Vellykket oppstartsmøte for NewTools
Artikkel
|Publisert
Mer enn 160 deltakere fulgte nettarrangementet som ble gjennomført 20. januar. Her får du en oppsummering av møtet.
Forskningsprosjektet NewTools tar opp sentrale utfordringer knyttet til mat, kosthold og bærekraft. Prosjektleder og områdedirektør Knut-Inge Klepp åpnet det digitale oppstartsmøtet og slo fast at Folkehelseinstituttet (FHI), som står bak prosjektet, ser på dette som et svært spennende og ambisiøst prosjekt som skal gjennomføres i samarbeid med en rekke sentrale aktører i det norske matsystemet.
Et viktig prosjekt for FHI
Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI, fortalte hvordan NewTools passer inn i FHIs strategiske prioriteringer, satsing på klima og miljø og den helhetlige innsatsen for bedre helse i hele befolkningen. Stoltenberg leder Strategisk råd for prosjektet, som skal gi faglige råd og sikre prosjektets framdrift.
Pandemien har synliggjort behovet for å samarbeide om løsninger. I NewTools står samarbeid mellom forskning, myndigheter, næringsaktører og interesseorganisasjoner sentralt og vil være avgjørende for å oppnå nødvendige endringer i matsystemet. Dette er måten man må samarbeide for å kunne løse de utrolig komplekse utfordringene verden står overfor – som klima-, miljø- og matkrisen.
- Jeg ser fram til å bli direkte involvert i prosjektet, til å møte partnere og komme med egne innspill til arbeidet og prosessene, sa Stoltenberg.
Prosjektet berører temaer høyt på den politiske agenda
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Bjørkholt og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Wenche Westberg framhevet begge at bærekraftig matproduksjon og hvordan vi skal spise sunt, men også bærekraftig, står høyt på den politiske agendaen i Norge og internasjonalt.
-Vi både håper og tror NewTools skal bidra med nyttig og viktig kunnskap om hvordan skape endring i alle ledd, også hvordan få forbrukerne til å velge mer sunn og bærekraftig mat, sa Bjørkholt.
Statssekretær Westberg la i sitt innlegg vekt på at alle dimensjonene av bærekraft er viktige for å sikre bærekraftige matsystemer. For å utvikle et mer bærekraftig matsystem, er det viktig med en aktiv landbruks-, nærings-, og folkehelsepolitikk som er basert på bærekraftsmålene og Norges forpliktelser til å kutte klimagassutslippene.
- Bærekraft er ikke nytt for norsk jordbruk og matindustri, og næringen har over tiår jobbet systematisk for å drive mer miljøvennlig og ta vare på ressursene. Redusert utslipp av klimagasser har stått i sentrum de siste årene. Det er viktig å finne ut hva som er bærekraftig matproduksjon i Norge, da dette kan være forskjellig fra andre land på grunn av de naturgitte forutsetningene. Et tverrfaglig prosjekt som NewTools vil kunne bidra med verdifull kunnskap inn i diskusjonen om hva som er et bærekraftig matsystem, og hvordan vi skal spise både sunt og bærekraftig, sa Westberg.
EU satser ambisiøst på bærekraftig produksjon og forbruk av mat
Matråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel, Stein Ivar Ormsettrø, ga en grundig gjennomgang av EUs ambisjoner og planer for å skape et mer bærekraftig matsystem fra primærproduksjon til forbruker.
- Det blir spennende å se hva EU og Norge gjennomfører politisk for å fremme mer bærekraftige matsystemer. Norge kan absolutt gjøre en forskjell, for eksempel sammen med EU, sa Ormsettrø.
I EUs Farm to fork-strategi ligger det en rekke tiltak, både regulatoriske og ikke-regulatoriske, som retningslinjer og innovasjon. Reduksjon i bruk av plantevernmidler og antibiotika, bedret dyrevelferd, endring i regelverket for merking av matvarer og bruk av genteknologi er temaer som EU-kommisjonen mener er meget viktige for å nå målene i Farm to Fork-strategien og EUs grønne giv: Et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som bidrar til et klimanøytralt Europa i 2050.
Både Ministerrådet og EU-Parlamentet har gitt sin tilslutning til Farm to Fork, men det er uro blant landbruks- og bondeorganisasjonene, som frykter økte kostnader, reduserte avlinger og konkurranseulemper i møte med produsenter og varer fra andre verdensdeler. I tillegg til Farm to fork, har EU en rekke andre klima- og miljøstrategier, som biodiversitetsstrategien og kjemikaliestrategien, som vil legge premisser for landbruks- og matpolitikken framover.
EU er en stor global mateksportør og ser at det er behov for å endre internasjonale handelsavtaler for i større grad å ta hensyn til bærekraft. Norge har en matproduksjon som på flere områder er relativt bærekraftig. Likevel vil Farm to fork-strategien kreve mye også av norsk landbruk.
Hva er et bærekraftig matsystem?
Ivar Baste fra Miljødirektoratet holdt innlegg om matsystemets rolle i å løse miljøutfordringene, og tok utgangspunkt i synteserapporten fra FNs miljøprogram Making Peace with Nature, som han ledet arbeidet med. Rapporten samler kunnskap om de store globale miljøutfordringene og peker på konkrete faktabaserte løsninger som verden kan gripe fatt i for å stoppe miljøødeleggelsene og endre samfunnet. Matsystemets rolle i å løse miljøutfordringene må ses i sammenheng med matsystemets økologiske fotavtrykk og hvordan miljøforringelser svekker klodens evne til å dekke et økende behov for næringsrik mat. Baste løftet fram behovet for å utvikle et matsystem som er tilpasningsdyktig og på lag med naturen, overgang til et mer plantebasert kosthold for å fremme både biomangfold og helse, og reduksjon i matsvinn.
Arne Bardalen ved NIBIO holdt et innholdsrikt foredrag om hva som er utfordringene ved dagens matsystem(er) og behovet for systemtilnærming for å lykkes med overgang og tranformasjon.
- Spørsmålet om hva som er et bærekraftig matsystem, er et komplekst og stort spørsmål å svare på, ikke minst fordi matsystemene er forskjellige avhengig av hvor man befinner seg, sa Bardalen.
Risikoene i global matproduksjon handler om mer enn klima. Ressursforvaltningen der maten produseres er ikke bærekraftig, og tapet av natur og genetisk mangfold truer global matsikkerhet. Et bærekraftig matsystem i Norden må ta hensyn til fotavtrykk i andre land og tilpasses lokale og regionale forutsetninger. Videre kom Bardalen inn på spesifikke fortrinn og forutsetninger for bærekraft i norsk jordbruk, før han avslutningsvis snakket om viktigheten av god styring på alle nivåer og på tvers av sektorer og utvikling og bruk av gode rammeverk å styre etter og viste til rapporten fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Bærekraft i det norske matsystemet - Kriterier for bærekraftig produksjon. På veien mot bærekraftig matsystem og jordbruk kreves en helhetlig tilnærming der bærekraftsdimensjonene balanseres opp mot hverandre.
NewTools er finansiert av Forskningsrådets ordning «Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv», med et tilskudd på 30 millioner kroner over 4 år. Egenfinansiering ved prosjektpartnerne er 10 millioner kroner. Trond Einar Pedersen gikk gjennom Forskningsrådets forventninger til prosjektet.
Les mer om NewTools:
