Utbredelse av røyking i Norge
Oppdatert
|Kort om utviklingstrekk for sigarettrøyking, både daglig og av og til, over de siste fire tiårene i Norge. Artikkelen beskriver også røyking i ulike aldersgrupper, fødselskohorter og geografiske regioner.
Hovedpunkter
- Dagligrøyking blant menn har vist en jevn nedgang over de siste fire tiårene. Blant kvinner var andelen dagligrøykere stabil fra 1970-tallet og fram til slutten av 1990-tallet før den begynte å synke.
- Dagligrøyking har vært mindre utbredt blant kvinner i hele perioden, med unntak av de siste to tiårene da andelen dagligrøykere har vært lik for menn og kvinner. I 2022 var andelen dagligrøykere syv prosent.
- Andelen som røyker av og til blant voksne i alderen 16-74 har vært stabil, rundt 10 prosent, fra midten av 1970-tallet til rundt 2010 og lik for kvinner og menn. I løpet av de siste 10 årene kan det se ut som andelen som røyker av og til har sunket noe.
- Blant unge voksne i alderen 16-24 har imidlertid andelen som røyker av og til steget over tid og var i 2022 på sitt høyeste nivå siden 1973, 19 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner.
- I den totale voksne røykepopulasjonen var det 50 prosent som røykte av og til og 50 prosent som røykte daglig i 2022.
- Andelen regelmessige røykere (de som røyker daglig eller av og til) i alderen 16-74 i Norge i 2022 var 15 prosent.
Endring i røykevaner blant menn og kvinner over tid og mellom fødselskohorter
Sigarettenes popularitet endret seg dramatisk i løpet av det 20. århundre. Som følge av nye tekniske nyvinninger mot slutten av det 19. århundre, som automatisert produksjon og nye prosesser for å behandle tobakksbladene på, ble sigaretter billigere og lettere å røyke (Brandt 2007). Dette, sammen med aggressiv markedsføring, førte til at sigarettenes popularitet økte kraftig og i tiårene som fulgte fortrengte de i stadig større grad andre måter å innta tobakk på, slik som pipe- og sigarrøyking og nesesnus.
I Norge steg populariteten blant menn raskt og i perioden 1930 til 1960 røykte over 60 prosent daglig. Da populariteten begynte å falle blant menn tok kvinnene over, om i noe mindre grad. Fra slutten av 1960-tallet og fram til årtusenskiftet røykte mellom 30 og 40 prosent av kvinnene daglig (Lund, Lund and Bryhni 2009). Dette medførte at sigarettforbruket per innbygger toppet seg så sent som i 1998. På det tidspunktet konsumerte hver nordmann i gjennomsnitt 780 gram tobakk, til sammen 2700 tonn.
I tillegg til en markant faseforskyvning mellom menn og kvinner, har også sosial status vært av stor betydning for utbredelsen av røyking. Betydningen av ulike markører for sosial status for røyking undersøkes nærmere i artikkelen Sosial ulikhet i tobakksbruk.
Statistisk sentralbyrå, i samarbeid med Helsedirektoratet, tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning og nå Folkehelseinstituttet, har overvåket nordmenns røykevaner årlig siden 1973. I korte trekk kan endringen fra 1973 til i dag beskrives som en stabil nedgang i røyking. I 1973 røykte i overkant av 40 prosent av den voksne befolkningen daglig. I dag er andelen under 10 prosent. Disse tallene kamuflerer imidlertid store historiske forskjeller mellom menn og kvinner. I tillegg, gitt de negative konnotasjonene røyking har fått over de siste tiårene, er det sannsynlig at noen unnlater å oppgi at de røyker eller unnlater å svare på undersøkelsen. Hvis dette er tilfellet, vil den egentlige andelen som røyker i befolkningen være noe høyere enn det vi finner i surveydataene.
Fram mot årtusenskiftet var det flere menn enn kvinner som rapporterte at de røkte daglig. Samtidig har forskjellene minket over hele perioden og fra og med årtusenskiftet var det små eller ingen kjønnsforskjeller i dagligrøyking (figur 1a).
Til forskjell har utbredelsen av røyking av og til i 1973 til dags dato ikke fulgt den nedadgående trenden vi har sett for dagligrøyking (figur 1a). Etter hvert som andelen dagligrøykere har gått ned, utgjør derfor av og til-røykere en stadig større andel av den totale røykepopulasjonen. I 2000 utgjorde av og til-røykere 26 prosent av alle røykere, mens denne andelen hadde steget til 50 prosent i 2022.
Det er imidlertid viktig å merke seg at fordelingen mellom daglig- og av og til-røyking ikke er lik mellom aldersgruppene. Blant unge voksne i alderen 16-24 var andelen som svarte at de røykte daglig nær null i 2022. Samtidig var andelen som svarte at de røykte av og til høyere i 2022 enn noen gang tidligere (19 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner, figur 1b). Det er nærliggende å tro at denne fordelingen i noen grad reflekterer at av og til-røyking ansees som mer akseptabelt enn dagligrøyking.
