Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Helseeffekter av fysisk aktivitet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Helseeffekter av fysisk aktivitet

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Helseeffekter av fysisk aktivitet

Publisert

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive.

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive.


Bakgrunn

Denne artikkelen er en kort oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for barn og unge, voksne og eldre. Oppsummeringen bygger på US PA advisory committee report og UK physical activity expert working group. Dokumentet oppsummerer kunnskapsgrunnlaget utarbeidet for foreliggende handlingsplan (publisert juni 2018), samt nylig publisert forskning (til og med oktober 2019).

Kunnskapsgrunnlaget om ulike effekter av fysisk aktivitet vokser stadig og forståelsen av sammenhengene mellom fysisk aktivitet og en rekke risikofaktorer og helseutfall har styrket seg betydelig siden forrige handlingsplan for fysisk aktivitet (Figur 1).

figur 1
Figur 1: Skjematisk fremstilling av faktorer relatert til helse som kan påvirkes av fysisk aktivitet. FHI

Fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og plager, gir bedre fysisk funksjon, flere friske leveår og forebygger for tidlig død (Figur 2).

Figur 2
Figur 2: En illustrasjon på hvordan fysisk aktivitet kan påvirke aldringsprosessen, gi økt levealder med god fysisk funksjon blant fysisk aktive sammenlignet med fysisk inaktive. . FHI

Barn og unge

Fysisk aktivitet ser ut til å kunne påvirke den fysiske og psykiske helsen hos barn og unge, og det er observert sammenhenger mellom alle intensiteter og mønstre av fysisk aktivitet og helse hos både normalvektige og overvektige barn (Poitras et al., 2016). Selv om det direkte årsak-virkning forholdet mellom fysisk aktivitet og vektregulering hos barn og unge fortsatt er uklart, er det derfor svært viktig å understreke viktigheten fysisk aktivitet uavhengig av vektendring.

Fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet ser ut til å ha gunstig påvirkning på blodtrykk, midjemål, insulinsensitivitet og kolesterol (Ekelund et al., 2012; Escalante, Saavedra, Garcia-Hermoso, & Dominguez, 2012; Fedewa, Gist, Evans, & Dishman, 2014), samt opphopning av kardiometabolske risikofaktorer (Skrede, Steene-Johannessen, Anderssen, Resaland, & Ekelund, 2019; Tarp et al., 2018). Dette kan bidra til å redusere risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdom senere i livet (Koskinen et al., 2017). Det er også sterk og entydig evidens for at vektbærende, fysiske aktiviteter med høy intensitet som hopping, løping og styrketrening påvirker skjeletthelsen og er viktig for å oppnå optimal benmasse i løpet av barne- og ungdomsårene (US Physical Activity Guideline advisory committee 2018).

Fysisk aktivitet ser ut til å påvirke enkelte kognitive funksjoner hos barn- og unge. Selv om resultatene fra studier som har undersøkt effekten av fysisk aktivitet på læring og akademisk prestasjon (i bred forstand) er sprikende (Singh et al., 2019), indikerer resultater fra en stor, norsk intervensjonsstudie som nylig er gjennomført positive effekter av å kombinere deler av den teoretiske undervisningen med fysisk aktivitet hos ungdomsskoleelever. Det samlede evidensgrunnlaget er sterkt når det kommer til positive effekter av fysisk aktivitet i matematikkfaget (Singh et al., 2019).

Voksne

Fysisk aktivitet medfører en rekke helsegevinster hos voksne og kan forebygge metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, flere former for kreft og tidlig død (Arem et al., 2015; Moore et al., 2016; Rasmussen et al., 2016; Zhang et al., 2017). Den prospektive assosiasjonen med for tidlig død er vist i flere store metaanalyser av studier hvor fysisk aktivitet ble selvrapportert (Arem et al., 2015; Ekelund, Brown, et al., 2019; Ekelund et al., 2016; O'Donovan, Lee, Hamer, & Stamatakis, 2017), men nylig også i en harmonisert metaanalyse av studier hvor fysisk aktivitet ble målt ved hjelp av akselerometer, noe som styrker evidensgrunnlaget (Ekelund, Tarp, et al., 2019). Denne studien viste at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og for tidlig død er langt sterkere enn i tidligere studier. Videre viste studien at selv lett fysisk aktivitet (f.eks. spaserturer) bidrar til å redusere risikoen for tidlig død, og at den totale mengden fysisk aktivitet ser ut til å være viktigere enn intensiteten på den fysiske aktiviteten.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overvekt/fedme er kompleks fordi kroppsvekten i stor grad påvirkes av energiinntaket. Sammenhengen kan ses fra tre ulike perspektiv: 1) Forebygging av vektoppgang; 2) Vektreduksjon; 3) Forebygging av vektoppgang etter vektreduksjon. Samlet tyder senere års forskning og kunnskapsoppsummeringer på at et fysisk aktivitetsnivå 2-3 ganger høyere enn de generelle anbefalingene trolig er nødvendig for å ha betydningsfulle effekter i alle disse tre perspektivene (Ekelund et al., 2017; Swift, Johannsen, Lavie, Earnest, & Church, 2014; Swift et al., 2018). Det er imidlertid svært viktig å understreke at fysisk aktivitet har positive effekter på kardiometabolske risikofaktorer og reduserer risikoen for tidlig død hos personer med overvekt (BMI 25.0-29.9) eller fedme (BMI >30), selv om vekten ikke reduseres (Ekelund et al., 2015; Swift et al., 2018).

