FHI-panelet
Artikkel
|Publisert
Du har fått en epost med forespørsel om å bli med i FHI-panelet. Du kan bidra til viktig forskning som kan gjøre oss bedre forberedt ved fremtidige epidemier og andre helsekriser. På denne siden finner du mer informasjon og lenke til samtykkeskjema.
Det er helt frivillig å takke ja til å være med i panelet. Takker du nei vil vi slette alle opplysninger vi har om deg.
Lurer du på noe?
Under finner du vanlige spørsmål og svar.
Du har fått eposten fra oss fordi du er blant 160.000 tilfeldige personer som er trukket ut fra Folkeregisteret, for å bli spurt om du vil være med i FHI-panelet.
Vi ønsker oss deltakere fra hele Norge som kan gi oss et bredt og mangfoldig utvalg.
Senter for forskning på epidemitiltak forsker på hvilke smitteverntiltak som fungerer og ikke, og hvordan forskningsfunn og helseråd kan formidles til befolkningen på en god og forståelig måte. Studiene våre er randomiserte, som betyr at vi deler deltakerne helt tilfeldig inn i to eller flere grupper. I tillegg gjør vi andre typer evalueringer før og etter studiene, slik som for eksempel brukertesting av informasjon. Det aller meste vi gjør foregår digitalt, slik at du kan delta i våre studier hjemmefra.
Slik vil det vanligvis se ut hvis du blir spurt om å delta i en studie:
- Du får en epost fra oss med en invitasjon til å delta i en studie.
- Du klikker deg videre til et informasjons- og samtykkeskjema hvor du kan lese om studien og bestemme deg for om du vil bli med eller ikke. Det kan også hende du blir bedt om å gjøre noe i en begrenset tidsperiode. Dette kan være enkle ting som for eksempel å lese en tekst med helseråd eller se på noen illustrasjoner, til mer omfattende tiltak som å bruke munnbind eller holde avstand til andre i 14 dager.
- Dersom du velger å bli med, kan det hende du blir sendt videre til et innledende spørreskjema.
- Du får antakelig spørreskjema underveis og til slutt i studien.
Ved å delta i slike studier bidrar du til å løse en viktig samfunnsoppgave: å skape et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som virker og ikke.
Det vil ikke ta mye tid. Du vil antakelig bli spurt om å delta i en studie én gang i året. Du kan også velge å takke nei til alle våre forespørsler.
De fleste av våre studier vil kun innebære å fylle inn digitale spørreskjemaer. Disse vil som regel ikke ta mer enn 10-15 minutter å svare på.
Blir du med i en av våre studier, vil du være med i trekningen av gavekort. Vanligvis er det noen hundre personer som er med i studiene, og vi vil trekke ut to-tre deltakere som får hvert sitt gavekort på minst kr 2000. Premien vil være større for studier som krever mer av deltakerne.
Da pandemien inntraff i 2020 var vi ikke så godt forberedt på hvordan denne skulle håndteres. I Norge satte vi inn mange inngripende og kostbare tiltak for å få ned smitten. Det er gjort lite forskning på effekten av de ulike smittevernstiltakene. Vi trenger mer kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker, slik at vi nettopp kan være bedre forberedt dersom det skulle inntreffe en ny epidemi, pandemi eller annen helsekrise. Den eneste måten vi kan jobbe mot dette er å gjennomføre studier som ser på effekt av smittevernstiltak og kommunikasjonstiltak.
I 2021 ble Senter for forskning på epidemitiltak etablert på FHI, med mål om å forske på hvilke smitteverntiltak som virker og ikke. Det vil hjelpe myndighetene å ta kunnskapsbaserte beslutninger om hvilke tiltak som bør brukes under epidemier. Vi jobber også for å redusere skadevirkningene av feilinformasjon på folkehelsenivå.
Som forskere kan vi søke om å hente ut opplysninger fra offentlige registre, dersom vi kan vise at det er i allmenhetens interesse (se GDPR art. 6 nr. 1e). Det har vi fått tillatelse til. Personnummeret kommer fra Folkeregister og e-postadressen fra Kontakt- og reservasjonsregisteret.
Nei. Det er helt frivillig å være med i dette panelet.
Dersom du ikke svarer på e-posten eller takker nei i samtykkeskjema, vil vi slette alle opplysningene vi har om deg når rekrutteringsarbeidet er ferdig, høsten 2024.
Rekruttering til studier er tidskrevende og det kan være vanskelig å få tak i nok deltagere med ønsket bakgrunn, alder og bosted. Ved opprettelse av et panel, med medlemmer som stiller seg positiv til å få forespørsler om deltagelse, kan rekrutteringsprosessen gå mye raskere. Det kan være ekstra viktig i en helsekrise, når vi trenger kunnskap om mulige tiltak så fort som mulig.