Befolkningens vurdering av hvor viktige ulike smitteverntiltak er – en undersøkelse i to fylker
Artikkel
|Publisert
Da koronapandemien hadde vart i tre-fire måneder i Norge våren 2020, ble det gjennomført en undersøkelse i Agder og Nordland der deltakerne ble spurt om hva de mente om ulike tiltak som var satt i verk for å unngå overføring av koronasmitte. I denne artikkelen presenteres resultater basert på disse spørsmålene.
Sammendrag
I denne undersøkelsen vurderte i underkant av 12 000 personer hvor viktige de syntes ulike forholdsregler og tiltak er for å begrense Covid-19-smitten i samfunnet. Basert på en prinsipal komponentanalyse fant vi at rådene og tiltakene kan deles inn i tre grupper:
- hva den enkelte selv kan gjøre for å redusere smitterisiko
- hva samfunnet kan gjøre for å legge til rette for redusert smitterisiko og
- stengning av skoler og barnehager
De to første er noe bredere kategorier av tiltak, men den siste er mer spesifikk. To enkeltspørsmål falt utenfor denne inndelingen, nemlig «Forbud mot å reise på hytta» og «Folkehelseinstituttets "Smittestopp"-app».
På tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, var det svært stor tro på at både individuelle forholdsregler og tilrettelegging fra samfunnets side er viktige tiltak med tanke på å redusere overføring av smitte. Resultatene viser at kvinner i større grad enn menn mente at tiltakene var viktige med tanke på å hindre smitte og begrense spredningen av viruset. Vurderingene av de samfunnsmessige tiltakene som viktige steg noe med alderen. Det var svært stor oppslutning i alle utdanningsgruppene om at både det den enkelte kan gjøre og de samfunnsmessige tiltakene er viktige for å begrense smitte, selv om sammenhengen varierte noe fra enkeltspørsmål til enkeltspørsmål. Stengning av skoler og barnehager ble også vurdert som svært viktige eller ganske viktige tiltak av omtrent to tredjedeler av alle som ble spurt. Her var vurderingene av tiltakene som viktige synkende med høyere utdanning. Lavest oppslutning om at tiltakene var viktige fant vi på «Forbud mot å reise på hytta» og den første utgaven av Folkehelseinstituttets "Smittestopp"-app.
Den store graden av enighet om at de fleste tiltakene er viktige, og ikke minst at enigheten er stor på tvers av alder og utdanning, danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med å hindre spredningen av Covid-19. Dersom stengning av skoler og barnehager og bruk av Folkehelseinstituttets smitteapp blir nødvendige tiltak i fortsettelsen, er det viktig at dette begrunnes godt overfor befolkningen.
Innledning
I denne nettartikkelen presenterer vi resultater fra koronaundersøkelsen som ble gjennomført i Agder og Nordland i juni 2020. Disse fylkene gjennomførte den ordinære Folkehelseundersøkelsen i henholdsvis september-oktober 2019 og januar-februar 2020. Personer som deltok i disse undersøkelsene ble invitert til å delta på den koronarelaterte oppfølgingsundersøkelsen. Deltakerne ble spurt om de følger ulike smittevernråd samt hvordan de opplever situasjonen under koronapandemien. Vi stilte også spørsmål om andre tema, blant annet om livskvalitet, psykisk helse og helsetjenestebruk, men disse resultatene er ikke inkludert her.
Denne nettartikkelen handler om hvor viktige ulike tiltak og forholdsregler blir vurdert å være med tanke på å begrense smitten i befolkningen og hvordan disse vurderingene varierer over kjønn, utdanningsgrupper og aldersgrupper.
Metode
Utvalg
Det ble trukket to like store tilfeldige utvalg fra de som deltok i folkehelseundersøkelsene i henholdsvis Agder og Nordland. Av vel 20 000 inviterte deltok 59 %. Tabell 1 viser prosentvis deltakelse etter aldersgrupper og kjønn. Svarprosenten økte med utdanningsnivå for begge kjønn. Oppslutningen var størst for kvinner over 50 år og menn over 60 år. Deltakelsen var lavest blant unge voksne under 30 år, særlig blant unge menn. Frafallet under denne datainnsamlingen kommer på toppen av frafallet vi hadde da folkehelseundersøkelsene ble gjennomført før pandemien kom til Norge. I Nordland var det 46,5 prosent av de inviterte som deltok i folkehelseundersøkelsen. I Agder var andelen som deltok 45,5 prosent.
