Skadearena og skadeårsak
Artikkel
|Oppdatert
Hjemmet er det vanligste skadestedet. Blant ungdom og unge voksne forekommer idrett- og sportsulykker hyppig. Skader blant eldre skyldes ofte fallulykker.
Noe av statistikken som er framstilt her, er basert på et utvalg av det nå nedlagte Personskaderegisteret, som ble drevet av Folkehelseinstituttet fram til 2002. Registeret omfattet alle skader som kom til behandling ved legevakt og sykehus i byene Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Statistikken som presenteres er basert på registreringer fra Trondheim og Harstad for årene 2000 og 2001 (registreringen opphørte i Stavanger fra 1998 og i Drammen fra 2001).
Skadearena og skadeårsaker
Tabell 1 viser prosentfordelingen på ulykkeskategorier innenfor ulike aldersgrupper. Hjemmet er den dominerende ulykkesarenaen i nesten alle aldre, spesielt for de minste barna og for de eldste i befolkningen. Unntaket er personer i aldersgruppen 15-24 som har mye sport- og treningsskader.
For personer i yrkesaktiv alder oppstår en stor del av skadene på arbeidsplassen, men det forekommer likevel flere skader i hjemmet enn i yrkeslivet.
Når skadearenaene varierer slik de gjør gjennom livet, er dette delvis en refleksjon av hvor befolkningen tilbringer mye av sin tid.
|
|
Prosentfordeling i hver aldersgruppe |
||||
|
Ulykkeskategori/arena* |
0-14 år |
15-24 år |
25-64 år |
65+ år |
Totalt |
|
Trafikkulykke |
5,2 |
10,4 |
9,8 |
3,0 |
7,7 |
|
Arbeidsulykke |
0,1 |
10,1 |
16,2 |
0,4 |
8,5 |
|
Utdanning/opplæring (inkl. skoleidrett) |
16,4 |
7,5 |
0,4 |
0,1 |
6,0 |
|
Idrett/trening (ekskl. skoleidrett) |
14,0 |
28,6 |
14,1 |
1,7 |
14,9 |
|
Gate/vei - ikke trafikkulykke |
4,6 |
9,0 |
10,3 |
15,6 |
9,2 |
|
Hjemmeulykke |
33,7 |
15,4 |
26,9 |
46,9 |
29,5 |
|
Barnehage-/lekeplassulykke |
8,7 |
0,1 |
0,1 |
0,0 |
2,5 |
|
Syke-/alders-/etterbehandlingshjem |
0,0 |
0,1 |
0,2 |
8,7 |
1,3 |
|
Frilufts-, hav-/sjø-/vannområde |
3,9 |
2,1 |
4,1 |
2,5 |
3,5 |
|
Hjem/fritid, annet/uspesifisert |
11,2 |
12,7 |
11,2 |
19,4 |
12,6 |
|
Uoppgitt |
2,3 |
4,1 |
6,9 |
1,7 |
4,4 |
|
Totalt |
100 |
100 |
100 |
100 |
100 |
Dette bildet over hvordan personskadene fordeler seg på skadested ligner også i hovedtrekk på det som er kjent fra datasettet FMDS i Norsk pasientregister (NPR) (1, 2). Skadestedene som dominerte i NPR i perioden 2010-2012:
- bolig/boligområdet med 30 % av ulykkesskadene
- veitrafikkulykker inklusive andre ulykker på vei, gate etc. med 20 %
- skader i sport-idrettsområdet utgjorde i gjennomsnitt 13 %
- skader i fri natur, hav og sjø 6 %
- skader på utdanningssted 7 %
Barn og unge
En studie viste at i gjennomsnitt 53 % av jentene og 68 % av guttene i aldersgruppen 0-14 år ble skadet i hjemmeulykke slik at de oppsøkte legevakt eller sykehus (3). De fleste ulykkene skjedde i de seks første leveårene, da 32 % av jentene og 42 % av guttene fikk en slik skade. Åpne sår sto for 40 % av de registrerte skadene. Av skadene fra denne type ulykker var 45 % i hode eller ansikt. Blant de yngste (0-4 år) domineres ulykkene av fall fra høyde, dernest av støt og fall på samme nivå, så kommer brannskader, forgiftninger/etseskader, kutt og skrubbsår.
Det er tidligere funnet at i løpet av de syv første leveårene får 9 % av jentene og 13 % av guttene en skade etter ulykker i barnehage eller på lekeplass. Skader i hode og ansikt sto for 51 % av skadene (3). Ca. 29 % av tilfellene skjedde ved bruk av lekeutstyr.
Samme studie viste at 22 % av jentene og 27 % av guttene ble skadet i en skoleulykke i løpet av aldersspennet 6-14 år (3). Forstuinger sto for 32 % av skadene og brudd for 20 %. Totalt var 32 % av skadene i håndledd eller fingrer, og 30 % i kne, legg, ankel eller fot. Ca. 40 % av skoleulykkene skjer på en idrettsarena, og omtrent 30 % skjer i skolegården.
Idrett-/sportsulykkene utgjorde totalt 15 % og er den hyppigst forekommende ulykkestype i alderen 15-24 år (tabell 1). Ballsport dominerer idrettsulykkene med hele 63 % og skisport inklusive snøbrett utgjør omtrent 17 %.
