Hopp til innhold

Artikkel

Helseeffekter av fysisk aktivitet

Publisert

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive.

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive.


Bakgrunn

Denne artikkelen er en kort oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for barn og unge, voksne og eldre. Oppsummeringen bygger på US PA advisory committee report og UK physical activity expert working group. Dokumentet oppsummerer kunnskapsgrunnlaget utarbeidet for foreliggende handlingsplan (publisert juni 2018), samt nylig publisert forskning (til og med oktober 2019).

Kunnskapsgrunnlaget om ulike effekter av fysisk aktivitet vokser stadig og forståelsen av sammenhengene mellom fysisk aktivitet og en rekke risikofaktorer og helseutfall har styrket seg betydelig siden forrige handlingsplan for fysisk aktivitet (Figur 1).

figur 1
Figur 1: Skjematisk fremstilling av faktorer relatert til helse som kan påvirkes av fysisk aktivitet. FHI

Fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet

Forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom livsløpet antyder at helsetilstanden til de fysisk aktive vil være langt bedre enn de fysisk inaktive. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og plager, gir bedre fysisk funksjon, flere friske leveår og forebygger for tidlig død (Figur 2).

Figur 2
Figur 2: En illustrasjon på hvordan fysisk aktivitet kan påvirke aldringsprosessen, gi økt levealder med god fysisk funksjon blant fysisk aktive sammenlignet med fysisk inaktive. . FHI

Barn og unge

Fysisk aktivitet ser ut til å kunne påvirke den fysiske og psykiske helsen hos barn og unge, og det er observert sammenhenger mellom alle intensiteter og mønstre av fysisk aktivitet og helse hos både normalvektige og overvektige barn (Poitras et al., 2016). Selv om det direkte årsak-virkning forholdet mellom fysisk aktivitet og vektregulering hos barn og unge fortsatt er uklart, er det derfor svært viktig å understreke viktigheten fysisk aktivitet uavhengig av vektendring.

Fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet ser ut til å ha gunstig påvirkning på blodtrykk, midjemål, insulinsensitivitet og kolesterol (Ekelund et al., 2012; Escalante, Saavedra, Garcia-Hermoso, & Dominguez, 2012; Fedewa, Gist, Evans, & Dishman, 2014), samt opphopning av kardiometabolske risikofaktorer (Skrede, Steene-Johannessen, Anderssen, Resaland, & Ekelund, 2019; Tarp et al., 2018). Dette kan bidra til å redusere risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdom senere i livet (Koskinen et al., 2017). Det er også sterk og entydig evidens for at vektbærende, fysiske aktiviteter med høy intensitet som hopping, løping og styrketrening påvirker skjeletthelsen og er viktig for å oppnå optimal benmasse i løpet av barne- og ungdomsårene (US Physical Activity Guideline advisory committee 2018).

Fysisk aktivitet ser ut til å påvirke enkelte kognitive funksjoner hos barn- og unge. Selv om resultatene fra studier som har undersøkt effekten av fysisk aktivitet på læring og akademisk prestasjon (i bred forstand) er sprikende (Singh et al., 2019), indikerer resultater fra en stor, norsk intervensjonsstudie som nylig er gjennomført positive effekter av å kombinere deler av den teoretiske undervisningen med fysisk aktivitet hos ungdomsskoleelever. Det samlede evidensgrunnlaget er sterkt når det kommer til positive effekter av fysisk aktivitet i matematikkfaget (Singh et al., 2019).