| Aldersgruppe | Deltakelser kvinner | Deltakelse menn |
| 18-29 | 37,5 % | 29,1 % |
| 30-39 | 53,5,% | 43,6 % |
| 40-49 | 62,7 % | 56,9 % |
| 50-59 | 69,3 % | 64,3 % |
| 60-69 | 72,6 % | 68,1 % |
| 70+ | 70,0 % | 71,4 % |
Dette spurte vi om
Vi stilte 10 spørsmål om deltakernes syn på ulike smitteverntiltak og forholdsregler:
Tre spørsmål om hvor viktig de synes det var å følge enkelte forholdsregler for å unngå overføring av smitte:
1. Hygieneråd (vaske hendene, bruke antibakteriell væske, hoste i papirlommetørkle eller albuekroken, ikke ta i ansiktet)
2. Ta forholdsregler når du møter andre (holde avstand, unngå å håndhilse, unngå å klemme)
3. Begrense antall personer du har nær kontakt med og får besøk av, til noen få av gangen
Seks spørsmål om hvor viktige de synes ulike tiltak og forbud har vært for å begrense spredningen av viruset i befolkningen:
4. La arbeidstakere jobbe hjemme om mulig
5. Forbud mot at større grupper samles (konserter, større møter og lignende)
6. Grundig renhold av arbeidsplasser, busser og transportmidler, serveringssteder, butikker og andre steder der mange mennesker er innom
7. Stengning av skoler
8. Stengning av barnehager
9. Forbud mot å reise på hytta
10. Folkehelseinstituttets «Smittestopp»-app
Spørsmålene ble besvart på en firepunktsskala som var kodet med tallverdier fra 1 til 4: «Ikke viktig i det hele tatt», «Litt viktig», «Ganske viktig» og «Svært viktig».
Statistiske analyser
Analysene er gjort i SPSS og STATA. Prinsipal komponentanalyse ble benyttet for å finne ut om de ti variablene (spørsmålene) kunne deles inn i kategorier og reduseres til et mindre antall variabler (sumskårer eller gjennomsnittsskårer), uten at vi mister for mye informasjon.
Forskjellene mellom menn og kvinner på enkeltvariabler ble analysert ved bruk av prosentfordelinger der vi justerte for alder (gruppert) ved bruk av multinomial logistisk regresjonsanalyse med postestimering av prosenter. Sumskårer (gjennomsnittsskårer) etter aldersgrupper og kjønn og etter utdanningsgrupper og kjønn ble analysert ved bruk av toveis univariate variansanalyser. I analysene av sammenhenger mellom utfallsmål og utdanning og kjønn ble det justert for alder (gruppert).
I anlysene av kjønnsforskjeller på de enkelte utfallsvariablene (enkeltspørsmålene) vektet vi ned observasjonene på grunn av oversampling i en del mindre kommuner. I de øvrige analysene ble vekting vurdert som overflødig. Vekting gav ingen nevneverdige utslag. I analysene av forskjeller mellom utdanningsgrupper har vi ekskludert de som er under 26 år (n=619) og de som er under utdanning (n=519). Grunnet overlapp mellom de to gruppene, summerte dette seg opp til et tall som er lavere enn summen av de to, nemlig nøyaktig 800 personer.
Resultater
Tabell 2 viser fordelingen over svarkategorier på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Spørsmålene er ordnet i en slik rekkefølge at andelen som svarer «Svært viktig» går fra høyeste til laveste verdi.
Andelen som svarte «Svært viktig» eller Ganske viktig» var over nitti prosent på seks av de ti spørsmålene. Dette gjelder hygienerådene (99,3 prosent), å ta forholdsregler når en møter andre (98,4 prosent), grundig renhold av offentlige plasser (97,8 prosent), forbud mot at større grupper samles (97,2 prosent), begrense antall personer du har nær kontakt med og får besøk av, til noen få av gangen (92,7 prosent) og la arbeidstakere jobbe hjemme hvis det er mulig (91,4 prosent). Tilvarende tall for stengning av skoler og stengning av barnehager var noe lavere, men det var likevel to tredjedeler eller flere som med 69,3 prosent (skoler) og 67,1 prosent (barnehager).