I en systematisk gjennomgang av 12 kohortstudier fra USA og Europa (1.44 mill. deltakere) ble det funnet redusert risiko for 13 krefttyper (Moore et al., 2016). For de flest av kreftformene var dette uavhengig av BMI og røykestatus. Det at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for flere av disse kreftsykdommene er ny kunnskap siden forrige handlingsplan.

Videre er det vist at fysiske aktiviteter med høy intensitet, og især styrketrening, er viktig for å oppnå optimal benmasse i løpet 20- og 30-årene, og deretter for å forebygge den aldersrelaterte reduksjonen i benmineraltetthet. Dette er svært viktig for å forebygge osteoporose og osteoporotiske brudd (US Physical Activity Guideline advisory committee 2018)

Selv om kunnskapsgrunnlaget er noe svakere, er det også vist at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for depresjon og redusere omfanget av depressive symptomer. Det samme gjelder for personer med angst. Videre ser det ut til at regelmessig fysisk aktivitet kan bedre stressmestring og gi bedre søvnkvalitet. Dette baserer seg på de omfattende kunnskapsoppsummeringen utført av US 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee og the UK physical activity expert working group. Videre er det mulig at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for demenssykdommer, men det er stilt spørsmålstegn til om dette er riktig. En nylig publisert metaanalyse, som inkluderer mer enn 400 000 personer, viser at tidlig stadium av demens fører til redusert fysisk aktivitet mer enn at fysisk aktivitet forebygger demens (Kivimäki et al., 2019).

Eldre

I tillegg til de samme helsegevinstene som hos voksne, er det svært viktig å understreke at fysisk aktivitet er helt avgjørende for å opprettholde og forbedre kondisjon, muskelstyrke og balanse hos eldre (>65 år). Dette kan bidra til å forebygge fall, samt forbedre hverdagslige funksjoner som å reise seg opp fra en stol og øke ganghastighet (de Vries et al., 2012; Gillespie et al., 2012; Giné-Garriga, Roque-Figuls, Coll-Planas, Sitja-Rabert, & Salva, 2014). Det er vist at individrettet trening minsker tap av fysisk funksjon hos gamle mennesker (Frändin et al., 2016), og flere meta-anaylser av randomiserte, kontrollerte studier har vist at trening reduserer risikoen for fall og antall fall hos eldre (El-Khoury, Cassou, Charles, & Dargent-Molina, 2013; Guirguis-Blake, Michael, Perdue, Coppola, & Beil, 2018; Sherrington et al., 2019; Tricco et al., 2017). I den største av disse meta-analysene fant man at trening reduserte fallraten hos eldre med 23 % (Sherrington et al., 2019).

Referanser

Arem, H., Moore, S. C., Patel, A., Hartge, P., Berrington de Gonzalez, A., Visvanathan, K., . . . Matthews, C. E. (2015). Leisure time physical activity and mortality: a detailed pooled analysis of the dose-response relationship. JAMA Intern Med, 175(6), 959-967. doi:10.1001/jamainternmed.2015.0533

de Vries, N. M., van Ravensberg, C. D., Hobbelen, J. S., Olde Rikkert, M. G., Staal, J. B., & Nijhuis-van der Sanden, M. W. (2012). Effects of physical exercise therapy on mobility, physical functioning, physical activity and quality of life in community-dwelling older adults with impaired mobility, physical disability and/or multi-morbidity: a meta-analysis. Ageing Res Rev, 11(1), 136-149. doi:10.1016/j.arr.2011.11.002

