Illustrasjon av legemidler mot blå bakgrunn
Illustrasjon: FHI

Paracetamolforgiftninger

Artikkel

|

Sist endret

Når paracetamol brukes i anbefalte doser, er risikoen for bivirkninger lav. I høye doser er det derimot fare for forgiftning og leverskade, både ved inntak av store enkeltdoser og dersom høyere dose enn anbefalt tas daglig over tid. Det første døgnet av en forgiftning kan man være nesten uten symptomer, og det kan være lett å undervurdere forgiftningsfaren. Det er derfor svært viktig å kontakte helsevesenet for vurdering ved inntak av mer enn anbefalt dose med paracetamol. Tidlig behandling kan være avgjørende for å forhindre livstruende leverskade.

Om paracetamol

Paracetamol er et smertestillende legemiddel som selges under flere merkenavn. Direktoratet for medisinske produkter anbefaler paracetamol som førstevalg mot smerter og feber.

Paracetamol selges reseptfritt som tabletter som inneholder 500 mg (0,5 gram) per tablett. En pakke inneholder 20 tabletter (totalt 10 gram). Pakker med 1 gram per tablett og/eller flere tabletter er reseptpliktig.

Paracetamol finnes også reseptfritt som mikstur, stikkpiller, smeltetabletter og brusetabletter. Disse brukes ofte til barn.

I tillegg finnes paracetamol i andre legemidler, som for eksempel smertestillende som kombinerer paracetamol og kodein.

Anbefalt dosering med paracetamol

Direktoratet for medisinske produkter anbefaler følgende dosering til voksne og barn over 12 år som veier mer enn 50 kg (se tabell 1):

Tabell 1. Anbefalt dosering for voksne og barn over 12 år gjennom døgnet
  Alder og vekt     Anbefalt dosering     Anbefalt maks dose per døgn  
Voksne og barn over 12 år som veier mer enn 50 kg  

500–1000 mg inntil 4 ganger i døgnet. Det bør gå minst 4–6 timer mellom hver dose.

  4000 mg (4 gram)  

Man bør benytte den laveste effektive dose som er nødvendig for å oppnå ønsket effekt og med kortest mulig behandlingstid. 

Anbefalt dosering til barn under 12 år er avhengig av barnets alder og vekt, se Paracetamol – oppdatering av doseringsanbefalingene - Direktoratet for medisinske produkter

Doser som gir forgiftning

Overdosering innebærer betydelig risiko for leverpåvirkning eller leverskade. En dose som gir høy risiko for forgiftning betegnes som toksisk dose. Personer som har inntatt en toksisk dose paracetamol, må til sykehus for behandling.

Akutte forgiftninger

  • 150 mg paracetamol per kg kroppsvekt eller mer inntatt i løpet av 24 timer, regnes som toksisk dose og medfører fare for akutt forgiftning.
  • En dose på 12 gram eller mer inntatt i løpet av 24 timer, regnes alltid som toksisk, uansett kroppsvekt. 

Kroniske forgiftninger

  • Dersom høye doser paracetamol tas flere dager etter hverandre, belastes leverens beskyttelsesmekanismer, dermed kan en lavere dose gi forgiftning og økt risiko for leverskade.
  • En del forgiftninger med paracetamol oppstår etter at personer har tatt for høye doser over flere dager på grunn av intense og vedvarende smerter etter for eksempel tannbehandling eller kirurgiske inngrep.
  • Både mengden som er inntatt, kroppsvekt, alder, risikofaktorer og tidsforløp vil ha betydning når helsepersonell skal vurdere om mengden som er inntatt er toksisk eller ikke.

Paracetamol brytes ned i leveren. Ved høye doser øker mengden av et giftig nedbrytningsprodukt, og dette nedbrytningsproduktet skader levercellene. Når paracetamol brukes i anbefalte doser, vil kroppens egne beskyttelsesmekanismer inaktivere nedbrytningsproduktet slik at det ikke oppstår leverskade. Paracetamol i anbefalte doser vil derfor ikke medføre risiko for forgiftning.

Symptomer og tegn på forgiftning

Personer som har tatt en toksisk dose paracetamol, undervurderer ofte de første diffuse symptomene på forgiftning som kvalme, brekninger og magesmerter. Tegn på leverskade kommer først etter 1–1,5 døgn og kan da påvises i blodprøver. Leverskaden kan føre til alvorlig leversvikt, en livstruende tilstand med alvorlige følger. Leverskaden har høyest alvorlighetsgrad 3–4 dager etter et skadelig enkeltinntak.

Behandling av forgiftning

Paracetamolforgiftning behandles med en motgift som gis intravenøst på sykehus. Behandlingen er effektiv og gir nærmest fullgod beskyttelse mot leverskade, hvis den startes senest 8 timer etter at en skadelig enkeltdose er inntatt. 

Motgiften inaktiverer den giftige forbindelsen som paracetamol omdannes til i kroppen og hindrer dermed leverskade. Behandling med motgift vil også være effektiv senere i forløpet, men da vil behandlingen ofte ikke fullt ut eliminere risikoen for leverskade.

Det er få som dør av paracetamolforgiftning i Norge, men hvert år er det mange personer som må behandles for alvorlig leverskade på sykehus.

