Hva gjør befolkningen for å unngå overføring av smitte? En undersøkelse i Agder og Nordland
Artikkel
|Publisert
Da koronapandemien hadde vart i tre-fire måneder i Norge våren 2020, ble det gjennomført en undersøkelse i Agder og Nordland der deltakerne ble spurt om i hvilken grad de på ulike måter prøvde å unngå overføring av koronasmitte. I denne artikkelen presenteres resultater basert på disse spørsmålene.
Kort sammendrag
I denne undersøkelsen vurderte i underkant av 12 000 personer hva de selv gjør for å begrense smitte og beskytte seg mot korona. På åtte av de fjorten spørsmålene/utfallsmålene var den en signifikant høyere andel kvinner enn menn som rapporterte at de alltid tok den aktuelle forholdsregelen for å unngå smitteoverføring. Der var ingen signifikante kjønnsforskjeller i motsatt retning. Spørsmålene kunne deles inn i to kategorier, «Hygiene» og «Sosial distanse». Det ble laget en gjennomsnittsskår for hver av disse to. Kvinner hadde signifikant høyere skår enn menn både på hygiene (middels stor forskjell) og sosial distanse (litt mindre forskjell). Der er ingen systematisk forskjell i «hygiene» over aldersgrupper. Det er små, men signifikante forskjeller mellom aldersgrupper på «sosial distanse». De yngste (18-29 år) har litt lavere skår og de eldste (70 år eller eldre) litt høyere skår enn de som er i de øvrige aldersgruppene.
Blant menn er der ingen forskjell over aldersgrupper på noen av de to gjennomsnittsskårene. Blant kvinner er der en svak nedgang. Jo høyere utdannelse, desto lavere skår. At vi ikke finner noen økning i hygiene og sosial distanse med økende utdannelse, og at vi blant kvinner finner en tendens til det motsatte, er nok det mest overraskende ved resultatene i denne undersøkelsen.
Innledning
I denne nettartikkelen presenteres foreløpige resultater fra koronaundersøkelsen som ble gjennomført i Agder og Nordland i juni 2020. Disse fylkene gjennomførte den ordinære Folkehelseundersøkelsen i henholdsvis september-oktober 2019 og januar-februar 2020. Personer som deltok i disse folkehelseundersøkelsene ble invitert til å delta på en koronarelatert oppfølgingsundersøkelse i juni 2020. Deltakerne i koronaundersøkelsen ble spurt om de følger ulike forholdsregler for å hindre smitteoverføring samt hvordan de opplever situasjonen under koronapandemien. Vi stilte blant annet spørsmål om atferd, holdninger, livskvalitet, psykisk helse (psykiske plager) og helsetjenestebruk.
Det er viktig å se resultatene av undersøkelsen i kontekst. Datainnsamlingen ble gjennomført i en periode med synkende smitte, og de strengeste nasjonale smittevernstiltakene var i ferd med å heves. Hvis datainnsamlingen hadde blitt gjennomført tidligere på våren, når smittespredningen var langt større, ville resultatene kunne blitt nokså annerledes.
Resultatene vi presenterer i denne nettartikkelen kommer fra den delen av undersøkelsen som handler om i hvilken grad deltakerne tok forholdsregler for å hindre spredningen av smitte.
Utvalg
Det ble trukket to like store tilfeldige utvalg fra de som deltok i de tidligere folkehelseundersøkelsene i Agder og Nordland. Av vel 20 000 inviterte deltok 59 %. Oppslutningen var størst for kvinner over 50 år og menn over 60 år. Svarprosenten økte med utdanningsnivå for begge kjønn. Deltakelsen var lavest blant unge voksne under 30 år, særlig blant unge menn. Tabell 1 viser prosentvis deltakelse etter aldersgrupper og kjønn. Frafallet under denne datainnsamlingen kommer på toppen av frafallet vi hadde da folkehelseundersøkelsene ble gjennomført før pandemien kom til Norge. Den endelige deltakelsen er såpass lav som 27 %. Resultatene må sees i lys av det nokså store, samlede frafallet.
