Om innholdet i Tobakk i Norge
Oppdatert
|Beskrivelse av innholdet i rapporten Tobakk i Norge.
Artiklene i Tobakk i Norge tar først og fremst for seg bruksmønstre, forsyningskildene for tobakk, fordelingen av tobakksbruk i befolkningen og risikooppfatninger om tobakk i befolkningen. Helsemessige konsekvenser av tobakksbruk behandles ikke her, men er gjennomgått i Folkehelserapporten. En kronologisk oversikt over viktige hendelser på tobakksområdet i Norge siden 1619 finnes i Historisk oversikt.
Datakilder på tobakksområdet
Det er to typer datakilder som gir oss informasjon om tobakkssituasjonen i Norge. Offentlig statistikk over omsetning (f.eks. fra Toll- og avgiftsetaten) gir oss størrelsen på den registrerte omsetningen av tobakksvarer i landet, mens individbaserte spørreundersøkelser brukes til å anslå omfanget av tobakks- og nikotinbruk, hvordan denne bruken fordeler seg i befolkningen, oppfatninger om tobakk, og holdninger til tobakkspreventive tiltak.
Begge disse typene av datakilder har noen svakheter. I den offentlige statistikken inngår ikke uregistrert omsetning, som for eksempel smugling eller lovlig privatimport.
Spørreundersøkelser baserer seg på selvrapportering fra enkeltpersoner, og kan være beheftet med underrapportering av forbruk eller brukerstatus. For spørreundersøkelser er det viktig at utvalget er representativt, dvs. at det har en geografisk, demografisk og sosioøkonomisk sammensetning som stemmer overens med sammensetningen av befolkningen som helhet. Kombinasjonen av underrepresentasjon av personer med kort utdanning (der røyking har størst utbredelse), feilklassifisering av røykestatus og underrapportering av forbruksintensitet, svekker validiteten til resultater i surveyundersøkelser.
Den viktigste undersøkelsen av tobakks- og nikotinbruk for kapitlene i tobakksdelen av Rusmidler i Norge er Røykevaneundersøkelsen som Folkehelseinstituttet (FHI) overtok ansvaret for i 2015 som følge av innlemmingen av Statens institutt for rusmiddelforskning i FHI. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig eller oftere siden 1973 av Statistisk sentralbyrå. Med utgangspunkt i denne tidsrekken av undersøkelser kan man altså følge utviklingen i tobakksvaner i befolkningen 49 år tilbake i tid.
En mer detaljert gjennomgang av ulike datakilder, og metodiske utfordringer knyttet til disse, finnes i kapitlet om datakildene.
Tobakks- og nikotinmarkedet
I løpet av de senere årene har det skjedd en rask utvikling av tobakks- og nikotinmarkedet, med et økende antall nye produkter i handelen. I Nikotinmarkedets sammensetning og endring gis en gjennomgang av den offentlige statistikken over omsetning av ulike tobakksprodukter fra 1909 til 2022, og det vises også kortfattet til forholdet mellom omsetningstall og selvrapportert bruk. Prisnivået på tobakk ligger relativt høyt i Norge, og avgiftsberegninger og inntekter, samt prisutvikling over tid er beskrevet i Tobakkspriser og særavgifter.
Fordeling av tobakks- og nikotinbruk i befolkningen
Å redusere det totale omfanget av tobakks- og nikotinrelaterte skader i befolkningen er den viktigste motivasjonen bak tobakkspolitikken, og siden bruksomfang og bruksmønstre er tett knyttet til skadeomfang, er disse temaene viet mye plass i Tobakk i Norge. Utbredelse av røyking i Norge viser hvordan daglig røyking har gått ned de siste 40 år, mens av-og-til-røyking har holdt seg stabil. I denne artikkelen kan man også lese mer om endringer i det relative omfanget av bruk av ferdigsigaretter, rulletobakk og pipe. Endringer i daglig- og av-og-til-bruk av snus vises fra slutten av 1980-tallet i Utbredelse av snusbruk i Norge. At tobakksbrukere avslutter eller endrer sin tobakksbruk er en av flere viktige faktorer bak endringer i totalbruken av sigaretter og snus, og i Røykeslutt beskrives ulike aspekter ved slutteadferd, slutteønsker og sluttemetoder, inklusive en beskrivelse av grupper som av ulike årsaker ikke kan eller ikke vil slutte å røyke.
I tillegg til det totale omfanget av tobakks- og nikotinbruk er det knyttet stor interesse til hvordan denne bruken fordeler seg i ulike lag av befolkningen. I Sosial ulikhet i bruk av tobakk beskrives hvordan røyking og bruk av snus i Norge varierer med utdanning og yrke.
Selv om antallet nye nikotinprodukter har økt betydelig i de senere år, er den statistiske informasjonen som foreligger om inntak av nikotin på andre måter enn ved tobakksbruk foreløpig nokså begrenset. Basert på tall fra årene 2015 til 2022 beskrives i Utbredelse av e-sigaretter og fordampere i Norge e-sigarettbruk og produktpreferanser totalt og etter tobakksbruk status.
Risikooppfatninger
Bruk av nikotinprodukter og tobakk medfører helseskade, men det er store forskjeller i risiko mellom det farligste produktet (røyketobakk) og de minst farlige (nikotinlegemidler). Tilstrekkelig informasjon om risiko, og om forskjeller i risiko mellom produkter, er avgjørende for den enkeltes mulighet til å ta informerte valg om sin egen nikotin- eller tobakksbruk. Befolkningens oppfatninger av risiko ved bruk av, og forskjeller i risiko mellom ulike typer tobakk og nikotin beskrives i Oppfatninger om risiko fra tobakks- og nikotinprodukter. Forholdet mellom befolkningens oppfatninger og forskningsbaserte antakelser om risiko diskuteres i Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk.