Barns psykiske helse og foreldrekonflikter i ulike bostedsordninger når foreldre bor hver for seg
Forskningsfunn
|Publisert
Når foreldre går fra hverandre, står de overfor viktige valg om hvor barnet skal bo og hvor mye tid barnet skal tilbringe med hver av foreldrene. Delt bosted, der barnet bor like mye sammen med hver av foreldrene, blir ofte sett på som den beste ordningen for barna. Hvorvidt dette er en god løsning i situasjoner der det er høy grad av konflikt mellom foreldrene, er omdiskutert.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenI en ny artikkel fra FamilieForSK delte vi bostedsordning inn i fire ulike grupper, basert på hvor mye tid barnet tilbragte sammen med hver av foreldrene (se faktaboks). Vi ønsket å undersøke om det var forskjeller i barns psykiske helse avhengig av hvilken bostedsordning de hadde, og om graden av konflikt mellom foreldrene kunne påvirke denne sammenhengen.
Hva vi fant
Vi benyttet svar fra 454 barn i alderen 6-16 år som hadde foreldre som ikke bodde sammen. Barna i de ulike bostedsordningene hadde ganske lik grad av symptomer på angst og depresjon, men barna med asymmetrisk delt bosted hadde litt mindre symptomer på depresjon sammenlignet med barn som hadde én bostedsforelder med lite samvær. Dette kan være et overraskende funn for mange, ettersom det å bo 50% av tiden med hver forelder ofte blir sett på som det beste for barna. Dette resultatet kan tyde på at det er andre faktorer, som for eksempel kvaliteten på foreldre-barn relasjonen og foreldrenes involvering i barnets liv, heller enn at barnet må tilbringe akkurat like mye tid med hver forelder, som har sammenheng med barns psykiske helse.
Fakta om studien:
Vi delte bostedsordning inn i fire kategorier basert på antall dager barnet bodde sammen med hver av foreldrene «i en typisk 14-dagers periode»
- Symmetrisk delt bosted: 50% av tiden med hver av foreldrene (63.9% av familiene)
- Asymmetrisk delt bosted: Mest tid hos den ene forelderen, og mellom 36-49% av tiden hos den andre forelderen (11.5 % av familiene)
- Fast bosted hos én forelder, men med mye samvær (16-35%) med den andre forelderen (13 % av familiene)
- Fast bosted hos én forelder, men med lite samvær (1-15%) med den andre forelderen (11.7% av familiene)
Foreldrekonflikter
Uavhengig av hvilken bostedsordning barna hadde, fant vi at når det var mye konflikt mellom foreldrene, rapporterte barna dårligere psykiske helse. Dette understøtter tidligere forskning som viser at foreldrekonflikter kan være skadelig for barns sosioemosjonelle utvikling. Videre fant vi at sammenhengen mellom foreldrekonflikt og angstsymptomer var særlig sterk for barn som bor i en 50/50 ordning (symmetrisk delt bosted). En mulig forklaring på dette er at delt bosted krever godt samarbeid og kommunikasjon mellom foreldrene. Når forholdet mellom foreldre er preget av konflikt og manglende samarbeid, kan dette skape en følelse av stress og utrygghet hos barna, som igjen kan føre til økt angst.
Betydning for familier og familieterapeuter
Disse funnene understreker viktigheten av å håndtere konflikter i forbindelse med foreldres samlivsbrudd for å forebygge psykiske vansker hos barna. Det viser også hvor viktig det er at familier tar hensyn til sin situasjon og sine behov som helhet når de velger bostedsordning for barna sine. I stedet for å anta at lik deling mellom foreldre alltid er best, eller å velge 50/50 deling som et kompromiss, bør foreldre ta en vurdering basert på situasjonen i akkurat sin familie. Forhold det må tas hensyn til kan være samarbeidsevne og konflikter mellom foreldre. Familieterapeuter kan spille en viktig rolle ved å hjelpe familier med å ta kloke valg som setter barna beste i første rekke.
Referanse:
Morbech, M., Sellers, R., Gustavson, K., & Holt, T. (2024). Interparental Conflict and Children’s Depressive and Anxiety Symptoms in Four Residence Arrangements. Family Transitions, 1-26. https://doi.org/10.1080/28375300.2024.2382991
