Samarbeid i Nordområdene
Artikkel
|Oppdatert
Folkehelseinstituttet satser på samarbeid i Nordområdene. Barentssamarbeidet og Arktisk råd har vært viktige arenaer for samarbeid innen folkehelse og klima.
Strategiske mål, prioriteringer og virkemidler for hvordan nordområdesatsingen skal drives fremover de neste 20-30 årene er beskrevet i Melding til Stortinget 7 (2011–2012) Nordområdene: Visjon og virkemidler.
Folkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid på lokalt nivå i Barentsregionen og under Den nordlige dimensjonens partnerskap for helse og livskvalitet. Folkehelseinstituttet bidrar både gjennom prosjektarbeid og som medlem av Barents programkomité, som rådgir Helse- og omsorgsdepartementet.
Spesiell oppmerksomhet i Nordområdene er rettet mot Nordvest-Russland. I tillegg satser Folkehelseinstituttet på nordisk samarbeid med søsterinstituttene i Sverige, Finland, Danmark og Island.
Se også:
Nordisk samarbeid
Nordiske land samarbeider både på nasjonalt og regionalt nivå. Nordområdespørsmål drøftes regelmessig mellom de nordiske landene både bilateralt og i regionalt fellesskap. Mye av arbeidet har vært finansiert gjennom Nordisk ministerråd (NMR), som også har et eget arktisk samarbeidsprogram.
I tillegg er det samfinansiering med EUs grenseregionale prosjekter (INTERREG). NMRs arktiske samarbeidsprogram skjer i samspill med Arktisk råd der områder som miljø, helse, forskning og utdanning står høyt. NMR bruker det arktiske samarbeidsprogrammet til finansiering av prosjekter i samarbeid med EU, Den nordlige dimensjonen og Barentsrådet.
Folkehelseinstituttet bidrar med sitt nettverk til realiseringen av nordisk samarbeid innen folkehelse. Operativt samarbeid innen smittevern, beredskap og forskning står sentralt, i tillegg til utbredt faglig kontakt på tvers av landegrensene.
Folkehelseinstituttets ansatte deltar som forelesere i Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV) i Göteborg som tilbyr master- og forskerutdanning innen folkehelsevitenskap.
Helsesamarbeid med Russland
Folkehelseinstituttet samarbeider med Russland om helsespørsmål gjennom forskjellige organisasjoner og fora:
- Regionalt samarbeid innen
- Barentsregion (fra slutten av 1990-tallet)
- Østersjøregionen (EU-land, Norge, Hviterussland, Nordvest-Russland
- Arktisk samarbeid
- Bilateralt samarbeid / bilaterale programmer
- Prosjektsamarbeid
- Medlemskap i ekspertgrupper og nettverk innen Barents helseprogram (fra 1999) og Den nordlige dimensjonens partnerskap for helse og livskvalitet (tuberkulose, hiv/aids)
Folkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid med russiske partnere, som bl.a. finansieres av søknadsbaserte tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Koordineringen av samarbeidet med Russland ved Folkehelseinstituttet er organisert i klynge for global helse.
Folkehelseinstituttet arbeider for å utvikle nye satsingsområder med prosjekter innen klima og helse, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, beredskap, mor og barn-helse og innen miljømedisin. De øvrige prosjektene viderefører kapasitets- og nettverksbygging.
Barents helse- og sosialprogram
Hovedprioriteringene i gjeldende Barents helse- og sosialprogram (2017−2020) er forebyggende tiltak og programmer, bekjempelse av infeksjonssykdommer, kriseberedskap, organisering av helsetjenester, tertiær helsetjeneste (høyteknologisk behandling), miljøhelse (vann, stråling, forurensning, klimaendringer) og profesjonsutdanning innen medisin og farmakologi. Dette gjennomføres innenfor rammen av protokoller, programmer og prosjekter. Programmet henviser til samarbeid mellom Den nordlige dimensjonens partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS), Barents arbeidsgruppe for helse og relaterte sosiale saker (JWGHS), WHO og Arktisk råd.
Hvert år bevilger Utenriksdepartementet gjennom Helse- og omsorgsdepartementet prosjektmidler til helse- og sosialsamarbeid i Nordvest-Russland. Dette finansierer et omfattende prosjektsamarbeid med russisk helsevesen, myndigheter og frivillige organisasjoner. Hovedinnretningen i prosjektene som mottar norsk støtte, er faglig kontakt og kompetanseoverføring. Folkehelseinstituttet har flere pågående prosjekter i Nordvest-Russland. I tillegg deltar instituttet i flere utvalg/ekspertnettverk, for eksempel Barents helseprograms styringsgruppe for tuberkulose.
Historikk
Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 da utenriksministre fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island og Russland samt Europakommisjonen signerte Kirkenes-erklæringen om samarbeid i Barentsregionen. Under 20-årsjubileet for Barentssamarbeidet i juni 2013 ble en ny Kirkeneserklæring vedtatt. Den nye erklæringen viderefører målet om miljøansvarlig ressursforvaltning på tvers av grensene og økt fokus på klima.
Den høyeste beslutningsmyndigheten for programmet er Det euro-arktiske Barentsrådet, som er et regjeringssamarbeid på utenriksministernivå der også EU er med.
I 1999 vedtok Barentsrådet det første samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen. Fokuset var hovedsakelig på smittsomme sykdommer. Formålet var å realisere Samarbeidsavtalen innen medisin og helse fra 25. september 1994 mellom Den russiske føderasjons ministerium for helse og medisinsk industri og det norske Sosial- og helsedepartementet.
I 2002 ble det etablert en Barents-arbeidsgruppe for helse og relaterte sosiale saker (JWGHS - Joint Working Group on Health and Related Social Issues) for å utvikle og holde tilsyn med helsespørsmål i Den euro-arktiske Barentsregion. Programmet fornyes hvert fjerde år i en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet i Norge og Helseministeriet i Russland.
Les mer om internasjonalt samarbeid i Barents og den baltiske regionen på disse hjemmesidene:
Styrende organer:
- Barents euro-arktiske råd (BEAC – Barents Euro-Arctic Council)
- Barents regionale råd (BRC – Barents Regional Council)
- Østersjørådet (The Council of the Baltic Sea States)
Den nordlige dimensjonen
EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for EUs regionale samarbeid i Nord-Europa med særlig vekt på samarbeid med Russland. På toppmøtet i Helsinki i 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjonen (ND), som er et rammeverk for samarbeid mellom fire likeverdige partnere: EU, Norge, Island og Den russiske føderasjon.
Barentsregionen ble da for første gang prioritert som et satsingsområde i NDs politikk. I tillegg deltar de regionale rådene: Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd sammen med internasjonale finansieringsinstitusjoner og andre organisasjoner i medlemslandene, blant andre WHO og UNAIDS. Canada, USA og Hviterussland har observatørstatus. Den nordlige dimensjonen skal styrke EUs samarbeid med nabolandene i Nord-Europa for å bidra til økt velferd, stabilitet og et bedre miljø i hele regionen.
Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjonen ble etablert i 2003 (NDPHS: ND Partnership in Public Health and Social Well-being). Prioriteringer i partnerskapet er i tråd med Barents helse- og sosialprogram. Målet er å forbedre helse og livskvalitet for innbyggerne i regionen gjennom å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Prioriterte tiltak er å bedre barns situasjon, urfolk og utsatte grupper.
Partnerskapet har et sekretariat i Stockholm og ekspertgrupper innen ulike områder. Folkehelseinstituttet deltar i ekspertgrupper på hiv/aids og fengselshelse. Nordvest-Russland er et geografisk satsingsområde.
