Prosjektet "Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie" inviterer deltagere
Artikkel
|Publisert
I samarbeid med Sykehuset i Vestfold inviterer vi alle tvillingpar som er registrert i Nasjonalt tvillingregister (NTR) ved Folkehelseinstituttet til å delta.
Dette er en informasjon om en pågående studie om hvordan sosiale forhold påvirker helsa vår: «Sosiale forhold og helse: en tvillingstudie».
Noen av dere deltok i denne studien i 2014-2015 og vi håper at dere har anledning og lyst til å delta igjen. Du kan lese mer om våre resultater nedenfor.
I den nye studien har vi forkortet og forenklet spørreskjemaet fra 2014-2015 og har inkludert noen spørsmål om koronasituasjonen fordi vi vet at den påvirker vårt sosiale liv.
Nå ønsker vi å analysere mer kompliserte spørsmål om hvordan vårt sosiale liv påvirker vår helse og dette krever at vi øker antall deltagere i studien. Derfor inviterer vi nå alle tvillingpar som er registrert i Nasjonalt tvillingregister. Hovedformålet er å finne ut mer om betydningen vårt sosiale liv har for fysiske og psykiske helseforhold, og på hvilken måte samspillet mellom vårt sosiale miljø og gener påvirker hvordan det går med oss i livet.
Tvillingstudier gir oss en unik mulighet til å studere nettopp dette fordi vi kan estimere miljømessige og genetiske faktorer som påvirker risikoen for å få helseproblemer, enten man studerer kreft, allergier, overvekt, depresjoner eller andre vanlige lidelser. Du kan lese mer om tvillingstudier på studiesiden til nasjonalt tvillingregister. Nederst kan du også finne samtykkeskjemaet for denne studien.
Foreløpige resultater fra vår studie har vist at genetiske faktorer har stor betydning for hvordan vi oppfatter sosialt stress og støtte i nære relasjoner (tvillinger/venner/familie/ektefelle), og at felles miljøfaktorer er spesielt viktig for relasjonen mellom tvillinger. Som eksempel på betydningen av sosialt stress for utvikling av en kronisk sykdom, undersøkte vi sammenhengen mellom irritable tarmsyndrom (IBS) og sosialt stress. IBS er en kronisk funksjonell tarmlidelse som rammer 10 - 20% av befolkningen. Årsaken til lidelsen er uklar, men vi vet at miljømessige faktorer som trigger «stressresponsen» i signalsystemet mellom hjerne og tarm øker risikoen for å utvikle IBS. Vi fant en sammenheng mellom opplevelse av stress i nære relasjoner og risikoen for å utvikle IBS, og at sammenhengen først og fremst skyldes felles genetiske effekter.
Det finnes ingen «riktige» eller «gale» svar på spørsmålene i spørreskjemaet. Dine svar er verdifulle for forskning, uansett hvordan din helse og livssituasjon er for tiden. Informasjon du gir fra deg, blir kun brukt til forskning.
Du skal ikke samarbeide med noen om besvarelse av spørreskjemaene; det er dine svar vi er ute etter.
Ansvarlige for prosjektet «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie»
Prosjektet ledes av Fagdirektør for forskning Jennifer Harris, FHI, i samarbeid med overlege May-Bente Bengtson og postdoktor Julia Kutschke på Vestfold sentralsykehus. Dersom du har spørsmål til prosjektet, kan du kontakte overlege May-Bente Bengtson (may-bente.bengtson@siv.no) Mobilnummer: 93236365
Sammendrag av forskingsresultater fra prosjektet «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie»
I 2014-2015 inviterte vi mer enn fem tusen tvillingpar født i perioden 1935 – 1974 til å delta i studien. Formålet var å undersøke hvordan vårt sosiale liv påvirkes av gener og miljøfaktorer og hvilke følger det får for vår helse og livskvalitet. Tvillingstudier er spesielt egnet for denne type problemstillinger. Spørreskjemaet inneholdt mange spørsmål om fysisk og psykisk helse, selvopplevd stress og velvære, og forholdet til tvilling, annen familie, venner og annet sosialt nettverk. Omtrent halvparten svarte på det tilsendte skjemaet, og som vanlig var det litt bedre respons fra eneggede enn fra toeggede tvillinger og litt høyere svarprosent fra kvinner enn fra menn. I nesten 2000 par svarte begge tvillingene på skjemaet. Gjennomsnittsalderen for de som deltok, var 61,5 år. Du kan lese en mer detaljert beskrivelse av den publisert studien i den vitenskapelige artikkelen Social Factors and Health: Description of a new Norwegian twin study.
