Narkotikabruk blant ungdom
Oppdatert
Artikkelen beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15–16-åringer i Norge og Europa. Den viser utvikling i bruk av ulike stoffer over en 25-årsperiode, og sammenligner norske tall med tall fra andre europeiske land. Datagrunnlaget er den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD, som har blitt gjennomført hvert fjerde år i perioden 1995-2019.
Denne artikkelen presenterer hovedfunn fra ESPAD-undersøkelsen. For en mer omfattende beskrivelse av narkotikabruk blant norske ungdommer, se rapporten Bruk av cannabis og andre ulovlige rusmidler blant 15–16- åringer.
Hovedpunkter
- Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet blant norske ungdommer.
- Etter nesten 10 år med stabile trender, var det i 2019 en økning i andelen ungdommer som oppga cannabisbruk.
- Sammenlignet med andre land i den europeiske skoleundersøkelsen, er Norge blant landene med de laveste andelene rapportert cannabisbruk.
- I overkant av 1 % oppga noen gangs bruk av andre narkotiske stoffer.
- Noe over 2 % rapporterte bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) i løpet av siste 12 måneder.
Cannabis
Alle undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge (se artikkelen Narkotikabruk i Norge). Bruken av cannabis blant ungdom gikk kraftig opp før og rundt årtusenskiftet, etterfulgt av en jevn nedgang det påfølgende tiåret (Vedøy & Skretting, 2009). Denne utviklingen kommer tydelig fram i data fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (se figur 1). Andelen 15-16-åringer som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager steg kraftig fra 1995 til 1999, etterfulgt av nedgang i de påfølgende undersøkelsesårene. Cannabisbruken i perioden 2007-2015 var relativt stabil, mens resultatene fra 2019 viser en ny økning. Sammenlignet med 2007-2015, har det vært en statistisk signifikant økning i bruk noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager (p<.001). Denne økningen samsvarer med resultater fra andre ungdomsundersøkelser i Norge (Bakken, 2020) og utviklingen i våre naboland (Bye & Bretteville-Jensen, 2020).
Figur 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga å ha brukt cannabis noen gang, i løpet av siste 12 mnd. og i løpet av siste 30 dager, 1995-2019. Kilde: Bruk av cannabis og andre ulovlige rusmidler blant 15–16- åringer og ESPAD.
Det er viktig å understreke at denne type undersøkelser ikke gir noe bilde av andelen som har eller vil få problemer knyttet til bruk av rusmidler. For mange vil det begrense seg til eksperimenterende bruk. Av de som i 2019-undersøkelsen oppga at de hadde brukt cannabis siste 12 måneder, rapporterte rundt halvparten at dette dreier seg om 1-2 ganger. Tre av ti oppga at de hadde brukt cannabis 3-9 ganger siste 12 måneder, mens rundt en fjerdedel rapporterte cannabisbruk 10 ganger eller mer.
Det har gjennomgående vært en høyere andel gutter enn jenter som oppga å ha brukt cannabis både noen gang, i løpet av siste 12 måneder og i løpet av siste 30 dager. I 2019 rapporterte 9,6 % av guttene og 4,5 % av jentene at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene (Bye & Bretteville-Jensen, 2020). Dette samsvarer godt med resultater fra Ungdata 2020, der 8 % av guttene og 5 % av jentene i 10. trinn oppga å ha brukt cannabis siste år (Bakken, 2020).
Denne kjønnsforskjellen i cannabisbruk gjør seg gjeldende i de fleste europeiske land (ESPAD, 2020). Figur 2 under viser også at norske ungdommers cannabisbruk befinner seg i det nedre sjiktet sammenlignet med andre europeiske ungdommer. Mens det i land som Italia, Frankrike og Nederland var rundt 15 % som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, var altså andelen i Norge 4 %.
Figur 2: Andel 15-16-åringer i ulike europeiske land som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, 2019. Kilde/bilde hentet fra: ESPAD report 2019.
Andre narkotiske stoffer
Spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom viser generelt at andre stoffer enn cannabis, som amfetamin, kokain o.l. er svært lite utbredt. Som det framgår av tabell 1, var det noe over 1 % av ungdommene som oppga at de hadde brukt amfetamin, ecstasy, kokain eller LSD noen gang i de tre siste undersøkelsesårene.
|
Tabell 1: Andel 15-16-åringer i Norge som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, ecstasy, kokain eller LSD, 1995-2019. Prosent. |
|
||||||
|
|
1995 |
1999 |
2003 |
2007 |
2011 |
2015 |
2019 |
|
Amfetamin |
1,1 |
2,6 |
1,7 |
2,0 |
1,2 |
1,3 |
1,6 |
|
Ecstasy |
2,0 |
2,5 |
1,4 |
1,8 |
1,2 |
1,5 |
1,5 |
|
Kokain |
0,9 |
1,3 |
1,0 |
1,9 |
1,1 |
1,3 |
1,5 |
|
LSD |
0,9 |
1,5 |
0,9 |
1,5 |
1,1 |
1,6 |
1,5 |
I 2015 ble det for første gang spurt om bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS), det vil si syntetiske stoffer med samme virkning som mer kjente narkotiske stoffer som cannabis og ecstasy. Disse stoffene kalles gjerne «legal highs», «research chemicals» eller syntetiske cannabinoider. Stoffene finnes i ulike former, som urteblandinger, pulver, krystaller eller piller (se Bretteville-Jensen & Bilgrei, 2015). Andelen som oppga bruk av NPS noen gang økte fra 1,7 % i 2015 til 2,9 % i 2019. 2,4 % oppga slik bruk siste 12 måneder, noe som plasserer norske ungdommer i midtsjiktet sammenlignet med andre europeiske ungdommer (se figur 3).
Figur 3: Andel 15-16-åringer i ulike europeiske land som oppga å ha brukt nye psykoaktive stoffer (NPS) siste 12 måneder, 2019. Kilde/bilde hentet fra: ESPAD report 2019.