Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Vurdering av risiko for drikkevannsforsyningen ved atomutslipp»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vurdering av risiko for drikkevannsforsyningen ved atomutslipp

Artikkel

Vurdering av risiko for drikkevannsforsyningen ved atomutslipp

Krigshandlinger nære atomkraftverk i Ukraina har ført til økt oppmerksomhet på muligheten for utslipp av radioaktive stoffer til atmosfæren. Mange er nå opptatt av om slike utslipp kan påvirke drikkevannskvaliteten.

Colourbox.com
Colourbox.com

Krigshandlinger nære atomkraftverk i Ukraina har ført til økt oppmerksomhet på muligheten for utslipp av radioaktive stoffer til atmosfæren. Mange er nå opptatt av om slike utslipp kan påvirke drikkevannskvaliteten.


Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer i sin rapport om radioaktivitet at det er svært lite sannsynlig at radioaktive stoffer som tilføres drikkevannet fra luften vil utgjøre en langsiktig helserisiko. Dette skyldes den store fortynningseffekten.

Radioaktive stoffer fra utslipp for eksempel fra kraftproduksjon, kan imidlertid på kort sikt forurense luft og vann. Kjernekraftverk produserer blant annet tritium (H-3) og cesium-137 under vanlig kraftproduksjon. Ved uhell kan radioaktive stoffer frigjøres til atmosfæren.

Erfaringer fra tidligere utslipp

Undersøkelsene utført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 viste at vannkilder bare kortvarig blir påvirket av radioaktivt nedfall. Nedfall av de radioaktive stoffene ved denne ulykken var størst i de områdene der det regnet når stoffene var i luften. EU har krisegrenseverdier for radioaktive stoffer med mer enn 10 døgns halveringstid (f.eks. cesium-137) på 1000 Bq/l, mens grensen for jodisotoper er 500 Bq/l (Kilde: Mattilsynet). Høyeste målte verdi av radioaktivt cesium for drikkevann målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken, var 11 300 Bq/l, men da målt i en cisterne med oppsamlet regnvann i Nord-Trøndelag. Den høyeste verdien målt i overflatevannkilder i områder med moderat nedfall (Østlandet) var 27 Bq/l. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier.

Målinger ved behov

Med unntak av cisternevann, som etter et atomutslipp kan inneholde høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer, er det svært lite sannsynlig med høye nivåer av radioaktivitet i norsk drikkevann etter radioaktivt nedfall, selv på kort sikt. Etter slike episoder er det derfor ikke drikkevann, men matprodukter som tar opp radioaktive stoffer i næringskjeden som over lang tid kan tilføre mennesker radioaktive stoffer. Myndighetene vil ved behov måle det radioaktive innholdet i drikkevann, innføre tiltak i vannverk og/eller gi anbefalinger til befolkningen (f.eks. om ikke å drikke cisternevann).

Beredskapsplaner i vannverk

Basert på tidligere erfaringer fra Tsjernobyl, samt WHOs vurderinger, vil våre vannforsyninger være lite utsatt for forurensninger knyttet til radioaktivt nedfall. Selv om norsk vannforsyning hovedsakelig er basert på overflatevann vil den store fortynningseffekten og dypvannsinntak i innsjøer bidra til at strålingsrisikoen blir lav. Men uansett er det viktig at atomhendelser inngår i vannverkenes beredskapsplaner. EURANOS, et prosjekt under Euratom, har utviklet en håndbok for drikkevann til bruk ved atomhendelser:

Andre aktuelle lenker:

Historikk

26.09.2022: Lagt inn lenke til mattilsynets artikkel "Radioaktivitet og atomberedskap for næringsmidler".