Resultater fra innsamlingen i Miljøbiobanken i 2016-17
Artikkel
|Oppdatert
I perioden 2016-2017 samlet vi inn urin- og blodprøver fra 658 mødre, 500 fedre og 669 barn i Miljøbiobanken. Prøvene fra barna er nå analysert for en rekke miljøgifter. Nivåene av de ulike miljøgiftene var hos de fleste barna innenfor det som anses for å være trygt med unntak av bisfenol A (BPA) og per- og polyfluor-alkyl-stoffer (PFAS).
Resultatene fra innsamlingen er presentert i en FHI-rapport som ble publisert høsten 2023.
Miljøbiobankens innsamling i 2016-2017
Urin- og blodprøver ble samlet inn fra 658 mødre, 500 fedre og 669 barn i Miljøbiobanken. I tillegg svarte deltakerne på spørreskjema om barnas kosthold, bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter, samt faktorer i deres bomiljø som potensielt kan påvirke eksponeringen for miljøgifter. Barna var i alderen 7–14 år, med en gjennomsnittsalder på 10,5 år. Barna bodde i ulike deler av Norge, men den største andelen kom fra Østlandet (40 prosent) og Vestlandet (32 prosent).
I blodprøvene har vi målt stoffer som er tungt nedbrytbare og som oppkonsentreres i mennesker og dyr over tid, såkalte persistente miljøgifter. I urinprøvene har vi målt stoffer som brytes raskt ned til spesifikke nedbrytningsprodukter som skilles raskt ut av kroppen. Slike stoffer kalles ikke-persistente miljøgifter.
Miljøgifter i barna
Vi har så langt målt 81 forskjellige miljøgifter fra barna som deltok i denne innsamlingen. De undersøkte stoffgruppene omfattet plastmyknere (ftalater og DINCH), fenoler, ikke-persistente pesticider (plantevern- og skadedyrmidler), akrylamid, ikke-persistente og persistente flammehemmere, per- og polyfluor alkylstoffer (PFAS) og polyklorte bifenyler (PCB).
Mange av miljøgiftene ble funnet i prøvene fra de fleste barna i undersøkelsen. Nivåene av de fleste miljøgiftene i barna var omtrent tilvarende som sammenlignbare data fra andre europeiske land som var del av prosjektet European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU).
- HBM4EU-prosjektet (fhi.no)
Overskridelse av nivåer som anses som trygt
Nivåene av miljøgifter var for de fleste barna innenfor det som anses som trygt, med unntak av BPA hvor 99,6 prosent av barna overskred det som European Food Safety Authority (EFSA) anser som trygt og PFAS hvor 28,7 prosent av barna overskred dette (figur 1).
Vi får i oss BPA fra blant annet mat og drikke, kosmetikk, kassalapper som er tilsatt BPA, støv, og medisinsk utstyr som brukes på sykehus. PFAS har blitt brukt i et veldig stort antall produkter vi omgir oss med, men de fleste får i seg mest PFAS fra mat og drikke.
I artikkelen Miljøgifter og helse i Norge (fhi.no) kan du lese mer om miljøgifter, hvordan vi får de i oss og hvordan de kan påvirke helsa vår.
Behov for tiltak på samfunnsnivå og overvåkning
Selv om nivåene av BPA og flere PFAS har gått noe ned det siste tiåret, viser resultatene fra Miljøbiobanken at det fortsatt er behov for å redusere eksponeringen i befolkningen. Når det gjelder PFAS har Norge lenge jobbet med å regulere bruk av denne stoffgruppen, og har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby hele gruppen av PFAS i EU/EØS. For utvalgte matvarer og drikkevann har EU-kommisjonen innført grenseverdier for innhold av enkelte typer PFAS. Disse grenseverdiene vil også gjelde i Norge.
Den høye andelen av barna som overskred det som anses som trygt for BPA og PFAS i Miljøbiobankens undersøkelse er bekymringsfull, og viser at det er et behov for å innføre tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringen. Det er også viktig å følge opp med jevnlig overvåkning for å undersøke om tiltakene har effekt.
Barnas kosthold
Barna i undersøkelsen hadde et kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd på flere områder, men det var også noen avvik fra anbefalingene:
- De fleste barna spiste grove kornprodukter og melk/meieriprodukter daglig, og fisk og fiskeprodukter og kjøtt og kjøttprodukter ukentlig.
- Inntaket av grønnsaker, frukt og bær var vesentlig lavere enn det som anbefales. Kun ca. 14 prosent spiste grønnsaker og 21 prosent spiste frukt og bær daglig.
- Ris, pasta og potet var mye brukt.
- Belgvekster ble sjelden eller aldri spist av majoriteten av barna.
- De fleste barna spiste søtsaker og salt snacks ukentlig.
- Økologisk mat var lite brukt hos barna i undersøkelsen.
Barnas bomiljø og annen eksponering
Nesten ingen hadde metallarbeidsvirksomhet, søppelfylling, avfallsforbrenningsanlegg eller løsemiddelbedrift i umiddelbar nærhet til boligen sin. Dette er virksomheter som har potensial til å føre til høyere eksponering for enkelte stoffer.
Flest barn bodde i bolig bygget på 70-tallet. Omtrent en tredjedel hadde pusset opp boligen i løpet av det siste året, majoriteten bodde i bolig uten vinyl på gulv eller tapet og omtrent halvparten av barna hadde kjæledyr som hovedsakelig bor inne i boligen.
Kosmetikk og kroppspleieprodukter som sminke, neglelakk og massasjeolje var lite brukt av barna, mens sjampo ble brukt ukentlig av de fleste.
Andre målinger i prøvene fra barna
I barnas prøver er det nylig gjort analyse av tungmetaller (for eksempel bly og kvikksølv) og essensielle mineraler og sporstoffer (for eksempel selen og sink) i barnas blod. Det er også målt flere forskjellige markører for helse som for eksempel kolesterol og stoffskiftehormoner i prøvene. Disse dataene inngår i flere forskningsprosjekter og vil bli presentert så snart resultatene er klare.
Bruk av dataene i Miljøbiobanken
Flere prosjekter har benyttet prøver av barna og spørreskjemadata fra Miljøbiobankens innsamling i 2016-2017:
- PARC (Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier (2022- ) (fhi.no): Et EU-prosjekt som viderefører arbeidet fra HBM4EU. Målet er å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljø. Prosjektet inkluderer 200 institusjoner fra 28 land og tre EU-myndigheter. Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC, og koordinerer de åtte andre norske instituttene og universitetene som er partnere i PARC.
- HBM4EU (fhi.no) (2017-2022): European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU) var et EU-prosjekt som samlet inn data og kunnskap om hvor mye miljøgifter europeere har i kroppen. En del av prøvene fra barna i Miljøbiobanken inngikk i HBM4EU Aligned Study. Prosjektet inkluderte 26 land og videreføres nå i EU-prosjektet PARC.
- NON-PROTECTED (2018-2024) (fhi.no): Prosjektet undersøker om nivået av PFAS har betydning for vaksinerespons og studerer tarmfloraens rolle for vaksineresponser.
- Betydningen av pre- og postnatal eksponering for blandinger av miljøgifter på barns vektutvikling, vekst og kardiometabolsk helse (2017-2025) (fhi.no): Prosjektet undersøker betydningen av pre- og postnatal eksponering for blandinger av miljøgifter på barns vektutvikling, vekst og kardiometabolske helse.
Ny datainnsamling i Miljøbiobanken
En ny datainnsamling i Miljøbiobanken starter opp i 2024. Da vil et underutvalg fra Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa) inviteres til å delta. Mange av de samme miljøgiftene vil bli målt i disse prøvene og dette gir oss mulighet til å følge med på endringer over tid.
