
  • Når koffein tilsettes som aktiv ingrediens med fysiologisk effekt, for eksempel i sportsdrikker, må drikken merkes med "høyt koffeininnhold" dersom innholdet er over 150 mg per liter. I tillegg skal mengden koffein per 100 ml oppgis. Dette reguleres av merkeforskriften.

I praksis betyr dette at sportsdrikker og andre drikker til spesielle formål kan inneholde mer koffein enn 150 mg per liter. Men drikken må da merkes med at den har høyt koffeininnhold og innholdet må oppgis. Drikker som ikke er merket med "høyt koffeininnhold, kan inneholde like under 150 mg per liter.

I våre naboland og det meste av Europa er den øvre grensen for koffein i drikker 320 mg per liter.

Energidrikker som selges i Norge kan ha lavere koffeininnhold enn energidrikker som selges i andre europeiske land. Dersom man er vant til en viss mengde "norsk energidrikk", og bytter til samme mengde "energidrikk" som er kjøp i utlandet, kan man få symptomer på høyt koffeininntak. Les mer om symptomer på høyt koffeininntak nedenfor. 

Det er ikke fastsatt et akseptabelt daglig inntak (ADI) eller et øvre tolerabelt inntaksnivå for koffein internasjonalt, trolig fordi inntak av koffeinholdige drikker har vært ansett som en del av kostholdet.

Hvor mye koffein får vi i oss daglig?

Voksne: Ifølge landsomfattende undersøkelser (Norkost 1997) drikker nordmenn mellom 18 og 79 år i snitt 4,5 dl kaffe og 2 dl te daglig. Dette tilsvarer cirka 500 mg koffein daglig i gjennomsnitt. Menn drikker mer kaffe enn kvinner, mens kvinnene drikker noe mer te enn menn.

Barn og unge: Koffeinholdige leskedrikker er hovedkilden til koffein blant barn og ungdom. Koffein finnes også i enkelte typer godteri.

Beregninger utført i 2008 viser at i nordiske land får omtrent halvparten av nordiske 4-6 åringer i seg mindre koffein fra slike drikker enn den mengden som kan skape toleranseutvikling. Men ti prosent av barna med høyest konsum av koffeinholdige drikker får i seg mer koffein enn det som er terskelen for toleranseutvikling og abstinenssymptomer (les om dette nedenfor).

Beregningene viser videre at mange nordiske tenåringer får i seg så mye koffeinholdige leskedrikker at de kan få toleranseutvikling og abstinenssymptomer. Om lag 20 prosent får i seg så mye koffeinholdige leskedrikker at det kan gi symptomer som nervøsitet og anspenthet (cirka 2,5 mg per kg kroppsvekt per dag). I tillegg til inntaket fra leskedrikker kommer inntak fra kaffe, te og sjokolade.

Blant de nordiske tenåringene er det tenåringene på Island som drikker mest leskedrikker, og som dermed får i seg mest koffein.

Virkninger av koffein

Koffein stimulerer sentralnervesystemet, som igjen påvirker mange funksjoner i kroppen. Man får økt puls, kan få problemer med å sovne om kvelden og urinproduksjonen øker. Koffein øker også produksjonen av magesaft.

De fleste voksne inntar koffeinholdige drikker for smaken og den oppkvikkende effektens skyld, og nesten alle tåler moderate mengder daglig uten å få helseproblemer. Men søvnforstyrrelser kan oppstå også ved lave doser, særlig hos personer som ikke er vant til å drikke kaffe.

Dersom vi inntar koffein daglig over tid, får vi fysisk toleranseutvikling. Det betyr at kroppen venner seg til koffein, og  vi må drikke mer kaffe for å få samme oppkvikkende virkning som første dag vi drakk kaffe. Toleranseutvikling fører også til fysiske abstinenssymptomer dersom vi brått slutter med kaffe og annet koffeininntak. Et typisk abstinenssymptom er hodepine.

Koffeinholdige «energidrikker» og leskedrikker inneholder ofte også mye sukker, som i seg selv kan ha følger for helsa.

Koffeinforgiftning

Høye doser kan gi koffeinforgiftning. Tidlige symptomer på akutt forgiftning kan oppstå allerede ved 500 - 600 mg koffein per dag, tilsvarende 5 - 6 kopper kaffe. Symptomene er hodepine, kvalme, magekramper, rastløshet, rask puls, ujevn hjerterytme og nedsatt blodtrykk. Koffein øker nyrenes utskillelse av salter og vann.

Dødelig dose koffein er cirka 8 - 10 gram per dag, som tilsvarer cirka 60 - 100 kopper kaffe.

Høyt innhold av koffein i de såkalte energidrikkene er satt i forbindelse med at ungdom har falt i koma. Det er registrert dødsfall hos ungdom som har drukket store mengder energidrikker kombinert med alkohol. Vi vet ikke om disse alvorlige episodene skyldes høyt inntak av koffein, alkohol eller en kombinasjon.

Akutt alvorlig sykdom med sykehusinnleggelse har forekommet i Norge blant ungdom som har drukket mye energidrikker i løpet av ett døgn.

Barn tåler koffein dårligere enn voksne

Det er grunn til å tro at særlig små barn tåler koffeinholdige drikker dårligere enn voksne. Opptil ett års alder er koffeinomsetningen i kroppen meget langsom, det betyr at det tar tid før koffeinet er skilt ut av kroppen. Eldre barn kan ha litt høyere hastighet enn voksne. Det er store individuelle variasjoner både blant barn og ungdom med hensyn til hvordan man reagerer på koffein, og hvor raskt koffeinet blir omsatt og skilt ut av kroppen.

I en rapport fra 2009 uttaler Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) at barn og unge kan få i seg for mye koffein fra energidrikker. Det kan heller ikke utelukkes at tenåringer med lav toleranse for koffein også kan få negative helseeffekter hvis de drikker mye energidrikker.

Tenåringer med høyt koffeininntak kan få symptomer

Mange nordiske barn og tenåringer har et inntak av koffein som kan føre til toleranseutvikling og abstinenssymptomer. De tenåringene som har høyest konsum av leskedrikker kan også få i seg så mye koffein at de får symptomer som nervøsitet og anspenthet.

I løpet av de siste tiårene har konsumet av koffeinholdige drikker, spesielt coladrikker og såkalte ”energidrikker”, økt betydelig.

Hos voksne er det generelt akseptert å ha et koffeininntak som kan forbindes med toleranseutvikling og abstinenssymptomer. Slike effekter av koffein er ikke ønskelig hos barn under 12 år.

En prosjektgruppe nedsatt av Nordisk råd vurderte at ungdoms inntak av koffein fra drikker var bekymringsfullt (2008).

Gravide tåler koffein dårligere

Halveringstiden for koffein i kroppen dobles til tredobles under graviditet på grunn av de hormonelle endringene i kvinnekroppen. Det betyr at utskillelsen går saktere og at koffeinkonsentrasjonen i blodet øker. Koffein passerer morkaken og går over til fosteret.

Koffein går over i morsmelk

Koffein går også over i morsmelken. Maksimumskonsentrasjonen av koffein blir nådd cirka 60 minutter etter inntak. Spedbarnet har lav kapasitet når det gjelder å skille ut koffein og dets nedbrytningsprodukter. Barnet kan derfor blir påvirket av koffein dersom konsentrasjon i morsmelken er høy.

Gravide og ammende kvinner bør følgelig være svært forsiktige med koffeininntaket, og bør ikke få i seg mer enn 100 - 200 mg/dag.

Referanser og litteratur