Støtdempende fallunderlag – vurdering av helserisiko
Artikkel
|Publisert
|Støtdempende fallunderlag og -matter brukes på lekeplasser i barnehager og skoler, og på offentlige steder for å forebygge skader ved fallulykker. De er som oftest laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk. FHI har vurdert at helserisikoen ved bruk av disse er lav.
Befolkningen, interesseorganisasjoner og media har de siste årene uttrykt bekymring for at kjemikaliene i støtdempende fallunderlag og -matter laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk kan være helseskadelig. Folkehelseinstituttet har derfor vurdert helserisikoen ved bruk av disse produktene.
Støtdempende fallunderlag og -matter brukes på mange lekeplasser i barnehager, utearealer på skoler, og på offentlig steder for å forbygge skader ved fallulykker. Disse underlagene lages som oftest av gummigranulater (kalt styren-butadiengummi (SBR)) fra resirkulerte, oppmalte bildekk. De siste årene har det kommet fallunderlag laget av ren gummi, det vil si gummigranulater som ikke kommer fra resirkulerte bildekk. Gummigranulater kan være laget av nytt gummimateriale som kalles EPDM (etylen-propylen-dien-monomer).
Gjeldende regelverk for lekeplassutstyr
Lekeplassutstyr er omfattet av produktkontrolloven og gjeldende kjemikalieregelverk for faste bearbeidede produkter som gitt i Reach-forskriften (Reach) vedlegg XVII og produktforskriften kapittel 2, 2a og 4. Produktkontrolloven § 3 første ledd sier: "Den som produserer, innfører, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning". I § 1 fremgår lovens formål som blant annet er å "forebygge at produkter og forbrukerprodukter medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre, jf. bokstav a. Med "helseskade" menes "svekkelse av menneskers psykiske og fysiske helse, herunder akutte legemlige skader", jf. Ot.prp. nr. 51 (1974-1975).
Reach vedlegg XVII og produktforskriften setter konkrete krav til innhold av en rekke stoffer i faste, bearbeidede produkter. Det er gjennom disse generelle kjemikalieregelverkene at innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i faste bearbeidede produkter reguleres. Gjennom produkttilsyn har Miljødirektoratet også mulighet til å kontrollere om produktene oppfyller miljøkravene i henhold til regelverket.
Resirkulert gummigranulat inneholder kjemikalier
Gummigranulater fra resirkulerte bildekk kan inneholde en rekke potensielt helseskadelige stoffer, inkludert polysykliske aromatiske hydrokarbohydrater (PAH-er), metaller og ftalater. I tillegg kan granulatene frigjøre semiflyktige og flyktige organiske forbindelser (VOC). Disse kjemikaliene har sammenheng med kreft og andre uheldige helseeffekter ved eksponering for tilstrekkelig høye doser.
At slike kjemikalier finnes i fallmatter og fallunderlag betyr ikke automatisk at miljø eller mennesker blir utsatt for stoffene, siden kjemikalier må lekke ut av dem og eventuelt bli tatt opp i kroppen via hud, munn eller lungene. Per i dag mangler det gode forskningsdata (eksperimentelle eksponeringsdata) på hvilke kjemikalier barn som leker på disse fallmatter blir eksponert for, og derfor er det vanskelig å gjøre en risikovurdering.
Ulike typer fallunderlag
Det finnes ulike typer støtdempende fallunderlag laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk. De vanligste er:
Helstøpt gummibelegg
Dette er fallunderlag som er støpt på stedet, og er det mest brukte underlaget på lekeplasser. Ved produksjon av slike heldekkende belegg, limes gummigranulatene sammen.
Helstøpt gummibelegg består vanligvis av et nedre lag av gummigranulater basert på resirkulerte bildekk, hvor SBR-gummi er en av hovedkomponentene blandet med et bindemiddel (f.eks. polyuretan), og et topplag av EPDM-gummi (etylen-propylen-dien-monomer) blandet med et bindemiddel. EPDM-gummi antas å inneholde et lavt nivå av helseskadelige stoffer, men helseeffekter av EPDM-gummi er lite undersøkt.
Gummiheller
Dette er prefabrikkerte matter som brukes som fallunderlag under lekeapparater på lekeplasser, skolegårder og barnehager. Gummiheller er laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk som er limt sammen med polyuretan.
Løst granulat
Løse gummigranulater brukes vanligvis som fyll på kunstgressbaner.
Vurdering av kunnskapsgrunnlaget
Det finnes veldig få studier om gummigranulater som brukes i fallunderlag på lekeplasser. FHI gjorde en risikovurdering på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2011. I tillegg blir det lagt vekt på to rapporter som kom i 2017, fra henholdsvis det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og det nederlandske instituttet for folkehelse og miljø (RIVM).
FHI-rapport fra 2011 konkluderte med lav helserisiko
Folkehelseinstituttet (FHI) vurderte helserisiko knyttet til bruk av gummigranulat fra resirkulerte bildekk på lekeplasser i 2011 [1]. Rapporten konkluderte med at selv om gummigranulater benyttet til fallunderlag inneholder potensielle helseskadelige stoffer, er eksponeringen for barn som leker på mattene så lav at den ikke utgjør noen helsefare. Likevel kan det være grunn til å unngå produkter som inneholder de helsefarlige stoffene, spesielt gjelder dette PAH-er og ftalater.
Kjemikaliene som ble vurdert i FHI-rapporten fra 2011 er følgende: Alkylfenoler, PCB-er, ftalater, PAH-er og THC-er. Norges geologiske undersøkelse og Trondheim kommune har målt nivåene av disse kjemikaliene i støtdempende underlag, og dataene fra disse analysene ble benyttet til å utføre helserisikovurderingen.
I rapporten ble det benyttet «worst case-eksponeringsscenarier», hvor man summerer mengder eller konsentrasjoner innen hver stoffkategori (PCBer, PAHer, ftalater, og alkylfenoler). Vi tar utgangspunkt i den laveste nulleffektverdien (No Observed Adverse Effect Level; NOAEL) (der slik verdi finnes) for det mest relevante biologiske endepunktet (f.eks. kreft, reproduksjonsskade, organskade), for det potensielt mest skadelige kjemiske stoffet innen stoffgruppen. En slik tilnærming vil medføre en klar overestimering av helserisiko. De høyeste analyseverdiene som er rapportert for produktene ble valgt.
Det ble valgt å benytte 4 eksponeringsscenarier: Oraleksponering, det vil si svelging (barnehagebarn: (alder 1 – 6 år) og barneskolebarn (alder 6 – 11 år)) og hudeksponering, det vil si hudkontakt (barnehagebarn: (alder 1 – 6 år) og barneskolebarn (alder 6 – 11 år)). Eksponeringsnivåer er basert på oral eksponering og hudeksponering (mg/cm2 deponert på hud). Når det gjelder oral eksponering benytter vi 200 mg gummigranulat/dag som er standard (default) 95-percentile-verdi for jordinntak, og på denne måten tar vi hensyn til spesielt utsatte barn. For hudkontakt regnes 1 g gummigranulat/dag. Eksponering via luft (inhalasjonsveien) ble ikke vurdert, på grunn av mangel på tilgjengelige måledata.
ECHA konkluderte med lav helserisiko
I 2017 gjorde ECHA en helserisikovurdering av gummigranulater laget med resirkulerte bildekk. De vurderte eksponering for gummigranulat ved hudkontakt, svelging og innånding av støv og stoffer som fordamper fra granulat på kunstgressbaner og på lekeplasser. I tillegg har de vurdert yrkeseksponering av arbeidere som installerer og vedlikeholder slike kunstgressbaner og lekeplasser. De har også gjennomført en kunnskapsoppsummering av tilgengelig data om gummigranulater og helseeffekter [2].
Selv om denne rapporten fokuserer mest på gummigranulat på kunstgressbaner, vil konklusjonen fra rapporten gjelde også for gummigranulat som benyttes til fallunderlag på lekeplasser.
De konkluderer med at risikoen for å få kreft som følge av eksponering for PAH-er fra gummigranulat er svært lav. Nivåene av metaller er ifølge ECHA lave og er under tillatte grenseverdier for leketøy i EU. Videre var nivåene av ftalater, benzotiazol og metylisobutylketon under grenseverdiene som kan føre til helseproblemer. Det ble funnet utlekking av flyktige organiske forbindelser (VOC) som kan føre til økt hud- og øyeirritasjon, men ECHA konkluderte med at det er lav helserisiko forbundet med dette.
ECHA anbefaler at eiere og driftere av baner og plasser der slike underlag brukes, bør måle konsentrasjonen av PAH-er og andre skadelige stoffer i gummigranulat, og at de gjør denne informasjonen tilgjengelig.
Barn og voksne bør ta grunnleggende hygienetiltak etter å ha spilt og lekt på slike baner og lekeplasser. Alle kutt og skrubbsår bør raskt renses.
RIVM konkluderte med lav helserisiko
I tillegg til ECHAs rapport, gjennomførte RIVM en lignende studie for å undersøke helserisikoen ved bruk av gummigranulat i Nederland i 2017 [3]. Deres konklusjon samsvarer med EHCA, altså at helserisiko fra gummigranulat anses som lav. I likhet med ECHA har de kommet med en anbefaling om å ytterligere senke konsentrasjonsgrenser av PAH i gummigranulat [5].
Epidemiologi-studie fra USA
En epidemiologi-studie fra delstaten Washington i USA har undersøkt sammenhengen mellom resirkulerte gummigranulater fra bildekk på kunstgress og økt leukemi eller lymfekreftinsidens blant fotballspillere [4]. De fant ingen økning i antall krefttilfeller hos fotballspillere i studien, og konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom bruk av kunstgress med resirkulert gummigranulat og kreft. I tillegg antyder den tilgjengelige forskningen at å spille på kunstgress ikke forårsaker kreft.
Konklusjon: Lav helserisiko ved bruk av støtdempende fallunderlag
Rapportene fra ECHA (2017) og RIVM (2017) samt FHIs rapport fra 2011 viser at helseeffekter som følge av innånding eller hudopptak av støv eller avgassing fra gummigranulat og svelging av gummigranulat er lave. Det har heller ingen andre helsemessige konsekvenser for brukere av kunstgressbaner eller støtdempende fallunderlag, verken innendørs eller utendørs.
Svakheten med disse rapportene er at eksponering for kjemikalier er beregnet med eksponeringsmodeller da det er mangel på gode måledata fra lufta, gummigranulater eller humane undersøkelser (biomonitorering).
FHI følger nøye med på forskningen innen dette feltet, og vurderingen vil bli oppdatert etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig.
Anbefaler ikke bruk av resirkulert gummigranulat fra bildekk
Ut fra dagens kunnskap om helseeffekter og eksponering mener FHI at det ikke er nødvendig å bytte ut resirkulert gummigranulat i støtdempende fallunderlag og -matter. Ved påfyll av granulat eller utskifting av underlaget, bør det imidlertid ikke benyttes resirkulert gummigranulat. Årsaken er at vi fortsatt mangler kunnskap om eventuell helserisiko. FHI anbefaler derfor å redusere eksponeringen av kjemikalier som finnes i gummigranulat fra resirkulerte bildekk.
Nytt regelverk regulerer bruk av resirkulert gummigranulat
I EUs regelverk REACH er det forbud [6] for omsetning av granulater som inneholder mer enn 20 mg/kg av ulike PAH-er. Forslaget, som gjelder for bruk av granulater som fyll eller i løs form på lekeplasser, kunstgressbaner eller andre sportsarenaer, påvirker ikke eksisterende anlegg, men vil sikre at materialer som brukes for vedlikehold (etterfylling) er under den nye grenseverdien.
Nederland foreslo et restriksjonsforslag i EU for å senke den totale konsentrasjonen av åtte PAH-er i gummigranulater fra resirkulerte dekk på kunstgressbaner og lekeplasser. Det foreslåtte restriksjonsforslaget skal vurdere helserisiko av åtte PAH-er i gummigranulat fra resirkulerte bildekk ved å studere eksponering av fotballspillere (inkludert keepere), barn som leker på banene, og arbeidstakere som installerer og vedlikeholder slike kunstgressbaner og lekeplasser. I september 2019 ble dette forslaget støttet av komiteen for sosioøkonomisk analyse (SEAC). Restriksjonsforslaget vil ikke påvirke eksisterende baner, men vil sikre at gummigranulat som brukes til å vedlikeholde (etterfylle) banene er under den nye grenseverdien.
