EndNote, referanselister og kildebruk
Artikkel
|Sist endret
Vi anbefaler at du bruker EndNote når du skal lage referanselister i rapporter og artikler. Biblioteket arrangerer jevnlig kurs.
Med EndNote kan du:
- samle og sortere referansene du vil ta vare på etter et litteratursøk
- holde oversikt over litteratur du har brukt over tid, hentet fra ulike kilder
- sette inn referanser i manuskriptet ditt og lage litteraturhenvisninger
- enkelt produsere litteraturlister i det formatet tidsskriftet krever
Trenger du EndNote-hjelp?
Spør biblioteket: Biblioteket kan veilede og svare på spørsmål om EndNote. Kontakt oss på biblioteket@fhi.no.
EndNote-kurs: Det er mulig å invitere biblioteket til å holde EndNote-kurs for nybegynnere i din organisasjon. Vi trenger din hjelp til å organisere kurset, men vi stiller som kursholdere. Kurset har en varighet på 3 timer. Kontakt oss på biblioteket@fhi.no.
Bibliotekets kursmanual: Biblioteket har utarbeidet en kursmanual som beskriver de viktigste funksjonalitetene i programmet. Manualen deles ut på våre EndNote-kurs men vil også være god støtte for deg som ikke har mulighet for å delta på kurs.
EndNotes manual for avanserte brukere (clarivate.libguides.com): Problemstillinger utover de mest vanlige, kan du finne svar på i EndNotes egen manual.
Bibliotekets eksportveileder: En av de viktigste funksjonene i EndNote er muligheten for å søke i bibliografiske databaser på internett, og laste ned referansene du finner der til EndNote. Bibliotekets eksportveileder beskriver hvordan du laster ned referanser fra de mest sentrale databasene.
Referanselister i Helseforvaltningen
Biblioteket har utviklet to stiler som vi anbefaler at du bruker når du lager referanselister i publikasjoner ved din organisasjon. Stilene følger automatisk med når du laster ned EndNote, men du finner dem også helt nederst på denne siden.
- «Helseforvaltningen numerisk» bygger på Vancouversystemet, og er tilgjengelig i norsk og engelsk versjon, samt en versjon med abstract.
- «Helseforvaltningen forfatter-årstall» bygger på APA-stilen, og er tilgjengelig i norsk og engelsk versjon.
Eksempelsamlingene nedenfor viser hvordan referansene skal se ut i henhold til reglene i de to stilene, med bilde av hvordan referansen skal registreres i EndNote for å få ønsket resultat på referanselisten.
- Hvordan lage referanseliste med numerisk stil (Vancouver)
- Hvordan lage referanseliste med forfatter-årstall-stil (APA)
Det fins også et eget dokument med generelle råd for å registrere referanser når du skal bruke helseforvaltningsstilene.
Last ned EndNote-stiler
Stilene som anbefales for helseforvaltningen ligger klar til nedlastning nederst på denne siden.
OBS: Velg å åpne filen (ikke lagre). Filen vil åpne seg i EndNote. Gå deretter på File > Save as. Programmet sørger da for at filen automatisk blir lagret på riktig plass.
Trenger du hjelp med referanselister?
Biblioteket kan bistå med å kvalitetssikre din referanseliste. Gode referanselister er ryddige og følger et sett med bestemte regler, slik at leseren enkelt kan forstå hva som er kilden. Kontakt oss på biblioteket@fhi.no.
Korrekt kildebruk
Akademiske tekster inneholder ofte elementer fra andres arbeider og tanker, og dette skal krediteres med kildehenvisninger, både løpende i teksten og i en tilhørende referanseliste. Både når du siterer noen direkte og når du parafraserer andre med egne ord, må du henvise til kilden du har brukt. Referanser gjør det mulig for andre å ettergå arbeidet ditt.