Figur 1a: Andelen menn og kvinner i alderen 16-74 som oppgir å røyke daglig eller av og til, i prosent, 1973-2022, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B1. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Figur 1b: Andelen unge menn og kvinner i alderen 16-24 som oppgir å røyke daglig eller av og til, i prosent, 1973-2022. Treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Med unntak av hjerte- og karsykdommer vil mange alvorlige røykerelaterte sykdomstilstander først inntre etter lang tids røyking. Dette gjelder eksempelvis lungekreft, som har en ‘inkubasjonstid’ på ca 30 år, og KOLS. Andre former for kreft utvikles generelt også etter flere års røyking, og til tross for hjerte-/karsykdommenes mer akutte natur, forekommer de oftere blant middelaldrende og eldre røykere som også kan ha andre diagnoser som bidrar til å øke risikoen, for eksempel høyt blodtrykk (Doll et al. 1994).
Det lange tidsperspektivet når det gjelder utvikling av disse sykdommene, og forskjellene i risikonivå i ulike aldersgrupper, gjør det interessant å studere alderssammensetningen av røykebefolkningen mer detaljert. Selv om andelen røykere i befolkningen som helhet gir en god pekepinn på utviklingen av røykeepidemien, kan gjennomsnittstallet tilsløre viktige aspekter. Dette gjelder eksempelvis utviklingen i utbredelsen av røyking på ulike alderstrinn. Ved hjelp av unike historiske sett med røykedata lar det seg gjøre å studere røyking i generasjoner født helt tilbake fra 1890 og fram til i dag (Lund and Lund 2014; Rønneberg, Lund and Hafstad 1994).
En grafisk framstilling (figur 2) viser at forekomsten av sigarettrøyking var høyest for menn født i perioden 1920-1930 da disse var unge voksne rett etter andre verdenskrig. For etterfølgende generasjoner inntraff toppunktet for røyking på et lavere nivå, og nedgangen fra toppnivået startet tidligere i deres livsløp.
Figur 2: Andelen dagligrøykere blant menn i alderen 16-74 år fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
For kvinner startet økningen i andelen som røykte langt senere enn hos menn – både i historisk og biografisk forstand (figur 3). De eldste kvinnegenerasjonene hadde aldri mer enn 10 prosent røykere, mens utbredelsen av røyking blant kvinner født i perioden 1940-45 ble langt høyere. Andelen kvinner som røykte daglig var omtrent like høy som andelen blant menn for de tre kohortene født på 1960, 70 og 80-tallet. Nedgangen i røyking blant kvinner har først og fremst funnet sted i løpet av de siste 20 år, dvs. etter 1985.
Figur 3: Andelen dagligrøykere blant kvinner i alderen 16-74 år fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Endringer mellom generasjonene i debutalder for røyking, sluttetidspunkt i livsløpet og varighet av røykekarriere er faktorer som vil påvirke sammensetningen av røykepopulasjonen, uten at dette trenger å gi seg utslag i endring i den totale andel av befolkningen som røyker.
Aldersforskjeller i røyking over de siste tiårene
I årene etter 1973 har andelen røykere blitt redusert i alle aldersgrupper, med en tendens mot raskere nedgang etter årtusenskiftet (figur 4). Unge voksne (25-49) var lenge den aldersgruppen med høyest andel dagligrøykere, men nå finner vi den høyest andelen blant de to eldste aldersgruppene (50-64 og 65-74 år). Nedgangen i dagligrøyking over de siste tiårene har vært større blant unge sammenliknet med eldre aldersgrupper.
Figur 4: Andel dagligrøykere av begge kjønn i ulike aldersgrupper, i prosent, 1973-2022. Treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B4 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Debutalder for røyking
Gjennomsnittlig debutalder for røyking (blant daglig-, av og til- og tidligere dagligrøykere) har vært stabil over tid. Blant kvinner falt gjennomsnittsalderen marginalt fra ca. 20 år i 1980 til ca. 18 år i 2022 (figur 5). Blant menn har debutalderen vært rundt 18 år i hele perioden.
Figur 5: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn etter undersøkelsesår, 1980-2022. Vedleggstabell B5 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Fra figur 5 vil det være nærliggende å tro at kvinner i dag begynner å røyke noe tidligere i livet enn før. Mer sannsynlig er det at kvinner som ble spurt om sine røykevaner på begynnelsen av 1970-tallet vokste opp i en tid da kvinners sosiale og økonomiske muligheter til å røyke var innskrenket og at debutalderen i disse fødselskohortene derfor var mye høyere enn i dag. Dette vises tydelig om vi plotter gjennomsnittlig debutalder etter fødselskohort (figur 6).
