Typegodkjenning av UV-anlegg

Folkehelseinstituttets typegodkjenningsordning

Ordningen har til hensikt å sikre at UV-anlegg oppfyller visse minimumskrav.

Kun biodosimetrisk testede UV-anlegg som gir stråledose over 40 mWs/cm² bør kjøpes inn ved norske vannverk, da disse beskytter mot bakteriesporer og dessuten gir en sikrere drift enn anlegg godkjent etter den gamle typegodkjenningsordningen.

• Liste over typegodkjente UV-anlegg som er biodosimetrisk testet (PDF)

Vannverk som har UV-anlegg som er typegodkjent etter gammel ordning bør på sikt bytte ut disse med biodosimetrisk testede anlegg:

• Liste over UV-anlegg godkjent etter gammel ordning, og som nå bør fases ut av drift (PDF)

Dokumentasjon for typegodkjenning av UV-anlegg

Typegodkjenning av UV-aggregater fra Nasjonalt folkehelseinstitutt baserer seg på følgende krav til UV-dose.

Det må dokumenteres at det desinfiserte vannet til enhver tid har blitt tilført en UV-dose (Reduksjonsekvivalent fluence) på minimum 40 mWs/cm² (40 mJ/cm²), ved en bølgelengde på 253,7 nm, basert på en biodosimeter-test.

Disse betingelsene skal sikre:

• en 6-log reduksjon av de fleste helserelaterte bakterier som kan overføres via vann,
• en 4-log reduksjon av de fleste helserelaterte virus som kan smitte via vann,
• en 2-log reduksjon av de fleste vannrelaterte bakteriesporer og parasitter, basert på dagens viten om disse mikrobenes toleranse overfor UV- lys.
• Dette kravet oppfylles ved en gitt vanngjennomstrømning og UV-transmisjon på vannet dersom minimum referansebestråling (intensiteten), (i W/m²) ikke blir lavere enn den minimumsverdien som ble bestemt ved biodosimeter-testen.

Dokumenter som må sendes inn for søknad om typegodkjenning i henhold til biodosimetrisk målt UV-dose 

• Testrapporter og sertifikater fra biodosimetriske tester som er utført i henhold til østerriksk ÖNORM M 5873-1 eller 5873-2, den tyske Teknisk standard DVGW W294, USEPA Ultraviolet disinfection guidance manual (under forutsetning av at testene er utført etter samme kriterier som tilsvarende østerrikske (ÖNORM) og tyske testprosedyrer(DVGW)),
• Eller tilsvarende biodosimetriske tester, utført av velrenommerte laboratorier med erfaring fra å utføre slike tester.
• Det må benyttes Bacillus subtilis ATCC 6633 sporer eller MS2 bakteriofag som testorganisme. Disse har en resistens mot UV-bestråling som gjør det mulig å produsere kapasitetstabeller som kan relateres til en UV-dose på 40 mWs/cm² (40 mJ/cm²). 
• NB! Dersom aggregatene er utstyrt med mellomtrykks-UV lamper, må de biodosimetriske testene utføres med dopede kvartsglass, som stenger ute bølgelengder under 240 nm. 
• For andre tester enn ÖNORM og DVGW må testkriteriene godkjennes av oss (Folkehelseinstituttet) for å kunne brukes som dokumentasjon ved søknad om norsk typegodkjenning.

En typegodkjenningssøknad må alltid også inneholde følgende informasjon, satt opp i tabellform for hver enkelt aggregattype (modell)

1. Beskrivelse av UV-lampe,type og fabrikat. Opplysning om utstrålt UV-C effekt, i W evt. mW ved 254nm (for lavtrykkslamper) (for mellomtrykkslamper: utstrålt effekt i bølgelengdeområdet 240-290 nm), for ny lampe og etter endt lampelevetid. Total lampelengde (u/holdere) (dvs. lengden av lampeglasset) og effektiv lampelengde, dvs. lengden på UV-lampen som er innenfor senter innløp og senter utløp av bestrålingskammeret, samt diameter på UV-rør og kvartsglass (se fig. 1). Levetidskurve for lampene (intensitetsreduksjon i relasjon til brenntid, i timer, for den benyttede lampetype), samt angivelse av anbefalt tid, i timer, for lampebytte, intensitetsreduksjon (i %) ved lysets passasje gjennom kvartsglasset, samt beskrivelse av UV-sensor (type, spesifisitet m.m).
2. Spesifikasjon av de materialer som kommer i kontakt med vann.
3. Tegning som viser UV-lampen(e)s nøyaktige plassering i bestrålingskammeret, plassering av UV-sensor, samt angivelse av innløp og utløp for kammeret (se fig. 1 og 2). Tegningene skal være påført alle indre og ytre mål på bestrålingskammeret, diameter på innløp og utløp av kammeret, og avstanden mellom disse sentrene (se fig. 1). Beskrivelse av UV-sensor, type og fabrikat. Diagram som viser UV-sensors følsomhet ved ulike bølgelengder.
   
   A = Effektiv lampelengde (innenfor senter innløp-senter utløp)
   B = Ytre diameter kvartsrør
   C = Indre kammerdiameter
   

   

4. En beskrivelse av hvordan beregning av UV-intensitet og dimensjonerende kapasitet av anlegget er foretatt, samt beregninger som viser UV-intensiteten i ulike deler av bestrålingskammeret. En tabell over den dimensjonerende kapasiteten på anlegget ved ulike vannkvaliteter (UV-transmisjonsverdier i 5 cm kuvette). Maksimal hydraulisk kapasitet oppgitt av produsent for det enkelte anlegg må også oppgis.
   
   
5. Tegning og beskrivelse av styre- og kontrollinnretningen.
   
   
6. Instruks for drift og vedlikehold av anlegget.
   
   
7. Dokumentasjon vedr. praktiske forsøk som er utført med anlegget ( for eksempel inaktiveringstester med ulike mikroorganismer).

NB! Vær nøye med å sjekke at alle opplysningene ovenfor foreligger, for hver aggregattype som ønskes godkjent, før søknad om typegodkjenning oversendes Folkehelseinstituttet. I motsatt fall kan søknadsbehandlingen bli forsinket.

NB! Det gjøres oppmerksom på at medgått arbeidstid for å behandle en søknad om typegodkjenning blir fakturert med kr 1 230,-/time + mva.