Aktører i det norske matsystemet peker på utfordringer med Nutri-Score
Forskningsfunn
|Publisert
Matbransjen, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner har gitt synspunkter på hvordan Nutri-Score kan fungere til å rangere matvarer i Norge når norske kostråd legges til grunn. Aktørene mener skåringen ikke treffer godt nok, ifølge ny studie.
–Funnene fra denne studien gir et viktig bidrag til arbeidet vi gjør med å utvikle en skår for ernæringsmessig kvalitet, sier Mari Mohn Paulsen, forsker ved Folkehelseinstituttet og NewTools-prosjektet.
Nutri-Score gjør det mulig å beregne en skår som skal indikere ernæringsmessig kvalitet basert på innholdet av energi, salt, sukker, mettet fett, protein, fiber og frukt/grønnsaker i matvaren. Nutri-Score brukes i flere europeiske land som grunnlag for en merkeordning som angir matvarenes ernæringsmessige kvalitet på en skala fra A/mørk grønn til E/dyp oransje, og finnes også på noen importerte matvarer i Norge.
Det arbeides med å innføre en felles ordning for ernæringsmerking i Europa, og Nutri-Score er en aktuell kandidat, men flere land har pekt på utfordringer i rangeringen av matvarer og skåren er derfor omdiskutert.
I NewTools-prosjektet er et av målene å utvikle en skår for ernæringsmessig kvalitet for matvarer på det norske markedet. Derfor undersøker vi hvor godt Nutri-Score egner seg til å rangere matvarer i norsk dagligvare ved flere ulike metoder.
For mye fokus på enkelte næringsstoffer kan føre til mer prosessering og urettferdig skår
I denne studien deltok 13 aktører fra NewTools-prosjektet som representerer matindustrien, sivilsamfunnet, samt forsknings- og undervisningssektoren. De delte sine synspunkter på hvordan Nutri-Score rangerer matvarer i Norge.
Deltakerne fikk tilgang til en oversikt over hvilken skår matvarer i den norske matvaretabellen vil få med ernæringsskåren til Nutri-Score. Basert på denne oversikten pekte aktørene på sider ved skåringen i en norsk kontekst, med hovedvekt på hvilke utfordringer de ser.
–En ernæringsskår må ta hensyn til befolkningens kosthold. For eksempel er det ønskelig at befolkningen spiser mer fisk og fullkorn, noe som bør reflekteres i en ernæringsskår. Vi har troen på at en revidert versjon av Nutri-Score kan gjøre det enklere for norske forbrukere å ta sunne valg i kjøpsøyeblikket, hvis det skulle bli innført som merkeordning i Norge, sier Aysha Grönberg, politisk enhet i Forbrukerrådet.
Flere aktører uttrykte bekymring for algoritmens sterke vektlegging av næringsstoffer som salt og mettet fett, som ville føre til at produkter som de mente har gode ernæringsmessige kvaliteter (f.eks. mye protein, vitaminer og mineraler) fikk en dårlig skår.
–Nutri-Score skal være en skår for ernæringsmessig kvalitet, men slik algoritmene er satt i dag mener vi den ikke lykkes med å få frem dette for alle matvarekategorier, deriblant kjøtt. Kjøtt er en viktig kilde til flere næringsstoffer, f.eks. jern, i norsk kosthold. Det har derfor vært viktig for oss å gi innspill i denne prosessen, sier Torill Emblem Nysted, spesialrådgiver ernæring og bærekraft i Animalia.
Det ble også uttrykt bekymring for at algoritmen til Nutri-Score fokuserer på enkeltnæringsstoffer i matvarene og gir pluss- eller minuspoeng basert på disse. Denne tilnærmingen kan, dersom tatt i bruk, føre til at produsenter tilsetter enkeltkomponenter i matvarene for å få bedre skår, noe som kan føre til økt matprosessering.
Andre tilbakemeldinger fra deltakerne:
- Nutri-Score gir straff for mengde sukker i produktet, men skiller ikke på om sukkeret kommer naturlig fra råvaren eller om det er tilsatt
- Nutri-Score slår uheldig ut for ferdigretter. Algoritmen fanger ikke opp ferdigretter med ulik ernæringsmessig profil og mange produkter får samme skår (C)
- Andel fullkorn belønnes ikke, kun via mengde fiber. Det kan muligens stimulere til økt tilsetning av rent fiber til produkter (og følgelig til mer prosessering)
- Grad av prosessering fanges ikke opp i skåringen
- Uheldig dersom produkter på tvers av kategorier, som ikke kan likestilles ernæringsmessig, får tilsvarende score (for eksempel saftis yoghurt med müsli)
- Algoritmen hensyntar ikke enkeltprodukters rolle i kostholdet, porsjonsstørrelse og måltider
Justeringer må til for at Nutri-Score algoritmene skal fungere godt i en norsk og nordisk setting
–Å foreslå justeringer i Nutri-Score algoritmene slik at de potensielt kan fungere godt i en norsk og nordisk setting, er en viktig leveranse fra NewTools-prosjektet. I tråd med innspill fra aktørene, er sentrale utfordringer å kunne skille bedre mellom for eksempel raffinerte og grove kornprodukter, å skille bedre mellom produkter med ulikt fettinnhold og fettkvalitet, samt å gi riktig skår der f.eks. innholdet av fisk bør telle positivt. Dette vil vi ha fokus på i det videre arbeidet, poengterer Mari Mohn Paulsen.
NewTools-prosjektet er en unik arena for å få innspill fra aktører i ulike deler av matsystemet på arbeidet som gjøres i prosjektet. I prosjektet er det 28 partnere, inkludert syv forskningsinstitusjoner og 21 aktører fra ulike deler av matsystemet. I tillegg har prosjektet en rekke følgere, som kan motta informasjon og gi innspill.
Mange av partnerne og følgere av prosjektet har dybdekunnskap på matvarer, matproduksjon og prosessering. Det er viktig å påpeke at ikke alle aktører i det norske matsystemet har deltatt i studien, så resultatene er ikke nødvendigvis representative for hele matsystemet.
Les hele artikkelen som beskriver resultatene fra studien:
- Responses to the updated Nutri-Score algorithms in Norway: A qualitative study among food system actors in the NewTools project, publisert Oktober 2024 i Food & Nutrition Research.