Bruk av sitater
Direkte sitater - kortere enn tre linjer: Skrives direkte inn i teksten og markeres med anførselstegn. Henvisning til hvor sitatet er hentet fra plasseres i en parentes etter sitatet, før punktum.
Direkte sitater - lengre enn tre linjer: Skrives i et eget avsnitt med innrykk uten anførselstegn. Henvisning til hvor sitatet er hentet fra plasseres i en parentes etter sitatet, etter punktum.
Parafrasering: Å parafrasere er å skrive om med egne ord. Dette kan gjøre teksten mer flytende og vise hvordan du har forstått og tolket kilden. Egen oversettelse av en tekst regnes også som parafrasering, selv om du oversetter ord for ord.
Selvsitering: Alle kilder, inkludert dine egne tidligere publikasjoner, skal henvises til.
Sidetall: Du bør oppgi sidetall dersom det kan hjelpe leseren med å finne tilbake til kilden, spesielt ved lengre tekster som bøker.
- Forfatter-årstall-stil: (Helsedirektoratet, 2024, s. 12).
- Numerisk-stil: (51, s. 12)
Gjenbruk av tabeller, figurer og bilder
Opphavsrett og tillatelser: Tillatelse må innhentes for gjenbruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Tillatelse er ikke nødvendig for Open Access-materiale med Creative Commons-lisens, materiale som har falt i det fri, eller offentlige dokumenter. Husk å oppgi hvilken rett du gjenbruker illustrasjonen med og om den eventuelt er oversatt eller tilpasset.
Eksempler på tillatelser:
- Opphavsrettsbeskyttet: Copyright 2022 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
- Open Access: CC BY 4.0
- I det fri eller offentlig dokument: I offentlig eie
Henvisning til tabeller/figurer:
- Forfatter-årstall-stil:
Under tabellen/figuren i skal det stå: [Forklarende tekst om hva den viser]. Gjengitt/Oversatt/Tilpasset fra [forfatter] [(henvisning)]. Copyright [årstall] [forlag]. Gjengitt med tillatelse.
eks: "Tabell tilpasset fra Lui et al. (2019). Copyright 2019 Elsevier. Gjengitt med tillatelse."
I referanselisten: full referanse til kilden som figuren/tabellen er en del av. - Numerisk stil:
Under tabellen/figuren skal det stå: [Forklarende tekst om hva den viser]. Gjengitt/Oversatt/Tilpasset fra [forfatter] [(Referansenummeret)]. Gjengitt med tillatelse.
eks: "Tabell tilpasset fra Lui et al. (1). Gjengitt med tillatelse."
I referanselisten: full referanse til kilden som figuren/tabellen er en del av. Navn og nummer på figur/tabell fra originalkilden, Tittel på figur/tabell fra originalkilden; sidetall.
Kreditering av KI-verktøy
Ved publisering i internasjonale tidsskrifter er det viktig å lese utgiverens retningslinjer for bruk og kreditering av KI-verktøy. De fleste utgivere tillater bruk av slike verktøy, men krever at bruken deklareres - enten i metodedelen, under acknowledgements, eller som en referanse.
I situasjoner der du selv kan vurdere hvordan dette skal håndteres, anbefaler vi følgende:
- Dersom du omtaler et spesifikt KI-verktøy, eller bruker det til å skape innhold, for eksempel for å illustrere funksjonaliteten, bør du ha en referanse til verktøyet på referanselista.
- Dersom du kun bruker KI-verktøy som støtte i skriveprosessen, bør du ikke ha med verktøyet på referanselista, men du bør opplyse om bruken et annet sted i dokumentet.
Vær oppmerksom på at KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot er utviklet for tekstgenerering, ikke for informasjonsinnhenting. De er trent opp på tekster som inneholder mye informasjon, men er ikke trent opp til å gjengi informasjon korrekt. Du bør derfor ikke bruke KI-verktøy for å understøtte påstander/fakta. Dermed er det heller ikke aktuelt å referere til verktøyet på referanselisten i en slik sammenheng.