MoBa med tre banebrytende forskningsartikler i tidsskriftet Nature i 2025
Forskningsfunn
|Publisert
I 2025 har MoBa bidratt til tre artikler i et av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftet, Nature. Funnene gir viktige fremskritt i kunnskap om bipolar lidelse, autisme og hvordan arvelige faktorer fra mor og far påvirker helse. At MoBa deltar i flere slike velrennomerte studier viser at bidraget fra dere deltakere er svært viktige for forskning som kan bedre folkehelsen både i Norge og internasjonalt.
Hva fant forskerne i de tre artiklene?
1. Ny forståelse av de biologiske faktorene som bidrar til bipolar lidelse
Hva ble funnet: En stor internasjonal studie oppdaget rundt 300 genetiske varianter som påvirker risiko for bipolar lidelse, og 36 gener som ser ut til å være viktige for utvikling av bipolar lidelse. Artikkelen bygger på et internasjonalt samarbeid og brukte avidentifiserte, aggregerte resultater fra flere befolkningsundersøkelser og kohorter — blant dem MoBa.
Hvorfor studien er viktig: Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes av kraftige svingninger i humør og energi (perioder med sterke positive følelser og høy energi og perioder med depresjon). Tilstanden kan gi betydelig funksjonsnedsettelse, svekket livskvalitet og stort behov for oppfølging i arbeid, skole og nære relasjoner. Derfor er det viktig å forstå biologien bak tilstanden: bedre kunnskap kan føre til forebyggingsmuligheter, bedre behandlingsmetoder, tidligere hjelp og tiltak som reduserer utfordringene for personer med lidelsen og deres familier. MoBa har gitt et viktig bidrag for fremskritt i kunnskapen om bipolar lidelse.
Studien ble publisert Januar, 2025.
2. Mødres og fedres gener kan virke ulikt inn på barnets helse
Hva ble funnet: Forskerne utviklet en ny metode som kan undersøke om en genvariant er arvet fra mor eller far, og fant flere enn 30 slike varianter. Mange av disse variantene er knyttet til vekst og stoffskifte, for eksempel høyde, fettfordeling og blodsukker. Studien bygger på avidentifiserte, aggregerte resultater fra tre store befolkningsundersøkelser i Norge (MoBa), England (UK Biobank) og Estland (Estonian Biobank).
Hvorfor studien er viktig: Oppdagelsen gir et betydelig fremskritt i forklaring på hvorfor personer i samme familie kan ha svært forskjellige helseutfall, og kan på sikt bidra til verktøy for risikovurdering og forebygging av sykdommer.
Studien ble publisert september, 2025
3. Autisme: ulike utviklingsmønstre knyttet til alder ved diagnose
Hva ble funnet: Studien viser at det finnes to hovedmønstre i hvordan autisme kan utvikle seg: ett mønster som viser seg tidlig i barndommen, og ett som først blir tydelig i senere alder. Forskerne fant at disse to autistiske utviklingsmønstrene ikke bare representerer ulik grad av samme genetiske påvirkninger, men at de henger sammen med forskjellige genetiske påvirkninger. Det tidlige utviklingsmønsteret deler mer genetikk med sen språklig og motorisk utvikling, mens det senere utviklingsmønsteret deler mer genetikk med ADHD og psykiske lidelser som depresjon. Artikkelen bygger på data fra mange studier internasjonalt, og MoBa bidro med avidentifiserte resultater fra analyser av språklig, motorisk og sosial utvikling.
Hvorfor studien er viktig: Funnene fremhever at barn og unge på autismespekteret kan ha forskjellige utviklingsforløp, styrker, utfordringer og behov. De utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at senere diagnose betyr "mildere grad» av autisme. Oppdagelsen kan peke vei mot økt kunnskap om variasjonen i behov, bedre oppdagelse, persontilpasset støtte og forebygging av depresjon og andre psykiske lidelser.
Studien ble publisert oktober 2025.
- Autismespekteret omfatter ulike utviklingsforløp og genetiske profiler
- Polygenic and developmental profiles of autism differ by age at diagnosis (nature.com)
Les mer om forskning på autisme i MoBa:
Om studiene
De tre studiene og mange andre studier fra MoBa bygger kunnskap som kan brukes til å utvikle bedre forebygging, behandling og helse‑ og omsorgstjenester på befolkningsnivå. Resultatene gjelder grupper og er ikke egnet til å si noe om risiko, forebygging eller behandling for enkeltpersoner.
Hvordan bidrar du som MoBa-deltager til slike fremskritt i kunnskap?
Når du og dine familiemedlemmer deltar i MoBa, bidrar dere direkte til forskning som kan føre til bedre helse- og omsorgstjenester — både for din egen, dine barns og framtidige generasjoner.
Du bidrar med unike data: Gjennom å gi biologiske prøver og svare på spørreskjemaer over tid bidrar du til unike muligheter for fremskritt i kunnskap om hvordan arv og miljø påvirker helse, sykdom og funksjon gjennom livet.
Familiedata er avgjørende: Informasjon fra mor, far og barn — og om søsken — gjør det mulig å studere arv‑miljø‑samspill som ellers ikke kan forklares.
Internasjonalt samarbeid gjør funn robuste: Mange banebrytende funn krever svært store utvalg; ved å delta i internasjonale analyser bidrar dine data til mer sikre og generelle resultater som kan komme flere til gode.
Hvordan brukes dine prøver og svar i MoBa?
MoBa tar vare på dine opplysninger og biologiske prøver på en trygg og ansvarlig måte. Dataene som forskere får tilgang til er uten personlig informasjon slik som personnummer eller adresser. MoBa-data analyseres på sikre serverløsninger i Norge som oppfyller strenge krav til personvern og tilgang, slik som Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved Universitet i Oslo. Når MoBa deltar i internasjonale meta-analyser som beskrevet i denne artikkelen deles aggregerte resultater (tall på gruppenivå) som ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Resultater rapporteres alltid på gruppenivå.