Prosentene (andel som svarte «Svært viktig» pluss andel som svarte «Ganske viktig») var langt lavere for Hytteforbudet (49,4 prosent) og Folkehelseinstituttets smittesporingsapp (30,6 prosent).
Vi gjorde en prinsipal komponentanalyse av svarene på spørsmålene og fant at vi kunne samle spørsmålene i tre overordnede kategorier der samvariasjonen mellom variablene innen kategoriene jevnt over er høyere enn samvariasjonen mellom variablene på tvers av kategoriene.
- Kategori 1: Spørsmål 1-3 kategoriserer vi som «Det den enkelte kan gjøre»
- Kategori 2: Spørsmål 4-6 kategoriserer vi som «Samfunnet legger til rette»
- Kategori 3: Spørsmål 7 og 8 som «Stengning av skoler og barnehager»
Vi valgte å ikke ta med spørsmål 9 og 10 videre. Spørsmålet om Forbud mot å reise på hytta var ikke først og fremst et tiltak for å redusere smittespredning, men et tiltak for å unngå overbelastning på helsetjenestene i de kommunene og lokalsamfunnene som har det største antallet hytter. Kanskje var det derfor noe ugjennomtenkt å ta spørsmålet med i listen over tiltak og forholdsregler som skulle begrense smittespredning.
Spørsmålet om Folkehelseinstituttets smittestopp-app ble tatt ut fordi den prinsipale komponentanalysen viste at denne variabelen ikke passet inn i noen av variabelgruppene som ble identifisert. Det er viktig å presisere at dette spørsmålet gjelder den første utgaven av «Smittestopp». Arbeidet med å utvikle smittestopp-appen som forelå på det tidspunktet ble dessuten senere stoppet. Som tiltak ble den derfor uaktuell. En ny smittestopp-app er senere blitt utviklet og har aktualisert dette som et tiltak for å begrense korona-pandemien i Norge.
Variablene som inngår i de tre kategoriene ble brukt til å regne ut en gjennomsnittsverdi for hver spørsmålskategori for hver deltaker. De tre gjennomsnittsskårene (sumskårer delt på antall ledd som inngår) blir brukt videre i rapporten for å undersøke gruppeforskjeller mellom menn og kvinner, over aldersgrupper og grupper definert ut fra utdanningsnivået når det gjelder synet på forholdsreglenes og tiltakenes betydning. Tabell 3 viser gjennomsnitt og standardavvik for de tre gjennomsnittsskårene.
Sterkest tilslutning til at tiltakene er viktige (høyest gjennomsnitt på gjennomsnittsskårene) ser vi for «Det den enkelte selv kan gjøre», litt lavere for «Samfunnet legger til rette» og en hel del lavere på «Stengning av skoler og barnehager». På en skala som går fra 1 til 4 ligger skårene 3,76 («Det den enkelte selv kan gjøre») og 3,68 («Samfunnet legger til rette») høyt på skalaen. De ligger et sted mellom «Svært viktig» og «Ganske viktig». Det er med andre ord stor tro på at både forholdsregler som den enkelte kan ta og tilrettelegging fra samfunnets side er effektive tiltak. Da er de to tiltakene med minst oppslutning («Forbud mot å reise på hytta» og «Folkehelseinstituttets smittestopp-app») holdt utenfor.
«Det den enkelte kan gjøre» og «Samfunnet legger til rette» korrelerer middels sterkt (r = 0,55), «Det den enkelte kan gjøre» og «Stengning av skoler og barnehager» har en lavere korrelasjon (r = 0,33) og «Det samfunnet kan legge til rette for» og «Stengning av skoler og barnehager» har en korrelasjon (r = 0,47) som ligger et sted imellom. Disse positive korrelasjonene viser at det er noe samvariasjon mellom kategoriene, noe som betyr at de som synes at en gruppe av tiltak er viktige, har en tendens til også å synes at de to andre gruppene av tiltak er viktige. Korrelasjonene er imidlertid ikke svært høye, noe som betyr at kategoriene tross alt danner separate dimensjoner eller grupper.
| Kategori | Gjennomsnitt | Standardavvik |
| Det den enkelte kan gjøre | 3,76 | 0,37 |
| Samfunnet legger til rette | 3,68 | 0,42 |
| Stengning av skoler og barnehager | 2,89 | 0,88 |
Kjønnsforskjeller
I de statistiske analysene observerer vi statistisk signifikante kjønnsforskjeller, der kvinner gjennomsnittlig skåret høyere enn menn på alle tre gjennomsnittsskårene. Det betyr at kvinner i større grad enn menn syntes at tiltakene er viktige med tanke å redusere smitten for alle de tre gruppene av tiltak vi har tatt med i disse analysene. Resultatet blir praktisk talt det samme med og uten justering for alder (gruppert).