Voksne
Som tidligere nevnt er ulykkesskader i hjemmet et stort problem også blant voksne i yrkesaktiv alder. Forebygging av disse vil ha større betydning for sykefraværet enn forebygging av skadene som skjer i yrkeslivet (4).
Fordelingen av hjemmeulykker etter hvilket produkt som er involvert i den første delen av ulykkeshendelsen, viser at maskin- og håndverktøy og del av bygningen (som f.eks. gulv) forekommer ofte. I hjemmet brukes det ofte samme maskiner og verktøy som i arbeidslivet. Det stilles imidlertid ikke samme krav om opplæring og bruk av verneutstyr, og verneutstyr er heller ikke så lett tilgjengelig.
En nyere undersøkelse anslår at det inntreffer om lag 90 000 arbeidsskader årlig (5). Håndverkere, bønder, fiskere og sykepleiere er yrkesgrupper som er spesielt skadeutsatt.
- Skader og ulykker i Norge - kapittel i Folkehelserapporten
Eldre
Eldre kvinner skader seg mer enn eldre menn. Tall fra Norsk pasientregister viser at rundt 2/3 av skadene i aldersgruppen 60-79 år og 3/4 av skadene blant de over 80 år skyldes fall (1). For eldre er det å gå i trapp og feil med underlaget (gulvet, tepper etc.) ofte oppgitt som medvirkende til fall. Blant de mest alvorlige ulykkene for eldre er hoftebrudd. Hoftebrudd fører til tap av livskvalitet og vedvarende overdødelighet.
Generelt sett får skader blant eldre ofte alvorlige konsekvenser i form av langvarig sykeleie, nedsatt livskvalitet og i verste fall døden til følge. Det er pekt på flere faktorer som påvirker ulykkeshendelsen og dens konsekvenser, som f.eks. medisinbruk og beinskjørhet, forhold ved de fysiske omgivelser som møblering og belysning, og mulighet for nødvendig hjelp og assistanse.
Skader ved alders- og sykehjem utgjør i Personskaderegisteret omtrent 9 % av skadene behandlet i sykehus eller legevakt for personer 65 år og over. I alders- og sykehjem er det en større andel av ulykker med alvorlige skader. Det er også en større andel ulykker som behandles på stedet, fremfor i sykehus og poliklinikk. De fleste av de registrerte ulykkene medførte bruddskader, hyppigst i hofte og lår. Ca. 35 % av skadene som ble behandlet i sykehus eller poliklinikk fra alders-/sykehjem i 2000-01 var lårhalsbrudd.
Hjemme-, skole- og fritidsulykker
I en rapport fra 2007 estimerte Transportøkonomisk institutt at antall skadde og drepte på grunn av hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker i Norge var drøyt 293 000 i 2002 (6).
Disse skadene ble beregnet til å koste det norske samfunnet 167 milliarder kroner. Beregningene er basert på Personskaderegisteret, Dødsårsaksregisteret og offisiell kostnadsfastsetting. Det er noe usikkerhet rundt dette beløpet, men størstedelen er knyttet til verdien av å kunne redusere ulykkesrisiko i forkant, og en mindre del er knyttet til medisinske utgifter og administrasjon.
Veitrafikkulykker og andre ulykker på gate og vei
I tabell 1 er veitrafikkulykker en av kategoriene som varierer minst på tvers av aldersgrupper. Men ungdom og voksne er mest utsatt. Det er midlertid en tydelig kjønnsforskjell i trafikkulykker. Ifølge statistikk basert på polititrapporterte trafikkulykker ble omtrent 5000 menn og 3500 kvinner skadd i veitrafikkulykker i gjennomsnitt per år i perioden 2010-2012.
Veitrafikkulykker innebærer at ulykken skjer på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk og minst ett kjøretøy må være innblandet, og det må være i bevegelse.
Av de andre ulykkene på gate og vei ser vi av tabell 1 at de rammer de eldste mest. Blant disse ulykkene er det særlig fallulykker som dominerer. Konsekvensene er alvorligst for de eldste. Ca. 36 % av alle legebehandlede fallulykker på gate/vei var bruddskader.
Produktulykker
Det kan være vanskelig å skille ulykker hvor produkter er innblandet fra ulykker hvor det ikke har vært produkter innblandet. Faste og bearbeidete produkter kan være innblandet ved ulykker på alle arenaer. Ulykkene kan skje som et resultat av feil ved produkter eller feil bruk av disse. Blant barn (0-14 år) er sykkel det produktet som hyppigst er innblandet i ulykkesskader, mens det for ungdom (15-24 år) er sportsutstyr og for eldre er møbler. Produkter knyttet til ulykker registreres ikke i FMDS i Norsk pasientregister, og vi har lite oppdatert kunnskap. Fra tidligere vet vi at blant hjemme- og fritidsulykkene er produkter involvert i to tredeler av skadetilfellene (7). Blant ungdom er omtrent 80 % av hjemme- og fritidsulykkene knyttet til produkter, mens det tilsvarende tallet for eldre er 20 %. To tredeler av produktulykkene i Norge rammer menn (8).