| Aldersgruppe | Deltakelse kvinner | Deltakelse menn |
| 18-29 | 37,5 % | 29,1 % |
| 30-39 | 53,5 % | 43,6 % |
| 40-49 | 62,7 % | 56,9 % |
| 50-59 | 69,3 % | 64,3 % |
| 60-69 | 72,6 % | 68,1 % |
| 70 + | 70,0 % | 71,4 % |
Dette spurte vi om
I denne nettartikkelen fokuserer vi på den delen av undersøkelsen som handler om hvorvidt deltakerne tar forholdsregler for å unngå overføring av smitte. Denne delen inneholder 14 spørsmål om deltakerens atferd de siste to ukene før utfyllingen av skjemaet:
- Har vasket hendene grundig når det har vært behov for det?
- Har brukt antibakteriell væske (antibac)?
- Har hostet eller nyst i papirlommetørkle eller albuekroken?
- Har så langt det er mulig unngått å ta meg i ansiktet når jeg har vært ute blant folk?
- Har holdt minst én meter avstand til mennesker (andre enn de som tilhører min husholdning)?
- Har latt være å håndhilse eller klemme (andre enn de som tilhører min husholdning)?
- Har brukt munnbind når jeg har vært ute blant folk?
- Har unngått møteplasser med mange personer samlet på samme sted i fritiden?
- Har unngått å gå på dagligvarebutikken?
- Går på dagligvarebutikken bare på tidspunkter når det er få andre der?
- Har unngått å ta kollektivtransport?
- Har unngått å treffe venner på fritida?
- Har unngått å gå på besøk til andre eller ta imot besøk?
- Har latt være å treffe familiemedlemmer som jeg ikke bor sammen med?
Deltakerne kunne for hvert spørsmål krysse av for ett av de tre svaralternativene: «Ja, alltid», «Ja, stort sett» og «Nei».
Det bør sies at spørsmål nr. 7 og 9-14 ikke var generelle råd fra helsemyndighetene til befolkningen på undersøkelsestidspunktet. Dette gjelder særlig spørsmål 7, om bruk av munnbind. Andre eksempler er spørsmål 12 og 13, da var det gjeldende rådet fra FHI angående besøk at «man kan ha besøk, så lenge gjestene er friske og det er få av gangen». Samtidig var det en sterk oppfordring fra regjeringen om å «slå ned og holde nede» smitten, at alle skulle være med på dugnaden og at man burde begrense sosial kontakt.
Alle resultatene som rapporteres her er basert på deltakere som var med på begge måletidspunktene i undersøkelsen, altså både den ordinære folkehelseundersøkelsen og koronaundersøkelsen.
Statistiske analyser
Analysene er gjort i SPSS og STATA. Prinsipal komponentanalyse ble benyttet for å finne ut om de fjorten variablene (spørsmålene) kunne deles inn i kategorier og reduseres til et mindre antall variabler (sumskårer eller gjennomsnittsskårer), uten at vi mister for mye informasjon.
Forskjellene mellom menn og kvinner på enkeltvariabler ble analysert ved bruk av prosentfordelinger der vi justerte for alder (gruppert) ved bruk av multinomial logistisk regresjonsanalyse med postestimering av prosenter. Sumskårer (gjennomsnittsskårer) etter aldersgrupper og kjønn og etter utdanningsgrupper og kjønn ble analysert ved bruk av toveis univariate variansanalyser. I analysene av sammenhenger mellom utfallsmål og utdanning og kjønn ble det justert for alder (gruppert).
I analysene av kjønnsforskjeller på de enkelte utfallsvariablene (enkeltspørsmålene) vektet vi ned observasjonene på grunn av oversampling i en del mindre kommuner. I de øvrige analysene ble vekting vurdert som overflødig. Vekting gav ingen nevneverdige utslag. I analysene av forskjeller mellom utdanningsgrupper har vi ekskludert de som er under 26 år (n=619) og de som er under utdanning (n=519). Grunnet overlapp mellom de to gruppene, summerte dette seg opp til et tall som er lavere enn summen av de to, nemlig nøyaktig 800 personer.
Resultater
Tabell 2 viser svarfordelingen for hvert spørsmål. Den atferden som ble rapportert av flest «alltid» var å vaske hendene grundig ved behov (79,0 %), etterfulgt av ikke å håndhilse eller klemme (74,6 %) og å unngå kollektivtransport (68,1 %).
