Paracetamolforgiftninger

Om paracetamol

Paracetamol er et smertestillende legemiddel som selges under flere handelsnavn. Legemiddelverket anbefaler paracetamol som førstevalg mot smerter og feber.

Paracetamol selges reseptfritt som tabletter med 500 mg (0,5 gram) per tablett. Pakken inneholder 20 tabletter (totalt 10 gram). Pakker med 1 gram per tablett og/eller flere tabletter kan kjøpes med resept fra lege.

Legemiddelet fins også som stikkpiller og mikstur som ofte brukes til barn.

Salgsstatistikk

Diagrammet viser salg av de mest brukte smertestillende midlene i Norge. Klikk på bildet for å åpne større figur.

Normaldoser med paracetamol

Legemiddelverket anbefaler følgende normaldoser når det gjelder tabletter til voksne (legemiddelhandboka.no).

Voksne, anbefalt normaldose	Voksne, anbefalt maks dose per døgn
Startdose 1-2 g, deretter 1 g per dose*.	Maks 4 doser per døgn** i maks 2 uker. Deretter maks 3 doser per døgn. 1 dose = 1 gram.
*En dose på 1 gram vil for en person på 50–70 kg tilsvare 15–20 mg per kg kroppsvekt. **4 g per døgn tilsvarer 60–80 mg per kg for en person på 50–70 kg.

Doser som gir forgiftning

Forgiftning innebærer betydelig risiko for leverpåvirkning eller leverskade. En dose som gir forgiftning betegnes som toksisk dose (Helsebiblioteket).

• En mengde på 150 mg paracetamol per kg kroppsvekt som er tatt i løpet av 24 timer, regnes som akutt forgiftning (akutt toksisk dose).
• Akutte doser, det vil si inntak i løpet av 24 timer, på 12 gram eller mer regnes alltid som toksisk, uansett kroppsvekt.
• Dersom paracetamol er tatt over flere dager, kan en lavere mengde gi forgiftning. Både mengden som er inntatt, kroppsvekt, alder, risikofaktorer og tidsforløp vil ha betydning når helsepersonell vurderer om mengden er toksisk eller ikke.

Personer som har tatt toksisk dose må til sykehus for behandling.

Symptomer og tegn på forgiftning

Personer som tar skadelig høye doser paracetamol, legger ofte ikke selv merke til de første, tidlige symptomene på forgiftning. Tegn på leverskade kommer 1-1,5 døgn etter skadelig høyt inntak. Tidlige symptomer kan være magesmerter og kvalme. Leverskaden kan påvises i blodprøver (Helsebiblioteket).

Leverskaden kan føre til alvorlig leversvikt, som er en livstruende tilstand med alvorlige komplikasjoner. Den maksimale leverskaden oppstår først 3-4 døgn etter et skadelige enkeltinntak.

Paracetamol omdannes i leveren. Når dosene blir høye, øker mengden av et giftig omdannelsesprodukt, og det er dette som skader levercellene. Dersom paracetamol brukes i anbefalte normaldoser, vil derimot kroppens egne beskyttelsesmekanismer inaktivere omdannelsesproduktet, og det oppstår ingen leverskader.

Dersom en person har tatt høye doser flere dager i strekk, vil han eller hun allerede ha belastet leveren og er mer utsatt for forgiftning. Mange forgiftninger med paracetamol oppstår etter at en person har tatt for høye doser over flere dager, for eksempel ved vedvarende tannsmerter eller etter et kirurgisk inngrep.

Behandling av forgiftning

Paracetamolforgiftning behandles med motgiften N-acetylcystein som gis intravenøst på sykehus. Behandlingen er effektiv, men bør starte senest 8 timer etter at en skadelig enkeltdose er inntatt. N-acetylcystein inaktiverer det skadelige omdannelsesproduktet NAPQI (N-acetyl-p-bensoquinonimin) (Helsebiblioteket).

Det er få som dør av paracetamolforgiftning i Norge, men hvert år er det flere personer som må behandles for alvorlig leverskade.