For «Det den enkelte kan gjøre» (Cohen’s d aldersjustert = 0,40) og «Samfunnet legger til rette» (Cohen’s d aldersjustert = 0,38) er kjønnsforskjellene middels store. For stengning av skoler og barnehager» er forskjellen mellom menn og kvinner noe mindre (Cohen’s d aldersjustert = 0,26).
Alder og kjønn
Figur 1 (A, B og C) viser de tre gjennomsnittsskårene etter kjønn og aldersgrupper. Av figurene ser vi at kvinnene i større grad mente at tiltakene er viktige med tanke på å redusere smitte enn det mennene gjorde. Og dette gjelder alle aldersgruppene og for alle gruppene av tiltak/forholdsregler. Kjønnsforskjellene er statistisk signifikante for alle tre gjennomsnittsskårene.
For kategorien «Det den enkelte kan gjøre» stiger oppslutningen svakt med alderen, hvis vi ser bort fra den yngste og den eldste aldersgruppen. Blant menn er tallene i yngste og eldste aldersgruppe litt lavere enn i nabogruppene (Fig. 1A). Lavest oppslutning er det hos yngre menn, imidlertid er skåren i snitt over 3,5 på en skala 1-4, så oppslutningen om at tiltakene er viktige er høy også i denne gruppen. Forskjellene mellom aldersgruppene er statistisk signifikante. Forskjellene mellom aldergruppen med høyest skår og den med lavest skår tilsvarer Cohens d-verdier på 0,26 blant kvinnene og 0,42 blant mennene.
Sammenhengen mellom «Samfunnet legger til rette» og aldersgrupper er nokså lik for menn og kvinner (Fig. 1B). Skåren øker med alderen, særlig fra 30-39 år og oppover for kvinnenes del og fra 40-49 og oppover for mennenes del. Forskjellen mellom den aldersgruppen som hadde høyest og den som hadde lavest skår blant kvinner er liten (Cohens d=0,24) og heller ikke særlig stor for mennenes del (Cohens d=0,29).
For «Stengning av skoler og barnehager» er variasjonen over aldersgruppene svært liten med Cohens d-verdier mellom høyeste og laveste skår på tvers av aldersgrupper lik 0,09 for kvinnene og 0,15 for mennene. Forskjellene mellom aldersgruppene er likevel statistisk signifikante. Vi ser at det er en nedgang i tiltroen til at tiltakene er viktige med tanke på å redusere smitten i befolkningen fra den yngste aldersgruppen til den nest yngste gruppen, deretter stiger skåren noe med økende alder (Fig. 1C). For begge kjønn er forskjellen størst mellom den nest yngste og den eldste aldersgruppen, men altså svært liten for begge kjønn.
Utdanningsnivå og kjønn
Figur 2 (A, B og C) viser de tre gjennomsnittsskårene etter kjønn og utdanningsnivå. Fra figurene ser vi at kvinner i større grad vurderer tiltakene som viktige for alle de tre kategoriene av forholdsregler og tiltak enn menn, uavhengig av utdanningsnivå. Kjønnsforskjellene er også her statistisk signifikante for alle spørsmålskategoriene.
For kategorien «Det den enkelte kan gjøre» ser vi at oppslutningen øker svakt med økende utdanningsnivå hos menn (Fig. 2 A) (Cohens d = 0,10), men ikke hos kvinner. Interaksjonen mellom kjønn og utdanningsnivå er statistisk signifikant.
For «Samfunnet legger til rette» finner vi ingen signifikante forskjeller mellom utdanningsnivåene eller noen signifikant interaksjonseffekt mellom kjønn og utdanningsnivå (Figur 2 B).
Figur 2 C viser oppslutningen om tiltakene som går på stengning av skoler og barnehager. Fra figuren ser vi at oppslutningen synker med høyere utdanningsnivå for begge kjønn. Den statistiske analysen viser statistisk sikre forskjeller mellom utdanningsnivåene.