Lavest andel som svarte at dette gjorde de «alltid», fant vi på det å i dagligvarebutikken bare på tidspunkter når det er få andre der (5,7 %), unngå å gå i dagligvarebutikken (1,0 %) og å bruke munnbind (0,2 %).
Det er tydelige kjønnsforskjeller på flere enkeltspørsmål, der en større andel kvinner rapporterer «Ja, stort sett» eller «Ja, alltid» sammenlignet med menn. For eksempel er kvinner er mer påpasselige enn menn med alltid å hoste i albuekroken (23,3 prosentpoengs forskjell), alltid å vaske hender ved behov (15,8 prosentpoeng forskjell) og til alltid å bruke antibac (6,4 prosentpoeng forskjell). På åtte av de fjorten utfallsmålene var det en signifikant høyere andel kvinner enn menn som rapporterte at de alltid tok den aktuelle forholdsregelen for å unngå smitteoverføring. Der var ingen signifikante kjønnsforskjeller i motsatt retning.
Tabell 2. Fordeling av svar på hvert spørsmål etter kjønn, justert for alder (gruppert).
Vi gjorde en prinsipal komponentanalyse av alle spørsmålene og fant at de kan deles inn i to overordnede kategorier. Der er jevnt over en høyere samvariasjon mellom spørsmålene innad i kategoriene, enn mellom spørsmålene på tvers av kategoriene.
- Kategori 1: Spørsmål 1-5 og 7 kategoriserer vi som «Hygiene»
- Kategori 2: Spørsmål 6 og 8-14 kategoriserer vi som «Sosial distanse»
Vi regnet ut en gjennomsnittsskår for hver enkelt deltaker for hver av spørsmålskategoriene (summen av skårene delt på antall variabler i hver gruppe). Skåren kunne variere på en skala fra 1 til 3. Tabell 3 viser gjennomsnittet og standardavviket for de to skårene.
De to gjennomsnittsskårene korrelerer positivt, men ikke høyt (r = 0,37, p < 0,001). Dette viser at de to skårene er relativt atskilte. Disse to gjennomsnittsskårene blir brukt videre i denne nettartikkelen til å undersøke forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper og grupper definert ved utdanningsnivå.
| Spørsmålskategori | Gjennomsnitt | Standardavvik |
| Hygiene | 2,13 | 0,27 |
| Sosial distanse | 1,94 | 0,36 |
Kjønnsforskjeller
I de statistiske analysene finner vi at det er klare kjønnsforskjeller på hygiene, der kvinner skårer høyere enn menn. Denne forskjellen er mellomstor (Cohens d = 0,43), og forskjellen blir omtrent den samme også når vi justerer for alder.
Tilsvarende finner vi at kvinner skårer statistisk signifikant høyere enn menn på sosial distanse. Forskjellen vi finner her er mindre (Cohens d = 0,22). Når vi justerer for alder finner vi fortsatt at kvinner er noe mer påpasselige enn menn når det kommer til sosial distanse.
Aldersforskjeller
Figur 1 A viser gjennomsnittlig skår på «hygiene» etter aldersgruppe for menn og kvinner. Som man ser av figuren ligger kvinner signifikant høyere enn menn i alle aldersgrupper. Av figuren går det fram at skåren nesten ikke endrer seg over aldersgrupper.
Figur 1B viser gjennomsnittlig skår på «Sosial distanse» etter aldersgruppe og kjønn. Skåren på sosial distanse øker signifikant fra den yngste aldersgruppen til den nest yngste aldersgruppen, deretter flater den ut. Så stiger den signifikant for aldersgruppene fra og med 50-59 år. Endringene over aldersgrupper er temmelig like for menn og kvinner. Interaksjonen mellom kjønn og aldersgruppe er følgelig ikke signifikant.
Figur 1. A: «Hygiene» (gjennomsnittsskår) etter alder og kjønn. B: «Sosial distanse» (gjennomsnittsskår) etter alder og kjønn. Begge figurene viser 95-prosents konfidensintervall.