Figur 6: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn, etter fødselsår (kohort). Treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B6 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Røyking blant ungdom
Vi har informasjon om røykevaner blant ungdom (15 og 16 år) fra Den europeiske skole-undersøkelsen ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs). Siden årtusenskiftet har andelen 15/16-åringer som har eksperimentert med sigaretter, det vil si røykt noen gang, blitt mer enn halvert, fra 65 til 25 prosent og andelen som oppga å ha røykt sigaretter i løpet av siste måned har sunket til en tredjedel. Andelen som svarte at de hadde røykt hver dag siste tretti dager sank fra 18 prosent i 1995 til under 3 prosent i 2019 (figur 7).
Figur 7: Andelen norske 15/16-åringer som har røykt sigaretter noen gang, i løpet av de siste 30 dagene og daglig i løpet av de siste 30 dagene i 1995,1999,2003,2007,2011, 2015 og 2019 Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)
Sammenlignet med andre europeiske land er forekomsten av sigarettrøyking blant unge i Norge lav (figur 8). Det særlig lave nivået av røyking blant ungdom i Norge kan skyldes flere forhold. Norge har i mange år vært raske til å implementere tiltak som sannsynligvis gjør det mindre attraktivt å røyke, som f.eks. begrensninger på hvor man kan røyke, bilder og beskjeder på tobakkspakkene som advarer mot røyking, forbud mot tipakninger, hyppige prisøkninger m.m. I tillegg, samtidig som det er blitt vanskeligere å røyke har røyking som sosialt fenomen blitt stadig mer negativt ladet. Der røyking før kunne fremstå som sofistikert, elegant, tøft, maskulin/feminint og som et symbol på frihet og opprør, assosieres røyking i dag ofte med sykdom, avhengighet, utenforskap og lav sosioøkonomisk posisjon (for mer om sosial ulikhet og tobakksbruk, se egen artikkel).
Figur 8: Andelen blant 15/16-åringer i ulike europeiske land som har røykt sigaretter siste 30 dager, 2019 Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)
I motsetning til de aller fleste land i ESPAD-undersøkelsen er bruk av snus utbredt i Norge og dette kan ha hatt betydning for utbredelsen av røyking. Som vist i figurene 9 og 10 har det vært en sterk invers korrelasjon mellom økningen i snusbruk og nedgangen i røyking i aldersgruppe 16-24 år i årene 1985 til 2022.
Figur 9: Daglig bruk av sigaretter og/eller snus blant menn i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2022. Treårig glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Figur 10: Daglig bruk av sigaretter og/eller snus blant kvinner i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2022. Treårig glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Utbredelse av røyking etter geografi
Geografisk sett har det i hele perioden vært større andeler røykere i Nord-Norge enn i resten av landet (figur 11). Inntil midten av 1980-tallet lå også Oslo høyt oppe, men deretter har andelen røykere i Oslo-regionen falt, slik at regionen i årene etter 1995 har hatt lavere andel røykere enn andre landsdeler. Motsatt tendens karakteriserer utviklingen på Sør/Vestlandet/Trøndelag. Etter å ha hatt relativt lav røykeandel fram til midten av 1990-tallet, har røykeandelen i regionen senere ligget omtrent midt i spekteret. Felles for alle landsdeler er imidlertid at røykeandelene går ned, og forskjellene mellom landsdeler er også blitt gradvis mindre.
Figur 11: Andel dagligrøykere blant menn og kvinner i ulike landsdeler 1973-2022. Treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B9 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
En oversikt over andelen som røykte etter fylke i perioden 2012-2022 viser at Telemark, Finnmark og Hedmark var de tre fylkene med den høyeste andelen daglig eller av og til-røykere (19 prosent, figur 12).
Fylkene med de laveste andelene røykere i perioden 2020-2022 var Akershus, Trøndelag og Buskerud med 13, 14 og 15 prosent. Finnmark hadde den høyeste andelen av dagligrøykere, 14 prosent, men en relativ lav andel som røykte av og til (fem prosent, ikke vist i figuren).
Røyking har falt relativt kraftig over de fire periodene 2011-2013 – 2020-2022 i alle fylker (figur 12). Særlig stort var fallet i Rogaland fra 2011-2013 til 2014-2016. I vedleggstabell B10 finnes en oversikt over andelen som røyker daglig og av og til for hvert fylke for perioden 2011-2022.
Figur 12: Andel som røyker daglig eller av og til i ulike fylker i periodene 2011-2013, 2014-2016, 2017-2019 og 2020-2022. Vedleggstabell B10 Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå
Andelen som bruker ulike røykeprodukter i befolkningen
I tråd med nedgangen i andelen røykere i Norge de siste 15 årene, finner vi en synkende andel brukere av både ferdigsigaretter, rulletobakk og sigarer (figur 13). Andelen piperøykere har vært noe mer stabil, men er til gjengjeld svært lav.
Figur 13: Kumulativ prosentandel som bruker ulike røyketobakksprodukter daglig eller av-og-til i befolkningen fra 2003 til 2022 (multippel respons) Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå