Måleegenskaper, bruk og erfaringer med kartleggingsverktøy for psykiske plager hos foreldre i de første 1000 dagene

Hovedbudskap

Psykiske plager i svangerskaps- og barselperioden er vanlig. Kartleggingsverktøy brukes i svangerskaps- og barselomsorgen og helsestasjonstjenesten for å identifisere foreldre som kan ha behov for oppfølging.

Dette notatet presenterer en sonderende litteraturgjennomgang av nordiske studier om kartleggingsverktøy for psykiske plager hos foreldre. Gjennomgangen omfatter studier av måleegenskaper publisert fra 2020 til juni 2026, samt studier om bruk av og erfaringer med kartleggingsverktøy publisert fra 2016 til juni 2026.

• Vi fant 16 relevante studier som inkluderte til sammen fire ulike verktøy: Edinburgh PostnatalDepression Scale (EPDS), Whooley Questions, Depression Anxiety Stress Scales-21 (DASS-21)og City Birth Trauma Scale-Norwegian version (City BiTS-Nor).
• EPDS var det klart mest undersøkte kartleggingsverktøyet, med dokumentasjon for atinstrumentet identifiserer depressive symptomer og skiller mellom ulike nivåer og uttrykk forpsykiske plager hos foreldre.
• EPDS ble beskrevet som et nyttig verktøy for å strukturere samtaler om psykisk helse ogkartlegging i møte med foreldre.
• Studier av EPDS viste utfordringer knyttet til språk, kultur og deltakelse blant foreldre medinnvandrerbakgrunn.
• Kunnskapsgrunnlaget er begrenset for fedre og andre ikke-fødende foreldre.
• EPDS, Whooley Questions og City BiTS-Nor foreligger i norsk versjon og er tilgjengelige utenidentifiserte lisenskostnader. DASS-21 i norsk versjon er tilgjengelig via en kommersiellnettside som krever betaling for tilgang.
• Det er behov for mer forskning på andre kartleggingsverktøy enn EPDS og på hvordankartleggingsverktøy kan bidra til treffsikker og likeverdig kartlegging blant alle foreldre.

Notatet bygger videre på rapporten The First 1000 Days in the Nordic Countries: Psychosocial Interventions and Psychological Tests – A Review of the Evidence (2021) fra Nordisk nettverk om barnets 1000 første dager. Rapporten og notatet bør ses som et samlet og oppdatert kunnskapsgrunnlag om kartleggingsverktøy for psykiske plager hos foreldre i svangerskaps- og barselperioden.