Hvordan kartlegger helsestasjonene foreldres psykiske helse?
Forskningsfunn
|Publisert
Foreldres psykiske helse i svangerskapet og tiden etter fødsel har stor betydning for barnets trivsel og utvikling. Helsestasjonene har en unik mulighet til å oppdage psykiske helseutfordringer tidlig gjennom regelmessig kontakt med foreldre. Men hvordan kartlegges slike utfordringer i norske helsestasjoner, og hva slags oppfølging får foreldre som trenger ekstra støtte?
Foreldres psykiske helse i svangerskapet og tiden etter fødsel har stor betydning for barnets trivsel og utvikling. Helsestasjonene har en unik mulighet til å oppdage psykiske helseutfordringer tidlig gjennom regelmessig kontakt med foreldre. Men hvordan kartlegges slike utfordringer i norske helsestasjoner, og hva slags oppfølging får foreldre som trenger ekstra støtte?
Bakgrunn
Depressive symptomer hos foreldre kan påvirke både foreldrenes egen livskvalitet og barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Tidlig identifisering og god oppfølging er derfor viktig. Selv om helsestasjonene møter de aller fleste småbarnsforeldre i Norge, har vi begrenset kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse kartlegges og hvordan psykiske helseutfordringer følges opp.
Data og metode
Våren 2025 gjennomførte FHI NASKO en nasjonal spørreundersøkelse blant ledere ved helsestasjoner i norske kommuner og bydeler. Totalt inngikk svar fra 284 kommuner og bydeler i analysene, noe som utgjør 74 % av landets kommuner.
Hva fant vi?
De fleste helsestasjonene rapporterte at de bruker Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å kartlegge foreldres psykiske helse. Hele 82 % av lederne oppga at dette verktøyet brukes i tjenesten. Samtidig rapporterte enkelte at de benyttet andre metoder, som samtaler eller alternative kartleggingsverktøy, og 6 % oppga at de ikke kartlegger foreldres psykiske helse systematisk.
Når foreldre hadde behov for ekstra oppfølging, beskrev lederne et bredt spekter av tilbud. De vanligste var:
- kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse
- støttesamtaler på helsestasjonen
- henvisning til fastlege
- henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov
Mange kommuner oppga at de kombinerer flere tiltak og har etablert tiltakskjeder som tilpasses den enkelte families behov. Samtidig var det stor variasjon mellom kommuner og bydeler når det gjaldt hvilke tilbud som var tilgjengelige.
Betydning av funnene
Funnene viser at kartlegging av foreldres psykiske helse er godt etablert ved mange norske helsestasjoner, særlig gjennom bruk av EPDS. Samtidig tyder resultatene på at både kartleggingspraksis og oppfølging varierer betydelig mellom kommuner.
Slike forskjeller kan påvirke hvor lett det er for foreldre å få hjelp når de trenger det. Studien peker derfor på behovet for tydeligere nasjonale anbefalinger om kartlegging, oppfølging og organisering av tilbud til foreldre med psykiske helseutfordringer. Mer kunnskap om hvordan tjenestene fungerer i praksis, og hvordan foreldre opplever dem, kan bidra til mer likeverdige tjenester over hele landet.
Referanse
De Bortoli M, Lervold T, Ringås H, Bjørnsen H, Riiser K, Pape K. Foreldres psykiske helse: kartlegging og oppfølging ved norske helsestasjoner. Sykepleien Forskning. 2026;21(110044):e-110048.DOI: 10.4220/Sykepleienf.2026.110048