Skåring av miljømessig og sosial bærekraft
Artikkel
|Publisert
I NewTools er det et definert mål å utarbeide et rammeverk for matvarers miljømessige og sosiale påvirkning, det vil si en beskrivelse av hvordan man kan beregne dette.
Matproduksjon er helt nødvendig for å sikre matforsyning til befolkningen vår, men vi må produsere og forbruke mat på en måte som ikke skaper ubalanse i det biologiske systemet vårt, som vi er helt avhengige av for å kunne produsere mat. Vi må også sørge for at maten vi forbruker ikke bidrar til sosiale og økonomiske ulikheter. Dette er enkelt å si, men ganske krevende å gjennomføre. Årsaken til at det er vanskelig er at vi ikke er enige om hva som er bærekraftig mat og heller ikke har en fast metode å bruke til å finne ut av dette. Her forsøker NewTools å bidra med å bygge opp kunnskap om hvordan et rammeverk kan se ut, dersom det skal gi oss innsikt i hvilken påvirkning ulike matvarer har på miljømessige og sosiale forhold i samfunnet vårt.
Kategorier og systemgrenser for miljømessig og sosial bærekraft
Så langt har vi jobbet med å definere rammeverket for miljømessig og sosial bærekraft ved å fastlegge hvor mye av livsløpet fra jord til bord som skal inkluderes og velge kategorier som skal inngå i det videre arbeid med testing og utvikling av skåringssystemet. Rammeverket tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap og dernest bygges videre på dette ved valg og utvikling av kategorier og tilhørende indikatorer, se figur 1. Denne første delen av rammeverket er beskrevet i en rapport hvor partnerne i prosjektet har gitt verdifulle faglige innspill. Figur 1. Prosessbeskrivelse for samhandling og utvikling av rammeverket for miljømessig og sosial bærekraft (kilde: NRF søknad)
Som nevnt var utviklingen av rammeverket basert på en gjennomgang av eksisterende rammeverk. Målet var å finne skåringssystemer som inkluderte både sosial og miljømessig bærekraft og som var basert på kvantifiserbare indikatorer på produktnivå. Da det ikke ble funnet ett enkelt rammeverk som oppfylte kravene, ble det derfor valgt ett for miljømessig bærekraft (Product Environmental Footprint PEF) og ett for sosial bærekraft (Social Life Cycle Assessment), som begge er basert på livsløpsmetodikk (LCA). Med utgangspunkt i disse to rammeverkene ble det gjennomført to spørreundersøkelser om partnernes og andre interessenters perspektiv på valg av kategorier og det ble også gjennomført workshop med partnerne. I tillegg ble det gjort en vurdering av matsystemets bidrag til miljømessige og sosiale påvirkninger. Disse bidragene er brukt som grunnlag for valg av kategorier. Totalt ble det valgt ut 14 miljømessige kategorier og 24 sosiale kategorier som inngår i det videre arbeidet.
De valgte systemgrensene inkluderer primærproduksjon til og med dagligvarehandel og omfatter også emballasje. Matsvinn som oppstår innenfor systemgrensene inkluderes også.
Utvikling av indikatorer
Videre skal vi finne indikatorer for hver kategori. For noen kategorier finnes det allerede gode indikatorer og for andre er det vanskeligere å finne indikatorer som er gode nok til å skille mellom produkter med høy og lav bærekraft. I tillegg skal indikatorene også helst være basert på data som finnes tilgjengelig. Tap av biologisk mangfold er et eksempel på en kategori som er vanskelig å kvantifisere, og hvor det er behov for mer forskning for å utvikle indikatorer. Som en del av indikatorarbeidet skal eksisterende data fra landbruket innsamles og statistiske analyser skal brukes til å finne sammenhenger mellom ulike kategorier. Formålet med dette er å redusere behovet for data som skal brukes inn i skåringssystemet.
Vekting av kategoriene
Vi har også påbegynt arbeidet med vekting, dvs. prioritere og vektlegge kategoriene innbyrdes. Dette tema ble diskutert på en workshop, for både å introdusere partnerne til vekting som tema og ulike prinsipper i vekting, men også for å bli bevisstgjort på verdier og prioriteringer. Når indikatorene er utviklet skal det gjennomføres en spørreundersøkelse om vekting av både sosiale og miljømessige kategorier. Det skal også utvikles en skala for hele skåringssystemet.
Referanseenhet
En annen viktig del som gjenstår, er å bestemme hvilken referanseenhet (funksjonell enhet) som er mest hensiktsmessig å bruke i et skåringssystem. En referanseenhet er den mengde av et produkt som skåren er beregnet for, det kan f.eks. være 1 kg produkt, men det kan også være innholdet av tørrstoff, energi, protein eller en næringstetthetsindeks som tar hensyn til flere ernæringsaspekter. En annen betraktning er at vekten på maten kan endres ved tilberedning.