Voksne

Fysisk aktivitet medfører en rekke helsegevinster hos voksne og kan forebygge metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, flere former for kreft og tidlig død (Arem et al., 2015; Moore et al., 2016; Rasmussen et al., 2016; Zhang et al., 2017). Den prospektive assosiasjonen med for tidlig død er vist i flere store metaanalyser av studier hvor fysisk aktivitet ble selvrapportert (Arem et al., 2015; Ekelund, Brown, et al., 2019; Ekelund et al., 2016; O'Donovan, Lee, Hamer, & Stamatakis, 2017), men nylig også i en harmonisert metaanalyse av studier hvor fysisk aktivitet ble målt ved hjelp av akselerometer, noe som styrker evidensgrunnlaget (Ekelund, Tarp, et al., 2019). Denne studien viste at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og for tidlig død er langt sterkere enn i tidligere studier. Videre viste studien at selv lett fysisk aktivitet (f.eks. spaserturer) bidrar til å redusere risikoen for tidlig død, og at den totale mengden fysisk aktivitet ser ut til å være viktigere enn intensiteten på den fysiske aktiviteten.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overvekt/fedme er kompleks fordi kroppsvekten i stor grad påvirkes av energiinntaket. Sammenhengen kan ses fra tre ulike perspektiv: 1) Forebygging av vektoppgang; 2) Vektreduksjon; 3) Forebygging av vektoppgang etter vektreduksjon. Samlet tyder senere års forskning og kunnskapsoppsummeringer på at et fysisk aktivitetsnivå 2-3 ganger høyere enn de generelle anbefalingene trolig er nødvendig for å ha betydningsfulle effekter i alle disse tre perspektivene (Ekelund et al., 2017; Swift, Johannsen, Lavie, Earnest, & Church, 2014; Swift et al., 2018). Det er imidlertid svært viktig å understreke at fysisk aktivitet har positive effekter på kardiometabolske risikofaktorer og reduserer risikoen for tidlig død hos personer med overvekt (BMI 25.0-29.9) eller fedme (BMI >30), selv om vekten ikke reduseres (Ekelund et al., 2015; Swift et al., 2018).

I en systematisk gjennomgang av 12 kohortstudier fra USA og Europa (1.44 mill. deltakere) ble det funnet redusert risiko for 13 krefttyper (Moore et al., 2016). For de flest av kreftformene var dette uavhengig av BMI og røykestatus. Det at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for flere av disse kreftsykdommene er ny kunnskap siden forrige handlingsplan.

Videre er det vist at fysiske aktiviteter med høy intensitet, og især styrketrening, er viktig for å oppnå optimal benmasse i løpet 20- og 30-årene, og deretter for å forebygge den aldersrelaterte reduksjonen i benmineraltetthet. Dette er svært viktig for å forebygge osteoporose og osteoporotiske brudd (US Physical Activity Guideline advisory committee 2018)

Selv om kunnskapsgrunnlaget er noe svakere, er det også vist at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for depresjon og redusere omfanget av depressive symptomer. Det samme gjelder for personer med angst. Videre ser det ut til at regelmessig fysisk aktivitet kan bedre stressmestring og gi bedre søvnkvalitet. Dette baserer seg på de omfattende kunnskapsoppsummeringen utført av US 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee og the UK physical activity expert working group. Videre er det mulig at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for demenssykdommer, men det er stilt spørsmålstegn til om dette er riktig. En nylig publisert metaanalyse, som inkluderer mer enn 400 000 personer, viser at tidlig stadium av demens fører til redusert fysisk aktivitet mer enn at fysisk aktivitet forebygger demens (Kivimäki et al., 2019).

Eldre

I tillegg til de samme helsegevinstene som hos voksne, er det svært viktig å understreke at fysisk aktivitet er helt avgjørende for å opprettholde og forbedre kondisjon, muskelstyrke og balanse hos eldre (>65 år). Dette kan bidra til å forebygge fall, samt forbedre hverdagslige funksjoner som å reise seg opp fra en stol og øke ganghastighet (de Vries et al., 2012; Gillespie et al., 2012; Giné-Garriga, Roque-Figuls, Coll-Planas, Sitja-Rabert, & Salva, 2014). Det er vist at individrettet trening minsker tap av fysisk funksjon hos gamle mennesker (Frändin et al., 2016), og flere meta-anaylser av randomiserte, kontrollerte studier har vist at trening reduserer risikoen for fall og antall fall hos eldre (El-Khoury, Cassou, Charles, & Dargent-Molina, 2013; Guirguis-Blake, Michael, Perdue, Coppola, & Beil, 2018; Sherrington et al., 2019; Tricco et al., 2017). I den største av disse meta-analysene fant man at trening reduserte fallraten hos eldre med 23 % (Sherrington et al., 2019).

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden