Vulkanutbrudd og helse
Artikkel
|Oppdatert
Når det er utbrudd fra vulkaner, blir luften omkring forurenset med aske. Vulkanasken består av mineralske partikler som kan spres over ganske store områder. Asken kan gi helseskade – særlig hos utsatte grupper.
Hva er vulkanaske?
Vulkansk aske består av mineralske partikler. De minste partiklene i asken er to typer vulkanske glasspartikler (pumice og volcanic glass shards).
Mengden av partikler i luften er avhengig av ulike forhold:
- Mens de største partiklene faller ned i relativt kort avstand fra kilden, kan partikler på 2 µm (mikrometer) eller mindre transporteres over lange avstander.
- Under transporten kan partiklene på grunn av fuktighet, klumpe seg sammen og lettere falle til bakken.
- Aske som faller ned på bakken er oftest så store at de i liten grad pustes inn, og vil ikke nå ned i nedre luftveier og lungene. Disse askepartiklene anses ikke som spesielt helseskadelige, og vil kun føre til lett irritasjon i øvre luftveier, det vil si nese, munn og svelg, hvis de forekommer i høye konsentrasjoner.
De krystallinske partiklene i vulkanasken består for det meste av mineralene kvarts, ulike silikapartikler eller feltspat. Kvarts regnes som mest skadelig, mens for andre mineraler har vi mindre kunnskap.
Partiklene kan også ha bundet til seg irriterende stoffer som fluorider (vanlig forekommende i utbrudd fra vulkaner) og svovelforbindelser (både sulfider og svoveldioksid).
Videre vil særlig de krystallinske partiklene kunne inneholde små mengder metaller, som for eksempel metallene magnesium (Mg) og jern (Fe). Selv om noen partikler kan inneholde tungmetaller antas partiklene å være vesentlig mindre helseskadelige siden de på grunn av størrelsen bare når de øvre luftveiene.
Hvordan kan vulkanaske påvirke helsen?
Risiko for helseskader oppstår først når vulkanasken når bakkenivå. Nedbør kan ta med seg asken ned fra øvre luftlag, men vil også føre til at partiklene blir større og dermed redusere mengden partikler som kan nå de nedre luftveier.
Helseeffektene er avhengig av:
- Mengden partikler fra vulkanasken i luften ved bakkenivå.
- Størrelsen på partiklene. Det er partikler vi puster inn (< 10 μm (mikrometer)) som er helseskadelige.
- Hvilken vulkan asken kommer fra. I partikkelutslipp fra noen vulkaner kan det forekomme kvartspartikler samt irriterende stoffer som er vist å være helseskadelige når nivåene blir høye nok over lang tid.
Helsevirkninger av vulkanaske – irritasjon av øye- og neseslimhinner og luftveier - har først og fremst vært rapportert fra områder nær vulkanutbruddene.
Utsatte grupper er personer med lungesykdommer som astma og kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS), hjertekarsykdommer, og barn. Ved høye konsentrasjoner av vulkanaske i bakkenivå, kan det bli aktuelt å be spesielt utsatte grupper å holde seg innendørs. Dette kan sammenlignes med råd som regelmessig gis til befolkningen i de store byene når luftforurensningen er stor.
Det amerikanske Environmental Protection Agency (USEPA) foreslår i sine anbefalinger til befolkningen når det gjelder store askenedfall, at det skal tas spesielt hensyn til barn. Barn skal unngå å leke i asken for å forebygge eventuelle helseeffekter.
Vulkanaske kan forurense drikkevannskilder, og spesielt utsatt er små overflatevannverk og husstander som samler opp drikkevann fra bekker eller tak. Utfordringer vil eventuelt være knyttet til svovelinnhold og surhet i vannet (lav pH).
