Vedfyring og helseeffekter
Artikkel
|Oppdatert
På kalde dager kan høye konsentrasjoner av vedfyringspartikler i uteluften være et problem, særlig i byene hvor folk bor tett. Her får du råd om hvorfor og hvordan du bør fyre mest mulig helsevennlig.
Hvorfor bør du fyre riktig?
- Helse- og miljø: Riktig fyring reduserer sot- og partikkelutslippene og bidrar dermed til mindre lokal luftforurensning.
- Klima: Selv om ved er en fornybar energikilde vil sot fra vedfyring kunne legge seg på snø og is i Arktis og bidra til raskere oppvarming. Riktig vedfyring reduserer dannelse av sot- og partikkelutslipp og reduserer dermed negative klimaeffekter.
- Trygt og effektivt: Riktig fyring utnytter veden bedre, ildstedet får en mer skånsom behandling og risikoen for sot- og pipebrann reduseres. Vedfyring varmer også ved strømbrudd.
Helsevennlig fyring
Om vinteren er utslipp på grunn av oppvarming en viktig kilde til luftforurensning. Fyring gir utslipp av forbrenningspartikler og noe nitrogenoksid – og særlig er det forbrenningspartikler fra vedfyring som har vist å ha uønskede helseeffekter. På kalde dager kan høye konsentrasjoner av slike partikler i uteluften være et problem og gi dårligere helse for de som er sårbare for luftforurensning – slik som barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer.
Svevestøvspartiklene fra vedfyring trenger dypt ned i lungene
Svevestøvspartiklene i vedfyringsrøyk er stort sett fine og ultrafine forbrenningspartikler. En av de vanligste partikkeltypene er karbon-aggregater i størrelsesområde 0,02 til 0,3 µm. Så små partikler vil kunne nå de fineste forgreninger i luftveiene og lungeblærene, hvor de kan føre til luftveislidelser. Disse partiklene har en stor overflate der skadelige kjemiske stoffer og allergener kan være bundet. Partiklene kan dermed være et problem både i seg selv og ved at de kan frakte stoffer ned i lungene. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved ufullstendig forbrenning, og flere av disse er kreftfremkallende. Et annet kreftfremkallende stoff som finnes i vedfyringsrøyk, er benzen. Flere irritanter er også representert, blant annet aldehyder og organiske syrer.
Partikler fra vedfyring sammenlignes med dieseleksos
Det er gjort relativt få eksperimentelle studier for å undersøke om utslipp fra vedfyring er helseskadelige. I dyreforsøk har man funnet noen negative effekter av vedfyringsrøyk, men verken effekter på lungefunksjon eller symptomer på luftveissykdommer er vurdert i dyrestudiene. Dette er endepunkter som undersøkes i befolkningsstudier. Partiklene som slippes ut fra norske vedovner er sammenlignbare med dieseleksospartikler når det gjelder størrelse og kjemisk sammensetning. Det er derfor grunn til å tro at de kan ha lignende helseeffekter.
I motsetning til biltrafikk, er vedfyring en forurensningskilde som kun er problematisk i noen land; dermed er det mindre søkelys på effektene av forurensning fra vedfyring. Dessuten er vedfyring en forurensningskilde som er begrenset til noen få måneder i året, og studier av langtidsvirkninger av partikler fra vedfyring er derfor vanskelig. I studier hvor effekten av vedfyringspartikler i uteluft undersøkes, er det kun funnet en forverring av akutt astma. Når det gjelder partikler fra innendørs bål og primitive ovner i utviklingsland er det gjort flere studier, men disse partiklene eller partikkelnivåene er ikke sammenlignbare med dem som finnes fra vedfyring i norsk uteluft.
Slik fyrer du riktig og helsevennlig
Når ved brenner avgir den gasser, og halvparten av energien (varmen) i veden ligger i gassene. Fyrer du riktig og helsevennlig vil mer av de organiske stoffene brennes opp i ovnen og partikkelutslippet vil bli lavere. Følg disse rådene:
Bytt til en moderne, rentbrennende ovn
Det aller viktigste rådet for mer helsevennlig fyring er å bytte ut en gammeldags ovn med en moderne, rentbrennende ovn. Moderne, rentbrennende peisovner etterbrenner gassene, slik at partikkelutslippet fra vedfyringen reduseres kraftig. For å få redusert partikkelutslippet er det imidlertid en forutsetning at det fyres riktig i de rentforbrennende ovnene.