Forskjellen er størst mellom de med lavest og høyest utdanning for begge kjønn, og denne forskjellen er mellomstor i begge tilfeller (Cohens d Kvinner = 0,41; Cohens d Menn = 0,46.)
Analyser mellom sammenhengene mellom enkeltvariabler og utdanning (ikke vist i tabeller her) viser at for noen av forholdsreglene og tiltakene synker oppslutningen litt med økende utdanningsnivå, oppslutningen om andre forholdsregler og tiltak har ingen statistisk sikker sammenheng med utdanningsnivå og noen forholdsregler og tiltak har sammenheng med utdanningsnivå for bare ett kjønn.
Sammenfatning og diskusjon av resultatene
Andelene som vurderer tiltakene som «Svært viktige» eller «Viktige» er jevnt over svært høy, over nitti prosent for seks av de ti tiltakene det spørres om og minst to tredjedeler for to av de øvrige. Unntakene var «Forbud mot å reise på hytta» og «Folkehelseinstituttets «Smittestopp»-app», der prosentene var lavere (henholdsvis 49,4 prosent og 30,6 prosent). En prinsipal komponentanalyse viste at vi kunne dele de ulike smitteverntiltakene inn i tre kategorier:
- Tiltak den enkelte kan gjøre
- Samfunnet legger til rette
- Stengning av skoler og barnehager
Kvinner hadde høyere oppslutning enn menn på alle tre gjennomsnittsskårene vi regnet ut for de tre spørsmålskategoriene, og oppslutningen om de samfunnsmessige tiltakene økte svakt med alderen. Det at vi finner kjønnsforskjeller i denne undersøkelsen samsvarer med annen forskning på kjønnsforskjeller i atferd og holdninger knyttet til COVID-19 pandemien (Galasso et al., 2020).
Når det kommer til sammenhengene med utdanningsnivå, er det forskjeller mellom de tre kategoriene. For tiltakene som går på det den enkelte kan gjøre viste menn en svakt økende oppslutning med økende utdanningsnivå, mens for kvinner fant vi ikke en slik tendens. For tiltakene som handler om det samfunnet kan legge til rette for, så vi ingen statistisk signifikant forskjell mellom utdanningsnivåene. Når det gjaldt stengning av skoler og barnehager sank oppslutningen med økende utdanningsnivå, analysene viser en mellomsterk sammenheng her. Det kan tenkes at vi blant de med høyere utdanning finner flere som har barn og hjemmekontor, at dette oppleves som vanskelig og at oppslutningen om slike tiltak derfor synker med økende utdanning.
Befolkningens sterke oppslutning om at både forholdsregler den enkelte kan ta for å hindre smitteoverføring og samfunnsmessige tiltak som kan begrense pandemien er viktige, gir et svært godt grunnlag for det videre korona-begrensende arbeidet. Men i den grad det er viktig med stengning av skoler og barnehager er viktige tiltak i fortsettelsen, bør disse forklares og begrunnes godt, ikke minst overfor grupper med høy utdannelse. Det samme gjelder Folkehelseinstituttets nye smitteapp.
Resultatene som er presentert i denne nettartikkelen må ses i sammenheng med undersøkelsestidspunktet. Undersøkelsen ble gjort i et tidsrom der smitten var på vei ned og de strengeste tiltakene var på vei bort. Likevel ser vi at tiltakene og forholdsreglene vi har undersøkt blir vurdert som viktige for å hindre eller begrense smittespredning. Gjennomsnittsskårene for det den enkelte kan gjøre og det samfunnet kan legge til rette for, ligger i snitt over 3,5 på skalaen som går fra 1 til 4. Oppslutningen er noe lavere for gjennomsnittsskåren som handler om stengning av skoler og barnehager, men også denne ligger i snitt oppunder 3 på skalaen.
Informasjonsarbeider rundt koronapandemien er det mest omfattende og intense helseopplysningstiltaket som noen gang er gjennomført i Norge. De to fjernsynsselskapene med størst nedslagsfelt her i landet, NRK og TV2, hadde i ukesvis sendinger dagen gjennom. Dekningen i avisene var omfattende. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og representanter fra regjeringen (særlig helse- og omsorgsministeren og statsministeren) holdt pressekonferanser. I kommunikasjonsforskningen ville en sagt at senderne av informasjonen hadde stor troverdighet. De ulike myndighetsaktørene framstod dessuten nokså samstemte. Det var ikke vanskelig å finne måter å motivere på. Forholdsreglene og tiltakene var nødvendige for å hindre at en ble smittet og syk, hindre at man brakte smitten videre til andre og å få en slutt på pandemien slik at samfunnet kunne begynne å fungere normalt.