Utdanningsforskjeller
Figur 2A viser «hygiene» etter utdanningsnivå og kjønn. I figuren ser man en svak nedgang blant kvinner når utdanningsnivået øker, for menn er kurven tilnærmet flat. Interaksjonen mellom utdanning og kjønn er signifikant.
Figur 2B viser «Sosial distanse» etter utdanningsnivå og kjønn. For kvinner synker «sosial distanse» noe med økende utdanningsnivå, mens for menn er det praktisk talt ingen forskjell mellom utdanningsnivåene. Interaksjonen utdanningsnivå og kjønn er signifikant.
Figur 2. A: «Hygiene» (gjennomsnittsskår) etter utdanning og kjønn. B: «Sosial distanse» (gjennomsnittsskår) etter utdanning og kjønn. Begge figurene viser et 95-prosents konfidensintervall.
Sammenfatning og diskusjon av resultatene
Resultatene i denne undersøkelsen viser at det er stor variasjon i hvilken grad de enkelte forholdsreglene mot smitte ble fulgt. Når en del forholdsregler i liten grad ble fulgt, kan det nok forklares ut fra undersøkelsestidspunktet. Smitten var på vei ned og de strengeste tiltakene begynte å bli avviklet. Likevel er det mange som «alltid» eller «stort sett» fulgte en del av de forholdsreglene som kunne tas. Gjennomsnittsverdiene på de to samleskårene ligger jevnt over rundt en verdi på 2, noe som tilsvarer at deltakerne i undersøkelsen «Stort sett» tar de forholdsreglene som er kartlagt i denne undersøkelsen. Men det må likevel understrekes at graden av etterlevelse varierer sterkt fra spørsmål til spørsmål.
Når vi undersøker kjønnsforskjeller på alle enkeltspørsmålene som er stilt, finner vi at kvinner jevnt over er flinkere enn det mennene er til å ta forholdsregler for å hindre smitteoverføring. Dette funnet samsvarer med tidligere forskning på kjønnsforskjeller i atferd og oppfatninger knyttet til COVID-19 (f.eks. Galasso et al., 2020).
Videre finner vi at vi kan dele den smittevernsatferden vi undersøkte inn i to spørsmålskategorier: «Hygiene» og «Sosial distanse». Jevnt over skårer kvinner høyere enn menn på begge kategoriene. At vi finner to slike separate kategorier i smittevernsatferd, en «Hygiene»-kategori og en «Sosial distanse» kategori gir mening fra et teoretisk perspektiv. Hygiene er i noe større grad en individuell atferd, mens det å holde sosial distanse til andre alltid vil handle om relasjonen til andre mennesker. Hva som kjennetegner disse to kategoriene av atferd bør følges opp i nye studier.
Vi finner ingen signifikante aldersforskjeller i «Hygiene», mens gjennomsnittsskåren på «Sosial distanse» øker litt fra yngste til nest yngste gruppe og deretter fra gruppen 50-59 år og oppover. De eldste er flinkest til å holde sosial distanse, mens de yngste er minst flinke til dette. Dette mønsteret kan skyldes at de yngste oppfatter at de er mindre utsatt for å bli alvorlig syke når de smittes, mens risikoen for å bli alvorlig syk og kanskje ikke overleve er størst for de eldste. Hvis dette var hele forklaringen, burde vi sett et tilsvarende mønster også når det gjelder hygieneatferd, men det finner vi ikke. Kanskje finnes det grunner til at det er enklere for de eldste å holde god distanse, men vanskeligere for de unge?
For kvinner reduseres både hygiene og sosial distanse med økende utdanningsnivå, men dette skjer ikke for menn. Sammenhengene vi her har funnet med utdanningsnivå er overraskende. Oftest finner man at atferden blir helsemessig gunstigere med økende utdanningsnivå (f.eks. Cowell, 2006). Rogers (2003) har foreslått en mer dynamisk modell. Endringer i helserelatert atferd vanligvis skjer på en helt bestemt måte i en befolkning. Nye atferdsmønstre som blir introdusert er å betrakte som en type «innovasjoner». Vanligvis går de med høy utdannelse og de som tilhører høystatusgruppene først, og så følger andre grupper etter. Dette gjelder både endringer til det som er helsemessig ugunstig og endringer i retning av det som er helsemessig gunstig. Et godt eksempel er tobakksrøyking, der høystatusgruppene var de som først begynte å røyke. Det er også høystatusgruppene, herunder de med høy utdannelse, som først har redusert røykingen. Den atferden som beskytter mot koronasmitte er for så vidt ikke ny. Men det er nytt at den er så ekstremt viktig med tanke på å hindre sykdom, og det er nytt at en må innføres så konsekvent og så umiddelbart. Vi kunne derfor forvente at høystatusgruppene ville endre først og at de andre ville komme etter.