Ta kontakt med helsevesenet tidlig

Det første døgnet av en forgiftning kan man være tilnærmet uten symptomer. Det kan være vanskelig for personen selv, pårørende og helsepersonell å fange opp at en alvorlig leverskade er under utvikling. Derfor er det svært viktig å kontakte helsevesenet for vurdering ved inntak av en stor dose paracetamol. Tidlig behandling med motgift kan være avgjørende for å forhindre livstruende leverskade. Giftinformasjonen kan bidra i vurderingen av nødvendige tiltak.

Henvendelser til Giftinformasjonen

Paracetamol er det legemiddelet Giftinformasjonen får flest henvendelser om. Dette gjelder både antall henvendelser totalt og henvendelser der forgiftningsrisikoen er vurdert som «fare for eller allerede etablert alvorlig forgiftning.» 

I 2025 fikk Giftinformasjonen 2315 henvendelser med spørsmål om paracetamolforgiftninger. Antall henvendelser til Giftinformasjonen om paracetamol økte årlig frem til 2022. I årene 2023 og 2024 var det en svak nedgang i antall henvendelser, men antallet økte igjen i 2025 (se tabell 2).

En viktig begrensing knyttet til statistikk basert på antall henvendelser til Giftinformasjonen, er at antall henvendelser ikke er det samme som antall forgiftninger i Norge. Pasienter kan behandles for paracetamolforgiftning uten at Giftinformasjonen blir involvert, og ett forgiftningsforløp hos en enkelt pasient kan føre til flere henvendelser til Giftinformasjonen. Tabell 2 nedenfor viser en oversikt over henvendelser til Giftinformasjonen om paracetamol.

Tabell 2: Antall henvendelser til Giftinformasjonen med eksponeringer for paracetamol (alle aldersgrupper)

År

Totalt antall henvendelser om paracetamol

Henvendelser om inntak innenfor 24 timer (akutte forgiftninger)

Henvendelser om inntak utover 24 timer (kroniske forgiftninger)

Henvendelser om terapeutiske doser

Antall eksponeringer klassifisert som risiko for alvorlig forgiftning

2025

2315

2185

116

14

911

2024

2060

1953

95

12

837

2023

2140

2013

116

11

865

2022

2315

2171

124

20

1038

2021

2160

2017

123

20

963

2020

1729

1608

110

11

774

2019

1710

1594

103

13

689

2018

1639

1526

99

14

664

2017

1667

1565

89

13

663

2016

1668

1590

68

10

696

2015

1558

1476

65

17

664

Henvendelser som gjelder barn og ungdom 10–19 år

Hos barn under 10 år skyldes de fleste eksponeringer for paracetamol enten uhell eller feildoseringer. For eldre barn og ungdom (10–19 år) utgjør derimot selvforskyldte inntak i affekt eller som selvskading en betydelig andel av henvendelsene om inntak av paracetamol.

Fra 2020 til 2021 hadde Giftinformasjonen en kraftig økning i antall henvendelser som omhandlet selvforskyldte eksponeringer (se figur 1). I 2021 var det totalt 693 henvendelser om paracetamol for aldersgruppen 10–19 år, og 82 % av henvendelsene gjaldt selvforskyldte inntak. 

Siden 2021 har antall henvendelser i denne aldergruppen gått ned. I 2025 var det 360 henvendelser, og andelen henvendelser som gjaldt selvforskyldte inntak var ca 70 %.

Jenter fortsetter å være sterkt overrepresentert i aldersgruppen 10–19 år, og i 2025 utgjorde jenter 85 % av henvendelsene om selvforskyldte inntak med paracetamol i ungdomsgruppen. 

Linjediagram som viser antall henvendelser per år til Giftinformasjonen om selvforskyldte inntak med paracetamol hos ungdom, delt inn i aldersgruppene 10-14 år og 15-19 år, for perioden 2015-2025.  Grafen viser en tydelig økning i perioden 2020-2021, etterfulgt av en tydelig nedgangsperiode, for begge aldersgrupper. I 2025 var det en liten økning for aldersgruppen 15-19 år.
Figur 1. Henvendelser om selvforskyldte inntak med paracetamol hos ungdom i aldersgruppen 10–19 år (jenter og gutter samlet), delt inn i aldersgruppene 10–14 år og 15–19 år. Kilde: Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk, FHI.

Henvendelser om paracetamol hos voksne og eldre

For voksne (fra 20 år) og eldre har vi sett en økning i totalt antall henvendelser om paracetamolinntak frem mot 2021/2022. Etter dette har tallene vært relativt stabile frem til 2024, men vi har sett en ny økning fra 2024 til 2025.

Selvforskyldte inntak i affekt eller som selvskading utgjør en høy andel av henvendelsene om paracetamolinntak i disse aldersgruppene. 

Aldersgruppen 20–69 år

I 2022 var det totalt 930 henvendelser om paracetamolinntak i aldersgruppen 20–69 år. Av disse handlet 57 % om selvforskyldte inntak. 

I 2025 var det totalt 1084 henvendelser, hvorav 50 % av disse handlet om selvforskyldte inntak.

Aldersgruppen 70 år og eldre

I 2022 var det totalt 59 henvendelser om paracetamolinntak i aldersgruppen 70 år og eldre. Av disse handlet 31 % om selvforskyldte inntak.

I 2025 var det totalt 80 henvendelser, hvorav 34 % av disse handlet om selvforskyldte inntak.

Publisert | Sist endret