Vi analyserer fremdeles de innsamlede dataene, men vi har foreløpig hatt størst fokus på opplevelsen av sosial støtte og påkjenning fra nærmeste familie og venner. Våre resultater viste at menn hadde flere sosiale roller og var en del av et høyere antall sosiale nettverk enn kvinner. Kvinner rapporterte både høyere nivå av depresjon og stressopplevelser enn menn, men også høyere grad av støtte fra familie og venner - unntatt fra ektefellen, der menn opplevde mest støtte.
Eldre tvillinger har flere symptomer på depresjon og oppgir at de har mindre sosialt nettverk enn de yngre. Økt alder gir større opplevelse av samfølelse med familien og lavere påkjenning fra familiemedlemmer. Samtidig avtar støtten fra venner noe med alderen.
Når vi sammenlikner likhet mellom tvillinger fra eneggede og toeggede par, kan vi undersøke i hvilken grad forskjell i opplevelse av støtte og påkjenning i nære relasjoner skyldes genetiske eller miljømessige faktorer. Våre resultater viste at genetiske forskjeller mellom individer bidrar vesentlig til hvordan vi opplever sosial støtte og påkjenning. Vi viste også at felles familiefaktorer (gener og familiemiljø) er viktig for hvordan tvillingene opplever forholdet til sin tvillingbror eller -søster. Du kan lese om studien i den vitenskapelige artikkelen Social Support and Strain Across Close Relationships: A Twin Study.
I et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Sentralsykehuset i Vestfold undersøkte vi også sammenhengen mellom sosiale stressfaktorer i nære relasjoner og utvikling av irritabel tarmsyndrom (IBS). IBS er en kronisk funksjonell tarmlidelse som rammer 10 - 15% av befolkningen. Diagnosen baseres på selvrapporterte symptomer, som var inkludert i spørreskjemaet. Disse symptomene er en kombinasjon av magesmerter og diare og/eller forstoppelse som ofte medfører sosial isolasjon, hyppige legekonsultasjoner og høyt sykefravær. I likhet med andre kroniske sykdommer, både fysiske og psykiske, er IBS assosiert med dårlig livskvalitet.
Årsaken til IBS er uklar, men vi vet at mekanismer som involverer samspill mellom økt følsomhet i tarmen og unormal tarmaktivitet, har betydning for IBS. Bakterielle tarminfeksjoner og traumatiske hendelser, spesielt tidlig i livet, er viktige risikofaktorer for utvikling av IBS fordi de trigger «stressresponsen» i signal- systemet mellom hjerne og tarm.
Vår studie viste en sammenheng mellom opplevelse av stress eller støtte i nære relasjoner og risikoen for å utvikle IBS. Det ser ut til at dette skyldes felles gener, og at det er de samme genetiske effektene som bidrar både til utvikling av IBS og til opplevelse av sosialt stress. Likevel har ytre miljøfaktorer som kosthold og infeksjoner større betydning enn genene for den totale risikoen for å få irritabel tarm. Du kan lese om studien i den vitenskapelige artikkelen How are perceptions of social strain and low support related to Irritable Bowel Syndrome?—A Norwegian twin study.
Hovedhensikten med den opprinnelige studien var å undersøke om sosial støtte i nære relasjoner kan redusere den arvelige sårbarheten for kroniske sykdommer som for eksempel IBS. Det var dessverre for få tvillinger som deltok i denne studien i 2014-2015, til å gi svar på dette spørsmålet. Derfor sender vi nå ut et nytt spørreskjema som er forenklet og med noen nye spørsmål til alle tvillinger som er registrert i tvillingregisteret. Vi håper at materialet fra det utvidede prosjektet: «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie» vil gi økt kunnskap om hva som påvirker vårt sosiale liv og betydningen det kan ha for utvikling av en rekke kroniske sykdommer, senere i livet.
