Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021, data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021, data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret

Rapport

Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021, data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret

Publisert

Årets rapport "Legemiddelforbruket i Norge" omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder, Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2017-2021. Samlet gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge.

Forside Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021-1.png

Årets rapport "Legemiddelforbruket i Norge" omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder, Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2017-2021. Samlet gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge.


Sammendrag

Årets rapport Legemiddelforbruket i Norge omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder, Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2017-2021. Samlet under ett gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge. Det er ikke gjort nærmere analyser av endringer i legemiddelforbruket relatert til koronapandemien, men det er i enkelte tilfeller kommentert i rapporten.

Grossistbasert legemiddelstatistikk

  • I 2021 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 22.8 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP), en økning på 8.1 % fra året før (tabell 3.1). Over tid har det vært en jevn økning i salget målt i definerte døgndoser (DDD), i 2021 var antall DDD 4 % høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge. Reseptfrie legemidler utgjorde rundt 9 % av totalt salg målt i DDD. Salget av veterinære legemidler var 1.7 milliarder kroner.
  • Figur 3.1 viser utviklingen i totalt salg av legemidler til humant bruk i perioden 2001 til 2021, angitt i kroner (AIP) og DDD. Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn volumveksten i antall DDD. Mange antineoplastiske og immunmodulerende midler har ikke DDD. Prisøkning samt nye og dyre legemidler har påvirket kostnadsveksten. Kostnadene vil også påvirkes av valutakurser. Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk.
  • Antineoplastiske og immunmodulerende midler (ATC gruppe L) hadde størst omsetning i kroner, og utgjorde 25 % av kostnadene til humane legemidler i 2021 (tabell 3.1). Gruppen omfatter dyre legemidler til behandling av kreft, samt biologiske legemidler til behandling av for eksempel leddgikt og multippel sklerose.

Reseptregisteret

  • Siden Reseptregisteret ble opprettet i 2004 har i overkant av 6 millioner individer blitt inkludert. Antall utleveringer av legemidler etter resept i denne perioden er cirka
    785 millioner.
  • 98 % av legemidlene i Reseptregisteret (målt i DDD) ble utlevert til enkeltpersoner i 2021. De resterende 2 % ble i hovedsak utlevert til institusjoner. Av den norske befolkningen fikk 71 % utlevert minst ett legemiddel på resept i 2021, 78 % av kvinnene og 65 % av mennene (tabell 3.4.1). Andelen (prevalens) var lavest i aldersgruppen 5-9 år for begge kjønn, og øker med alder. Hos personer over 70 år fikk rundt 90 % av individene utlevert et legemiddel på resept (figur 3.4.1).
  • De to legemiddelgruppene som var hyppigst brukt blant begge kjønn i 2021 var legemidler med virkning på nervesystemet (ATC gruppe N) og legemidler som brukes for sykdommer i luftveiene (ATC gruppe R). Tabell 3.4.2 viser prevalens for hver av de 14 ATC hovedgruppene; totalt og fordelt på kvinner og menn.
  • Det totale salget av antibiotika har hatt en jevn nedgang over flere år, og nedgangen var markant de siste to årene. Det er sannsynligvis en konsekvens av færre infeksjoner på grunn av smitteverntiltak under koronapandemien.

Hovedtabellene i del 4 inneholder data fra begge datakildene. Data fra Reseptregisteret omfatter legemidler på resept til enkeltpersoner, angitt som antall og andel brukere. Grossistbasert legemiddelstatistikk omfatter i tillegg salg til sykehus, andre helseinstitusjoner og dagligvarehandelen, i hovedsak angitt som DDD/1000 innbyggere/døgn. Ikke alle legemidler har fastsatt DDD, da vil kun data fra Reseptregisteret fremgå med antall og andel brukere.