Bruk tørr ved
Bruker du tørr ved reduserer du sot- og partikkelutslippene. Du kan sjekke om veden er tørr ved å slå to vedkubben mot hverandre. Våt ved gir fra seg en dump lyd, mens tørr ved gir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball.
Bygg bålet på riktig måte
For å få et stabilt bål med god lufting er det viktig å bruke tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst. Opptenningsbriketter sikrer rask nok antenning av opptenningsveden på toppen slik at du unngår unødvendig røyk i opptenningsfasen og økt produksjon av svevestøv.
Legg veden vannrett og lagvis oppå hverandre – annen hver gang i hver sin retning.
Tenn opp på toppen av veden, ikke under
Ved å tenne opp på toppen, reduseres partikkelutslippene fra skorsteinen. Det er fordi at man ved å tenne opp på toppen får en raskere oppvarming av brennkammeret, som igjen gjør at man raskt får god trekk i ovnsrør og pipe, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under slik at disse frigir gassene som gjør at bålet brenner og holdes ved like. Uten flammene på toppen av veden vil gassene fra de nederste vedkubbene komme seg uforbrente ut av brennkammeret med kurs for pipa og danne svevestøvpartikler.
Sørg for nok luft/trekk
Pass på at det kommer nok luft inn i huset, slik at ovnen får nok luft til forbrenningen. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset reduserer trekken i pipa. Åpne alle ventiler i ovnen og sett gjerne ovnsdøren på gløtt i opptil 5 minutter til det brenner godt. Når ildstedet er varmt etter ca. 10-15 minutter kan du gradvis redusere luftinntaket ved ovnsdøren.
Husk at veden alltid skal brenne med synlige flammer. Et bål uten flamme dobler utslippene av kullos og partikler.
Problemet er størst i de største byene
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør utslipp fra vedfyring over 50 prosent av det totale utslippet av partikler i Norge. Utslippene fra vedfyring i Oslo er noe lavere, men den høye befolkningstettheten gjør at utslippene blir mer konsentrert i byer og tettsteder enn på landsbygda. Derfor fører vedfyring til størst problemer i byene. En ny metode for måling av partikkelutslipp fra vedfyring utviklet ved NILU, indikerer at tidligere tall er litt for høye. Dessuten vil konsentrasjonene på bakkenivå være betraktelig lavere siden vedfyringsrøyk slippes ut over tak i motsetning til svevestøv som kommer fra veitrafikk.
Partikler i luften etter vedfyring
Man kan dele vedfyringspartiklene inn i tre klasser basert på de fysiske og kjemiske egenskapene og forbrenningsforholdene:
- Partiklene som slipper ut fra dårlige forbrenningsforhold ('nattfyring') inneholder relativt mye uforbrente organiske stoffer fra veden. Noen av disse kan være kreftfremkallende. Partiklene fra 'nattfyring' er ganske vannløselige og man kan anta at de derfor fjernes relativt raskt fra lungene våre.
- Ved bedre forbrenningsforhold ('fyring med flammer') dannes karbon-aggregater med en uløselig kjerne med ulike mengder organiske stoffer på overflaten avhengig av hvor gode forbrenningsforholdene er. Disse partiklene er ikke vannløselige og vil derfor bli værende i lungene våre i lengre tid. De har også store overflater og kan transportere skadelige stoffer bundet til overflaten ned i lungene.
- Ved fullstendig forbrenning som for eksempel i en pelletskamin, vil alt det organiske materialet som finnes i veden brytes ned i forbrenningskammeret. Det som slipper ut av pipen vil da være 'ubrennbare stoffer' eller aske. Dette er hovedsakelig salter som for eksempel K2SO4, som danner vannløselige partikler. Når disse partiklene avsettes i lungene våre, vil de løses raskt opp i lungevæsken og dermed fjernes.
Merk: Flere av de store byene i Norge har utskiftningsprogrammer for gamle vedovner, der du får støtte fra kommunen til å skifte ut din gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn. Formålet er å redusere utslippene av svevestøv og bidra til renere byluft for oss alle.