Henvendelser til Giftinformasjonen

Paracetamol er det legemiddelet som Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet får flest henvendelser om. Det gjelder både antall henvendelser totalt og henvendelser som er klassifisert som tilfeller med «fare for eller etablert alvorlig forgiftning».

Giftinformasjonen får årlig over 1500 henvendelser om paracetamol. Antall henvendelser om paracetamol har økt jevnt gjennom mange år, se tabell 1.

Antall henvendelser som er klassifisert som «fare for eller etablert alvorlig forgiftning», økte fra 400 i 2009 til 664 i 2018 (Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk). 

Tabell 1. Årlig antall henvendelser om paracetamol. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk. 

År	Totalt antall henvendelser	Henvendelser om inntak i løpet av 24 timer (akutte eksponeringer)	Henvendelser om inntak ut over 24 timer	Generelle spørsmål om bivirkninger
2018	1639	1526	99	14
2017	1667	1565	89	13
2016	1668	1590	68	10
2015	1558	1476	65	17
2014	1323	1248	60	15
2013	1452	1375	63	14
2012	1321	1253	58	10
2011	1270	1220	34	16
2010	998	956	30	12
2009	1021	987	23	11

Henvendelser som gjelder barn og ungdom 10-19 år

Henvendelser om paracetamolinntak hos ungdom (10-19 år) handler ofte om selvpåførte forgiftninger. Det betyr at den unge har tatt legemidlet for å skade seg selv eller som et rop om hjelp.

I 2018 var selvpåført forgiftning årsaken ved 265 av totalt 346 henvendelser om paracetamol (77 prosent) i denne aldersgruppen.

Jenter er sterkt overrepresentert. I 2018 hadde Giftinformasjonen nesten 6 ganger så mange henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol hos jenter som hos gutter, se figur 1.

Figur 1. Henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol hos jenter/unge kvinner i aldersgruppen 10–19 år. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.

Ungdom som har tatt paracetamol for å skade seg selv, tar ofte en relativt stor akutt dose. Over 60 prosent av jentene som hadde tatt paracetamol for å skade seg selv, trengte oppfølging på sykehus.

Det er gode behandlingsresultater når motgiften gis raskt, se avsnitt om behandling ovenfor. Giftinformasjonens materiale viser ikke hvor mange som faktisk utvikler alvorlig leverskade, for Giftinformasjonen er oftest bare involvert tidlig i forløpet.

Det er naturlig å sammenlikne henvendelser om paracetamol med ibuprofen. Begge disse legemidlene er vanlige smertestillende midler som kan kjøpes uten resept, og begge er tilgjengelige i dagligvarebutikker og andre salgssteder utenom apotek.

Antall henvendelser om selvpåførte forgiftninger med ibuprofen er vesentlig lavere enn for paracetamol, og viser ikke den samme økningen (figur 2).

Figur 2. Henvendelser om selvpåførte forgiftninger med paracetamol og ibuprofen hos ungdom. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.

Henvendelser om paracetamol hos voksne og eldre

Henvendelsene om paracetamol hos voksne har også økt kraftig. De fleste henvendelsene gjelder høye enkeltinntak. Rapporter fra Giftinformasjonen viser at:

• I 2018 var det totalt 953 henvendelser der innringeren ønsket en vurdering av et paracetamolinntak hos en voksen person. Henvendelsene kom både fra helsetjenesten og privatpersoner.
• Sju av ti henvendelser gjaldt kvinner.

Se figur 3 som viser totalt antall henvendelser og henvendelser fordelt på årsak.

Figur 3. Årsak til henvendelser om paracetamolinntak hos voksne. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk.

Referanser

Helsebiblioteket. Paracetamol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Kort oversikt. Informasjon for helsepersonell, 

Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet: 

Henvendelsesdatabasen GISBAS (Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk)

Norsk Legemiddelhåndbok

Statens legemiddelverk (2015) Paracetamol er fortsatt første valget