Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
EØS-programmet om folkehelse

Romania

Romania blei medlem av EU og EØS i 2007 og har mottatt EØS-middel sidan da. EØS-midla skal bidra til å redusere sosiale ulikheiter, og helse har vært eit prioritert område for landet, noe det også er i perioden 2014 til 2021. I dette tidsrommet skal rumenarane sette i verk og gjennomføre eit folkehelseprogram som dei kallar "Europeiske folkehelseutfordringar".

Hopp til innhold

Historikk

Romania har tatt imot EØS-middel sidan landet blei medlem av EU og EØS i 2007. Dei første to åra vart støtta organisert i mindre prosjekt. Sidan 2009 har støtta skjedd innanfor fleire større programområde, mellom anna folkehelse. 

Romania har ei eiga nettside under eeagrants.org. Der går det fram korleis dei har brukt EØS-midla i perioden 2009–2014. I den perioden var det gjennomført eit avgrensa program innan folkehelse.

I 2014 vedtok Romania ein nasjonal helsestrategi for 2014–2020. I den nye helsestrategien er lokalsamfunn for første gang tatt opp spesielt, og dei vil sjå sosiale og medisinske tilhøve i samanheng for å få til meir tilpassa helsetenester for folk på landsbygda. Strategien gir retning framover også for satsinga på eit eige folkehelseprogram med EØS-pengar. 

Ny programperiode: førebygge og minske ulikskap i helse

For EØS-perioden 2014–2021 kallast folkehelseprogrammet Europeiske folkehelseutfordringar, og det fell inn under hovudsektoren Sosial inkludering, ungdomsledigheit og kamp mot fattigdom. For Romania er det satt av 40 millionar euro til eit eige folkehelseprogram frå EØS-midla, jf. figuren under. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er norske programpartnarar.

grafisk figur med tall i euro

Etter ein konsultasjonsrunde med 50 rumenske interessentar i 2017 vart det avklart kva landet vil satse på innan folkehelseprogrammet i den nye perioden. Hovudstrategien er å satse meir på førebygging enn behandling og "snu" tenestepyramiden. Gradvis vil dei prioritere primærehelsetenesta høgare, og innafor sjukehusvesenet vil dei prioritere poliklinikkane og regionale akuttenester.  Slik vil dei nå fleire utsette grupper i samfunnet og minske den sosiale ulikskapen i helse.
Sjå eigen artikkel om helsetilstanden i Romania.

Dessutan har røynslene frå tidlegare prosjekt lært dei at det er viktig at moderne informasjonsteknologi er integrert i ein felles IKT-infrastruktur for å skape eit berekraftig helsesystem for framtida. Dei vil bruke fleire finansieringskjelder enn EØS-midla for å få til dette. 

Sju programområde

Romania har gått inn for sju område til sitt program Europeiske folkehelseutfordringar:

  • Førebygging av ikkje-smittsame sjukdommar
  • Førebygging og kontroll med smittsame sjukdommar i samsvar med det internasjonale helsereglementet 
  • Utvikling av helsesystemet, inkludert informasjons- og overvakingssystem
  • Helseteneste for alle (Universal access to health care)
  • Minska sosial ulikheit i helse og sjukdomsbyrde 
  • Psykisk helse, inkludert problem knytta til alkohol- og rusmisbruk 
  • Styrke systemet for primærhelsetenesta

Programmet legg vekt på å styrke primærhelsetenestene, at det er tilgang til helsetenester for alle og at den sosiale ulikskapen i helse skal minskast, særleg med omsyn til helsestatusen for romfolk. Det blir to opne utlysingar av prosjektmiddel innafor visse område. Sjå meir informasjon under, i kapitlet Arbeidsprosessen vidare.

Åtte predefinerte prosjekt

Undervegs i førebuingane til det nye folkehelseprogrammet er åtte område peika ut som mest eigna for såkalla predefinerte prosjekt. Det vil seie prosjekt der ein søkjer å hente inn bestemt kompetanse hos ekspertar frå givarlanda for å dekke strategiske behov i staden for å bruke ope utlysing der ein ber om framlegg til prosjekt.

Dei predefinerte prosjekta gjeld mest kvinnehelse, barnehelse og dei største ikkje-smittsomme sjukdommane:

  1. Styrke nasjonalt nettverk i primærhelsetenesta for å betre helsestatusen i befolkninga, inkludert sårbare grupper (8,8 millionar euro – 36 månader)
  2. Styrke nasjonal kapasitet til å gjennomføre organisert kostnadseffektiv kreftscreening (2,0 millionar euro – 24 månader)
  3. Etablere eit nasjonalt helsepersonellregister for å styrke pasientplanleggingstenestene (0,5 millionar euro – 36 månader);
  4. Kvalitetsregister for akutt hjerteinfarkt (2,5 millionar euro – 24 månader)
  5. Styrke tuberkulosekontrollen (10 millionar euro – 36 månader
  6. Betre diagnostisering og behandling av barnekreft (3,8 millionar euro – 24 månader)
  7. Støtte til utvikling av lokal psykisk helseteneste for barn og unge (2,5 millionar euro – 36 månader)
  8. Profesjonell trening i å førebygge, overvake og kontrollere sjukehusinfeksjonar og forvalte antibiotikaforbruket (1,7 millionar euro – 24 månader)

Mål og indikatorar

Romania har fått godkjend følgjande delmål og tilhøyrande indikatorar som dei vil bli målte på under det nye folkehelseprogrammet Europeiske folkehesleutfordringar:

1. Betre politikk og tenester for førebygging av sjukdom

Delmål:

1.1 Analysert data med sikte på å utvikle adekvat helsepolitikk nasjonalt og lokalt

1.2 Utvikla/oppdatert rettleiingsverktøy for primærhelsetenesta

1.3 Skaffa kapasitet for og i gang med monitorering av tenestene

1.4 Innført ein integrert helsetenestemodell

1.5 Skaffa primærhelseteste og lokalsamfunnsteneste for sårbare grupper

1.6 Utvikla helseregister 

1.7 Utvikla primærhelseteneste og lokalsamfunnsteneste i avsides og sårbare område 

Desse indikatorane vil programmet bli målt på:

  • Tilfredsheit med nivået på mottatte helsetenester  
  • Tallet på sårbare personar som har mottatt førebyggande helsetenester (roma telt atskilt) 
  • Tallet på primærlegar som brukar PREVENT
  • Tallet på lokalsamfunn som har fått støtte i dør-til-dør-kampanjen for kreftscreening  i 7 fylker
  • Tallet på personar som mottar kreftscreening og HPV-vaksinering
  • Tallet på kvinner som har mottatt oppfølgingsbehandling ved ambulerande einingar eller mobile einingar (roma telt atskilt)
  • Tallet på studiar og policynotat om livmorhalskreftscreening og kvalitetssikring (frå givarlandet)
  • Tallet på utvikla register for personellforvaltning i helsetenesta
  • Raten tidleg oppdaga hjertefeil som følge av iskemisk hjartesjukdom
  • Gjennomført studie om førekomsten av de dei hyppigaste sjukdommane blant barn og unge (1.1)
  • Gjennomført studie om førekomsten av sosio-økonomiske faktorar og risikofaktorar for helsa (1.1)
  • Tallet på lokale team som brukar rettleiingsverktøyet (1.2)

2. Betre tilgang til helsetenester for sårbare grupper

Delmål:

2.1 Gjennomført hurtigdiagnosetest for tidleg diagnose av tuberkulose

2.2  Etablert ambulerande pasientretta helseteneste i samsvar med tilrådingar frå WHO

2.3 Skaffa kapasitet på diagnostikk innan hematologi og forbetringar innan barnekreft

2.4 Skaffa eigna tidlege behandlingstiltak for barn med risiko for å utvikle psykisk sjukdom

2.5 Tilbudt oppsøkande tenester og andre prosjekt til sårbare grupper

2.6 Gjennomført trening i å forvalte pasientsikker antibiotikabruk mot sjukehusinfeksjonar og antibiotikaresistens

Desse indikatorane vil programmet bli målt på:

