De første resultatene fra innsamlingen i Miljøbiobanken i 2016-2017
Artikkel
|Publisert
Vi har så langt målt over 100 forskjellige stoffer i urin- og blodprøver fra barna som deltok i innsamlingen i 2016-2017. Dette inkluderer både miljøgifter og markører for helse (for eksempel kolesterol). Resultatene fra disse analysene blir allerede brukt i flere forskningsprosjekter.
Miljøgiftene som har blitt målt så langt er: per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), polyklorte bifenyler (PCB), pesticider, flammehemmere, ftalater, plastmykneren DINCH, bisfenoler, parabener, triklosan, UV-filter og akrylamid.
Persistente og ikke-persistente miljøgifter
Noen av disse stoffene er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i mennesker og dyr over tid. Slike stoffer kalles persistente miljøgifter, og er for eksempel PFAS og PCB som vi har målt i blodprøvene. Andre stoffer, som for eksempel ftalater og akrylamid, brytes raskt ned til spesifikke nedbrytningsprodukter og disse skilles raskt ut av kroppen. Slike stoffer kalles ikke-persistente miljøgifter, og for disse har vi målt nedbrytningsproduktene i urin.
Resultater fra målingene av miljøgifter i blod og urin kan kobles sammen med data fra spørreskjemaene som deltakerne fylte ut samtidig som prøvene ble tatt, og også med andre MoBa-spørreskjemaer.
Under er to figurer som viser fordelingen av de ulike miljøgiftene som ble målt i blod- og urinprøvene fra barna.
Figur 1: Fordelingen av ikke-persistente miljøgifter eller deres nedbrytningsprodukter målt i urinprøvene fra barna.
Figur 2: Fordelingen av persistente miljøgifter målt i blodprøvene fra barna.
Som man kan se av figur 1 og figur 2 over, er det størst mengder av ftalater og akrylamid i urin og mest PFAS i blodprøvene, noe som viser at det er disse miljøgiftene barna i Miljøbiobanken har fått i seg mest av.
Mange av de samme stoffene ble også målt i prøver fra de norske barna som var med i en lignende undersøkelse; EU-prosjektet HELIX. Som forventet var nivåene i de norske barna som deltok i HELIX og innsamlingen fra Miljøbiobanken like, siden de omfatter barn i omtrent samme aldersgruppe og fordi prøvene ble samlet inn omtrent samtidig. Derimot var konsentrasjonene i de norske prøvene både lavere og høyere enn i de andre landene som deltok i HELIX, avhengig av typen miljøgift man så på.
Dette skal vi bruke resultatene fra innsamlingen til
- Sammenligne resultatene med data fra tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land i en studie som kalles HBM4EU
- Lagre dataene i et register slik at vi kan sammenligne dem med tilsvarende resultater fra nye innsamlinger i fremtiden.
- Undersøke hvordan barna får disse stoffene i kroppen.
- Undersøke om det er en sammenheng mellom målte mengder av miljøgifter og helse.
- Sammenligne mengden miljøgifter i prøvene med informasjon om hva som anses som trygt å få i seg.
- Formidle resultatene til relevante myndigheter.
- Vi bruker dataene blant annet i to studier til å se på hvordan miljøforurensninger påvirker helsa vår. Disse studiene kan du lese mer om her:
- NON-PROTECTED: Et prosjekt som undersøker om nivåene av PFAS i kroppen har betydning for utviklingen av antistoffer etter vaksinering i barndommen, og tarmfloraens rolle i dette
- The CATCH-UP project: Et prosjekt som undersøker om eksponering for blandinger av miljøgifter i sårbare livsperioder (for eksempel svangerskap og tidlig barndom) har betydning for vekst, vektutvikling og metabolske forstyrrelser (for eksempel overvekt og høyt blodtrykk) i barndommen.