Budskapet har i stor grad gått inn. Når så høye andeler som over nitti prosent sier at de mener seks av de ti tiltakene som nevnes i spørreskjemaet er «Svært viktige» eller «Ganske viktige» for å hindre smitte og begrense spredningen av viruset i befolkningen, er det uttrykk for at kommunikasjonen fra myndighetene har blitt oppfattet og i stor grad akseptert.
I en tidligere artikkel basert på dataene fra Agder og Nordland så vi på befolkningens atferd under koronapandemien (Svalebjørg et al, 2021). Vi skilte der mellom to brede kategorier av atferd. Den ene dreiet seg om den enkeltes hygiene (vaske hendene, bruke anitbac etc.). Den andre handlet om sosial distanse og sosial isolasjon. Vi laget en gjennomsnittsskår (sumskår delt på antall ledd som inngår) for hver av disse. Jo høyere skår, desto mer «forsvarlig» atferd. Vi fant en svak nedgang i begge skårene hos kvinner med økende utdanningsnivå, men for øvrig ingen forskjeller mellom utdanningsgruppene. Dette er temmelig uvanlig. Mange tiår med forskning om helserelatert atferd har vist at det typiske mønsteret er at de med høy utdannelse (og for så vidt de med høy sosioøkonomisk status) reagerer først på ny helseinformasjon og følger i større grad de rådene som blir gitt enn de med lavere utdannelse. Koronapandemien gir oss et eksempel på at dette ikke alltid er tilfelle.
Den foreliggende artikkelen bekrefter noe av det samme. Bare i ett tilfelle finner vi at de med høyere utdannelse vurderer tiltakene som viktigere med tanke på det å begrense smitten enn de med lavere utdannelse. Det gjelder menns vurdering av det den enkelte kan gjøre for å begrense smitten. Sammenhengen er dessuten temmelig svak (Cohens d = 0,10). Når det gjelder stengning av skoler og barnehager går sammenhengen motsatt vei. Jo høyere utdanning, desto mindre viktig vurderes tiltakene å være med tanke på å begrense smitten.
Forklaringene på at «koronakampanjen» har slått godt gjennom på tvers av utdanningsgrupper kan være flere. For det første var informasjonsstrømmen enormt stor, det var ikke nødvendig å lete etter informasjon. Den kom uansett. For det andre var konsekvensene temmelig kortsiktige. Smitten og sykdommen kunne ramme når som helst. Og for det tredje hadde budskapene betydelig emosjonell appell. Selv om representantene fra myndighetene var nøkterne, var innholdet i informasjonen emosjonelt sterkt appellerende. Det handlet om å beskytte de svake, beskytte eldre, hindre at bedrifter måtte nedlegge, hindre arbeidsledighet og ensomhet. Trolig gir summen av disse trekkene ved «kampanjen» like stor gjennomslagskraft i grupper med kortvarig utdannelse som i grupper med langvarig utdannelse.
At oppslutningen om at forholdsreglene og tiltakene mot koronasmitte ikke øker med høyere utdannelse kunne i prinsippet skyldes at denne undersøkelsen er basert på et selektert utvalg. Dersom seleksjonen i grupper med lav utdannelse førte til at bare de som var mest positive til koronatiltakene svarte, kunne dette viske ut sammenhengen mellom utdanning og hvor viktig tiltakene vurderes å være. For å se om denne seleksjonen er en viktig feilkilde gjorde vi en del tilleggsanalyser (ikke presenterte her). Der fant vi at sammenhengene mellom utdanning og to sentrale utfallsvariabler i folkehelseundersøkelsene (gjennomsnittsskårer for sunt kosthold og samlet livskvalitet) var nesten like sterke blant de som deltok i koronaundersøkelsen som blant de som ikke deltok. Dette styrker tiltroen til resultatene i den foreliggende undersøkelsen.
I fortsettelsen blir det viktig å undersøke om oppfatningen av at forholdsreglene og tiltakene er viktige holder seg høy, om variasjonene på tvers av demografiske grupper endrer seg, og å utvide analysene til nye grupper av forklaringsvariabler.