Ekelund, U., Brown, W. J., Steene-Johannessen, J., Fagerland, M. W., Owen, N., Powell, K. E., . . . Lee, I. M. (2019). Do the associations of sedentary behaviour with cardiovascular disease mortality and cancer mortality differ by physical activity level? A systematic review and harmonised meta-analysis of data from 850 060 participants. Br J Sports Med, 53(14), 886-894. doi:10.1136/bjsports-2017-098963

Ekelund, U., Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Dalene, K. E., Nilsen, A. K. O., Anderssen, S. A., & Hansen, B. H. (2017). Objectively measured sedentary time and physical activity and associations with body weight gain: does body weight determine a decline in moderate and vigorous intensity physical activity? Int J Obes (Lond), 41(12), 1769-1774. doi:10.1038/ijo.2017.186

Ekelund, U., Luan, J., Sherar, L. B., Esliger, D. W., Griew, P., & Cooper, A. (2012). Moderate to vigorous physical activity and sedentary time and cardiometabolic risk factors in children and adolescents. JAMA, 307(7), 704-712.

Ekelund, U., Steene-Johannessen, J., Brown, W. J., Fagerland, M. W., Owen, N., Powell, K. E., . . . Lee, I. M. (2016). Does physical activity attenuate, or even eliminate, the detrimental association of sitting time with mortality? A harmonised meta-analysis of data from more than 1 million men and women. Lancet, 388(10051), 1302-1310. doi:10.1016/s0140-6736(16)30370-1

Ekelund, U., Tarp, J., Steene-Johannessen, J., Hansen, B. H., Jefferis, B., Fagerland, M. W., . . . Lee, I. M. (2019). Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. Bmj, 366, l4570. doi:10.1136/bmj.l4570

Ekelund, U., Ward, H. A., Norat, T., Luan, J., May, A. M., Weiderpass, E., . . . Riboli, E. (2015). Physical activity and all-cause mortality across levels of overall and abdominal adiposity in European men and women: the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition Study (EPIC). Am J Clin Nutr, 101(3), 613-621. doi:10.3945/ajcn.114.100065

El-Khoury, F., Cassou, B., Charles, M. A., & Dargent-Molina, P. (2013). The effect of fall prevention exercise programmes on fall induced injuries in community dwelling older adults: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Bmj, 347, f6234. doi:10.1136/bmj.f6234

Escalante, Y., Saavedra, J. M., Garcia-Hermoso, A., & Dominguez, A. M. (2012). Improvement of the lipid profile with exercise in obese children: a systematic review. Prev Med, 54(5), 293-301. doi:10.1016/j.ypmed.2012.02.006

Fedewa, M. V., Gist, N. H., Evans, E. M., & Dishman, R. K. (2014). Exercise and insulin resistance in youth: a meta-analysis. Pediatrics, 133(1), e163-174. doi:10.1542/peds.2013-2718

Frändin, K., Grönstedt, H., Helbostad, J. L., Bergland, A., Andresen, M., Puggaard, L., . . . Hellström, K. (2016). Long-term effects of individually tailored physical training and activity on physical function, well-being and cognition in Scandinavian nursing home residents: A randomized controlled trial. Gerontology, 62(6), 571-580. doi:10.1159/000443611

Gillespie, L. D., Robertson, M. C., Gillespie, W. J., Sherrington, C., Gates, S., Clemson, L. M., & Lamb, S. E. (2012). Interventions for preventing falls in older people living in the community. Cochrane Database Syst Rev(9), CD007146. doi:10.1002/14651858.CD007146.pub3

Giné-Garriga, M., Roque-Figuls, M., Coll-Planas, L., Sitja-Rabert, M., & Salva, A. (2014). Physical exercise interventions for improving performance-based measures of physical function in community-dwelling, frail older adults: a systematic review and meta-analysis. Arch Phys Med Rehabil, 95(4), 753-769 e753. doi:10.1016/j.apmr.2013.11.007

Guirguis-Blake, J. M., Michael, Y. L., Perdue, L. A., Coppola, E. L., & Beil, T. L. (2018). Interventions to prevent falls in older adults: Updated evidence report and systematic review for the US preventive services task force. Jama, 319(16), 1705-1716. doi:10.1001/jama.2017.21962

Kivimäki, M., Singh-Manoux, A., Pentti, J., Sabia, S., Nyberg, S. T., Alfredsson, L., . . . Jokela, M. (2019). Physical inactivity, cardiometabolic disease, and risk of dementia: an individual-participant meta-analysis. Bmj, 365, l1495. doi:10.1136/bmj.l1495