Forklaringene på at «koronakampanjen» har slått godt gjennom på tvers av utdanningsgrupper kan være flere. For det første var informasjonsstrømmen enormt stor, det var ikke nødvendig å lete etter informasjon. Den kom uansett. For det andre var konsekvensene temmelig kortsiktige. Smitten og sykdommen kunne ramme når som helst. Og for det tredje hadde budskapene betydelig emosjonell appell. Selv om representantene fra myndighetene var nøkterne, var innholdet i informasjonen emosjonelt sterkt appellerende. Det handlet om å beskytte de svake, beskytte eldre, hindre at bedrifter måtte nedlegge, hindre arbeidsledighet og ensomhet. Trolig gir summen av disse trekkene ved «kampanjen» like stor gjennomslagskraft i grupper med kortvarig utdannelse som i grupper med langvarig utdannelse.
Det kan stilles spørsmål ved om hvorvidt resultatene fra den foreliggende undersøkelsen godt nok beskriver atferden i befolkningen på undersøkelsestidspunktet. Deltakerne i denne undersøkelsen var personer som først hadde deltatt på folkehelseundersøkelsene i Agder og Nordland og som samtykket til å delta i denne oppfølgingsundersøkelsen. Dette betyr at deltakerne er en nokså selektert gruppe som kan være noe mer helsebevisste og pliktoppfyllende enn resten av befolkningen. Av de som opprinnelig ble trukket ut til å delta i folkehelseundersøkelsene i de to fylkene var det omtrent 46 % som deltok. Det var bare disse som ble invitert til å delta i koronaundersøkelsen. Av disse igjen var det 59 % som besvarte koronaskjemaet. Selv om andelen som tar forholdsregler varierer sterkt fra spørsmål til spørsmål i den foreliggende undersøkelsen, kan det likevel være at det bildet vi har tegnet er litt for positivt.
Særlig interessant i vår sammenheng er det å undersøke om seleksjonen av deltakere kan ha hatt noe å si for sammenhengen mellom utdanning og atferd. Vi har derfor gjort en del tilleggsanalyser (ikke presenterte her). Der fant vi at sammenhengene mellom utdanning og to sentrale utfallsvariabler i folkehelseundersøkelsene (gjennomsnittsskårer for sunt kosthold og samlet livskvalitet) var nesten like sterke blant de som deltok i koronaundersøkelsen som blant de som ikke deltok. Dette styrker tiltroen til de sammenhengene og manglende sammenhengene vi har funnet mellom utfallsvariabler og utdanning.
Det er viktig at denne undersøkelsen følges opp med undersøkelser i en mindre selektert befolkning. På det tidspunktet denne artikkelen skrives, er det gjennomført slike datainnsamlinger i Oslo og Vestland. For bedre å kunne beskrive de endringsprosessene som finner sted, er det også viktig at det gjennomføres minst en ny datainnsamling blant de som deltok i folkehelseundersøkelsene i Agder og Nordland. En slik ny datainnsamling er også allerede gjennomført. Analyser av disse to datasettene vil gi viktig informasjon ut over det vi har funnet i den første koronaundersøkelsen i Agder og Nordland.
Til slutt
Til slutt vil vi gjerne takke Agder fylkeskommune og Nordland fylkeskommune for et svært godt samarbeid om både folkehelseundersøkelsene og koronaundersøkelsene i disse to fylkene. Spesielt vi vi nevne Oddmund Frøystein i Agder og Daniel Albert Weiss i Nordland. Disse to var lokale prosjektledere under folkehelseundersøkelsene og kontaktpersoner i fylkeskommunene under koronaundersøkelsene. Vi vil også takke alle som har spandert av sin tid på å delta i datainnsamlingene.