Paracetamolforgiftninger

Om paracetamol

Paracetamol er et smertestillende legemiddel som selges under flere handelsnavn. Legemiddelverket anbefaler paracetamol som førstevalg mot smerter og feber.

Paracetamol selges reseptfritt som tabletter med 500 mg (0,5 gram) per tablett. Pakken inneholder 20 tabletter (totalt 10 gram). Pakker med 1 gram per tablett og/eller flere tabletter kan kjøpes med resept fra lege.

Legemiddelet fins også som stikkpiller og mikstur som ofte brukes til barn.

Salgsstatistikk

Diagrammet viser salg av de mest brukte smertestillende midlene i Norge. Klikk på bildet for å åpne større figur.

Normaldoser med paracetamol

Legemiddelverket anbefaler følgende normaldoser når det gjelder tabletter til voksne (legemiddelhandboka.no).

Doser som gir forgiftning

Forgiftning innebærer betydelig risiko for leverpåvirkning eller leverskade. En dose som gir forgiftning betegnes som toksisk dose (Helsebiblioteket).

• En mengde på 150 mg paracetamol per kg kroppsvekt som er tatt i løpet av 24 timer, regnes som akutt forgiftning (akutt toksisk dose).
• Akutte doser, det vil si inntak i løpet av 24 timer, på 12 gram eller mer regnes alltid som toksisk, uansett kroppsvekt.
• Dersom paracetamol er tatt over flere dager, kan en lavere mengde gi forgiftning. Både mengden som er inntatt, kroppsvekt, alder, risikofaktorer og tidsforløp vil ha betydning når helsepersonell vurderer om mengden er toksisk eller ikke.

Personer som har tatt toksisk dose må til sykehus for behandling.

Symptomer og tegn på forgiftning

Personer som tar skadelig høye doser paracetamol, legger ofte ikke selv merke til de første, tidlige symptomene på forgiftning. Tegn på leverskade kommer 1-1,5 døgn etter skadelig høyt inntak. Tidlige symptomer kan være magesmerter og kvalme. Leverskaden kan påvises i blodprøver (Helsebiblioteket).

Leverskaden kan føre til alvorlig leversvikt, som er en livstruende tilstand med alvorlige komplikasjoner. Den maksimale leverskaden oppstår først 3-4 døgn etter et skadelige enkeltinntak.

Paracetamol omdannes i leveren. Når dosene blir høye, øker mengden av et giftig omdannelsesprodukt, og det er dette som skader levercellene. Dersom paracetamol brukes i anbefalte normaldoser, vil derimot kroppens egne beskyttelsesmekanismer inaktivere omdannelsesproduktet, og det oppstår ingen leverskader.

Dersom en person har tatt høye doser flere dager i strekk, vil han eller hun allerede ha belastet leveren og er mer utsatt for forgiftning. Mange forgiftninger med paracetamol oppstår etter at en person har tatt for høye doser over flere dager, for eksempel ved vedvarende tannsmerter eller etter et kirurgisk inngrep.

Behandling av forgiftning

Paracetamolforgiftning behandles med motgiften N-acetylcystein som gis intravenøst på sykehus. Behandlingen er effektiv, men bør starte senest 8 timer etter at en skadelig enkeltdose er inntatt. N-acetylcystein inaktiverer det skadelige omdannelsesproduktet NAPQI (N-acetyl-p-bensoquinonimin) (Helsebiblioteket).

Det er få som dør av paracetamolforgiftning i Norge, men hvert år er det flere personer som må behandles for alvorlig leverskade.

Henvendelser til Giftinformasjonen

Paracetamol er det legemiddelet som Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet får flest henvendelser om. Det gjelder både antall henvendelser totalt og henvendelser som er klassifisert som tilfeller med «fare for eller etablert alvorlig forgiftning».

Giftinformasjonen får årlig over 1500 henvendelser om paracetamol. Antall henvendelser om paracetamol har økt jevnt gjennom mange år, se tabell 2.

Antall henvendelser som er klassifisert som «fare for eller etablert alvorlig forgiftning», økte fra 400 i 2009 til 664 i 2018 (Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk). 

Henvendelser som gjelder barn og ungdom 10-19 år

Henvendelser om paracetamolinntak hos ungdom (10-19 år) handler ofte om selvpåførte forgiftninger. Det betyr at den unge har tatt legemidlet for å skade seg selv eller som et rop om hjelp.

I 2018 var selvpåført forgiftning årsaken ved 265 av totalt 346 henvendelser om paracetamol (77 prosent) i denne aldersgruppen.

Jenter er sterkt overrepresentert. I 2018 hadde Giftinformasjonen nesten 6 ganger så mange henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol hos jenter som hos gutter, se figur 1.

Figur 1. Henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol hos jenter/unge kvinner i aldersgruppen 10–19 år. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.

Ungdom som har tatt paracetamol for å skade seg selv, tar ofte en relativt stor akutt dose. Over 60 prosent av jentene som hadde tatt paracetamol for å skade seg selv, trengte oppfølging på sykehus.

Det er gode behandlingsresultater når motgiften gis raskt, se avsnitt om behandling ovenfor. Giftinformasjonens materiale viser ikke hvor mange som faktisk utvikler alvorlig leverskade, for Giftinformasjonen er oftest bare involvert tidlig i forløpet.

Det er naturlig å sammenlikne henvendelser om paracetamol med ibuprofen. Begge disse legemidlene er vanlige smertestillende midler som kan kjøpes uten resept, og begge er tilgjengelige i dagligvarebutikker og andre salgssteder utenom apotek.

Antall henvendelser om selvpåførte forgiftninger med ibuprofen er vesentlig lavere enn for paracetamol, og viser ikke den samme økningen (figur 2).

Figur 2. Henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol og ibuprofen hos ungdom. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.

Henvendelser om paracetamol hos voksne og eldre

Henvendelsene om paracetamol hos voksne har også økt kraftig. De fleste henvendelsene gjelder høye enkeltinntak. Rapporter fra Giftinformasjonen viser at:

• I 2018 var det totalt 953 henvendelser der innringeren ønsket en vurdering av et paracetamolinntak hos en voksen person. Henvendelsene kom både fra helsetjenesten og privatpersoner.
• Sju av ti henvendelser gjaldt kvinner.

Se figur 3 som viser totalt antall henvendelser og henvendelser fordelt på årsak.

Figur 3. Årsak til henvendelser om paracetamolinntak hos voksne. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.