Hopp til innhold

Myter og fakta om forgiftninger

Publisert Oppdatert

Colourbox.com
Colourbox.com

Giftinformasjonen mottar hvert år mange telefoner fra bekymrede foreldre til barn som har spist eller smakt på planter og bær, legemidler og kjemikalier. Ofte er det ingen grunn til bekymring. I andre tilfeller trengs det førstehjelpsråd.


Planter og bær

Hele året blir Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet kontaktet av foreldrene til barn som har spist planter og bær. Ofte er foreldrene svært bekymret, men her kan Giftinformasjonen oftest berolige dem og informere om at det ikke er behov for å kontakte lege.

Ofte gjelder telefonen et barn som har smakt på planter som inneholder irriterende plantesafter. I 2014 var det nesten 700 slike telefoner. De vanligste plantene var zamioculcas og fredslilje, og bær fra rødhyll og snøbær. Da er det sjelden behov for annet enn litt drikke, og i verste fall kan man få magebesvær som oppkast og diaré.

Stoffer som sjelden gir grunn til bekymring

  • Ufarlige planter som mispelarter, orkideer og julestjerner
  • Fluorpreparater
  • Vitamintilskudd uten jern
  • Blomstervann
  • Kritt og fargestifter, tusj og kulepenner beregnet på barn
  • Kroppspleieprodukter som sjampo, balsam, kroppssåpe og kosmetikk og neglelakk
  • Håndoppvaskmidler
  • Maskinoppvaskmidler til privathusholdninger gir sjelden symptomer ut over lettere magebesvær så lenge man er raskt ute med å skylle munnen og får gitt litt drikke. Får barnet symptomer ut over oppkast en gang eller to, skal man kontakte Giftinformasjonen (22 59 13 00) eller lege.
  • Silicagel (de små posene som ofte ligger i jakker og vesker når man kjøper dem)
  • Stearinlys
  • Vanlig maling til vegger og tak
  • Planteforgiftninger i Norge er sjelden, men giftige bær finnes også her. Sjekk derfor hvilke bærbusker som vokser i hagen din eller på lekeplassen før uhellet er ute, og kontakt gjerne Giftinformasjonen for å høre om de er giftige.

Farlige stoffer som Giftinformasjonen advarer mot

Giftinformasjonen forstår at barn ikke kan beskyttes mot alle inntak, så det er viktig å rette fokus på produkter og legemidler som kan gi alvorlig forgiftning ved små inntak.

Foreldre bør være særlig oppmerksom på:

  • Knappecellebatterier
  • Legemidler, også en del av de reseptfrie, blant annet med paracetamol og ibuprofen. Nesesprayer beregnet for voksne kan også være problematiske for små barn.
  • Jerntabletter
  • Etsende produkter som avløpsåpnere, ovnsrensemidler, terrassevasker og midler til utendørs husvask, samt sopp- og algefjernere.
  • Petroleumsdestillater (som white-spirit, lampeolje, tennvæske og bensin)
  • Produkter med glykoler, særlig frostvæske og bremsevæsker
  • Bordsalt
  • Alkohol
  • Nikotinholdige produkter

Førstehjelpsråd dersom uhellet er ute:

  • Ved alvorlige symptomer ring 113.
  • Skyll øynene om noe er sølt i øyet. Bruk gjerne lunket vann og myk stråle, rett fra springen.
  • Skyll huden med store mengder vann dersom man har sølt kjemikalier på seg.
  • Gi drikke dersom personen greit kan svelge det selv. Ikke bruk tvang.
  • Ikke fremkall brekninger
  • Ikke gi medisinsk kull før du har rådført deg med lege eller Giftinformasjonen. Du bør ha medisinsk kull tilgjengelig hjemme så det kan gis raskt dersom det skal gis.
  • Dersom uhellet er ute kan du ringe Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet på 22 59 13 00 hele døgnet.

Informasjon på internett

Om denne siden

Faglig gjennomgått oktober 2019