Koskinen J, Magnussen CG, Sinaiko A, Woo J, Urbina E, Jacobs DR, Jr. et al. Childhood age and associations between childhood metabolic syndrome and adult risk for metabolic syndrome, type 2 diabetes mellitus and carotid intima media thickness: The International Childhood Cardiovascular Cohort Consortium. J Am Heart Assoc. 2017;16;6(8)

Moore, S. C., Lee, I. M., Weiderpass, E., Campbell, P. T., Sampson, J. N., Kitahara, C. M., . . . Patel, A. V. (2016). Association of leisure-time physical activity with risk of 26 types of cancer in 1.44 million adults. JAMA Intern Med, 176(6), 816-825. doi:10.1001/jamainternmed.2016.1548

O'Donovan, G., Lee, I. M., Hamer, M., & Stamatakis, E. (2017). Association of "Weekend Warrior" and other leisure time physical activity patterns with risks for all-cause, cardiovascular disease, and cancer mortality. JAMA Intern Med, 177(3), 335-342. doi:10.1001/jamainternmed.2016.8014

Poitras, V. J., Gray, C. E., Borghese, M. M., Carson, V., Chaput, J. P., Janssen, I., . . . Tremblay, M. S. (2016). Systematic review of the relationships between objectively measured physical activity and health indicators in school-aged children and youth. Appl Physiol Nutr Metab, 41(6 Suppl 3), S197-239. doi:10.1139/apnm-2015-0663

Rasmussen, M. G., Grontved, A., Blond, K., Overvad, K., Tjonneland, A., Jensen, M. K., & Ostergaard, L. (2016). Associations between recreational and commuter cycling, changes in cycling, and type 2 diabetes risk: A cohort study of Danish men and women. PLoS Med, 13(7), e1002076. doi:10.1371/journal.pmed.1002076

Sherrington, C., Fairhall, N. J., Wallbank, G. K., Tiedemann, A., Michaleff, Z. A., Howard, K., . . . Lamb, S. E. (2019). Exercise for preventing falls in older people living in the community. Cochrane Database Syst Rev, 1, Cd012424. doi:10.1002/14651858.CD012424.pub2

Singh, A. S., Saliasi, E., van den Berg, V., Uijtdewilligen, L., de Groot, R. H. M., Jolles, J., . . . Chinapaw, M. J. M. (2019). Effects of physical activity interventions on cognitive and academic performance in children and adolescents: a novel combination of a systematic review and recommendations from an expert panel. Br J Sports Med, 53(10), 640-647. doi:10.1136/bjsports-2017-098136

Skrede, T., Steene-Johannessen, J., Anderssen, S. A., Resaland, G. K., & Ekelund, U. (2019). The prospective association between objectively measured sedentary time, moderate-to-vigorous physical activity and cardiometabolic risk factors in youth: a systematic review and meta-analysis. Obes Rev, 20(1), 55-74. doi:10.1111/obr.12758

Swift, D. L., Johannsen, N. M., Lavie, C. J., Earnest, C. P., & Church, T. S. (2014). The role of exercise and physical activity in weight loss and maintenance. Prog Cardiovasc Dis, 56(4), 441-447. doi:10.1016/j.pcad.2013.09.012

Swift, D. L., McGee, J. E., Earnest, C. P., Carlisle, E., Nygard, M., & Johannsen, N. M. (2018). The effects of exercise and physical activity on weight loss and maintenance. Prog Cardiovasc Dis, 61(2), 206-213. doi:10.1016/j.pcad.2018.07.014

Tarp, J., Child, A., White, T., Westgate, K., Bugge, A., Grontved, A., . . . Brage, S. (2018). Physical activity intensity, bout-duration, and cardiometabolic risk markers in children and adolescents. Int J Obes (Lond), 42(9), 1639-1650. doi:10.1038/s41366-018-0152-8

Tricco, A. C., Thomas, S. M., Veroniki, A. A., Hamid, J. S., Cogo, E., Strifler, L., . . . Straus, S. E. (2017). Comparisons of interventions for preventing falls in older adults: A systematic review and meta-analysis. JAMA, 318(17), 1687-1699. doi:10.1001/jama.2017.15006

Zhang, D., Liu, X., Liu, Y., Sun, X., Wang, B., Ren, Y., . . . Hu, D. (2017). Leisure-time physical activity and incident metabolic syndrome: a systematic review and dose-response meta-analysis of cohort studies. Metabolism, 75, 36-44. doi:10.1016/j.metabol.2017.08.001

Historikk

Skrevet av: Knut Eirik Dalene1, Wenche Nystad2, Ulf Ekelund1,2

1 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. 2 Avdeling for Kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet

Innhold på denne siden