  • Dødeligheitsraten av tuberkulose (per 100 000)
  • Meldingsraten av alle former for tuberkulose per 100 000  bekrefta bakteriologisk og klinisk diagnostisert, nye og tidlegare behandla tilfelle (per 100 000)
  • Behandlingssuksessraten – bakteriologisk bekrefta nye TB-tilfelle
  • Auka rate behandla tilfelle av barnekreft
  • Talet på retningsliner tilpassa behova på området psykisk helse
  • Tallet på barn med psykisk helseproblem med tilgang til tenester (roma telt atskilt)
  • Tilfredsheit med oppsøkande tenester blant folk frå sårbare grupper 
  • Tallet på nasjonale handlingsplanar for antibiotikaresistens og sjukehusassosierte infeksjonar som er utvikla og testa ut (2.6)
  • Tallet på personar testa for tuberkulose (2.1)
  • Tallet på pasientar som mottek adekvat behandling og støtte (sosialt og psykologisk) mot multi- og superresistente tuberkulosebakteriar (2.2)
  • Tallet på barn som programmet har nådd (2.3)
  • Tallet på helsepersonell trent i barneblodsjukdommar og kreft og stråleterapi (2.3)
  • Tallet på retningsliner for diagnose og behandling utvikla og i bruk på alle stader innan feltet barnekreft og blodsjukdommar  (2.3)
  • Utført nasjonal studie om tilfelle av psykisk helseforstyrringar blant barn og unge, særleg gjennomgripande utviklingsforstyrringar hos barn (2.4)
  • Tallet på standardar for lokale psykiske helsetenester som er utvikla og i bruk (2.4)
  • Tallet på barn diagnostisert med ein psykisk forstyrring (roma telt atskilt) (2.4)
  • Tallet på barn diagnostisert med ein psykisk forstyrring som får passande behandling (roma telt atskilt) (2.4)
  • Tallet på prosjekt for å betre tilgangen til helsetenester i avsides strøk eller for sårbare grupper (2.5)
  • Tallet på sårbare personar som har mottatt helsetenester  (roma telt atskilt) (2.5)
  • Tallet på funksjonelle verktøy utvikla for nasjonale handlingsplanar mot antibiotikaresistens og sjukehusassosierte infeksjonar (2.5)
  • Tallet på metodikkar mot antibiotikaresistens og sjukehusassosierte infeksjonar som er utvikla og testa ut i 5 sjukehus (2.5)

3. Betre samarbeid mellom mottakar- og givareiningar som er med i programmet

Delmål:

3.1 Kunnskap på helseområdet er utveksla mellom Romania og EØS-land

Desse indikatorane vil programmet bli målt på:

  • Nivå av tillit mellom samarbeidande einingar i mottakar- og givarland 
  • Nivå av tilfredsheit med samarbeidet
  • Kor stor del av samarbeidande personar som brukar kunnskapen oppnådd gjennom bilateralt partnarskap (prosent)
  • Raten prosjekt gjennomført i partnarskap med einingar frå EØS-land (3.1)
  • Tallet på bilaterale initiativ i Romania eller EØS-land for å styrke bilateralt samarbeid, utveksling av gode rutinar og kunnskap på helseområdet (3.1)

Bilaterale ambisjonar

Programmet ønsker seg auka gjensidig kunnskap og forståing mellom givarlanda (Island, Liechtenstein og Noreg) og Romania innafor folkehelse.

programnivå vil dei to donorprogrampartnarane  Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – vil bli inviterte til å ta del i utvelginga av prosjekt. Det var ikkje tilfelle i førre periode, og Romania vil bruke konferansar og fellesseminar for å spreie kunnskap om EØS-midla og skape interesse for bilateralt samarbeid.

Bilateralt samarbeid på prosjektnivå er ønskjeleg og oppfordra til.  Ei kjelde til å dele kunnskap og erfaringar er fondet for bilaterale relasjonar, som gir støtte til studiebesøk, fellesseminar og ekspertbesøk eller konsultasjonar.   

Arbeidsprosessen vidare

Programmet vil bli gjennomført ved hjelp av tre ordningar:

  1. Dei åtte predefinerte prosjekta omtalt over 
  2. To utlysingsrundar av prosjektmiddel (Calls for proposal)
  3. Ei eiga ordning med småbeløp (Small Grant Schemes) til oppsøkande tiltak for å sikre tenester til avsides bygder og sårbare grupper.

Det er berre rumenske organisasjonar og verksemder som kan søke om prosjektmiddel. Dei som får innvilga søknaden, kan invitere norske organisasjonar eller verksemder med i prosjektet. Det bilaterale fondet kan finansiere seminar og konferansar, og såleis lette prosessen med å finne gode norske prosjektpartnarar og hente ekspertråd undervegs.

Vi vil legge ut informasjon her så snart det ligg føre nytt frå Romania om utlysingar. 

Du kan abonnere på det elektroniske nyheitsvarselet vårt om internasjonalt arbeid og få melding om utlysingar og andre nyhende om EØS-midla på e-post. Sjå Nyhetsvarsel fra Folkehelseinstituttet. Hugs å hake av for Internasjonalt arbeid

Om EØS-midla

Gjennom EØS-avtalen er Noreg ein del av det indre markedet i Europa. Avtalen inkluderer eit felles mål om å redusere sosial og økonomisk ulikskap i Europa og styrke samarbeidet mellom landa. EØS-midla er Noregs bidrag til dette. Det er i Noregs interesse at forskjellane i Europa vert mindre. Det vil føre til eit meir velfungerande Europa, både økonomisk og sosialt. 

Kjelde: Regjeringa.no