Hvilke opplysninger fins i Legemiddelregisteret?

Legemiddelregisteret   har opplysninger om utleveringer av legemidler etter resept og rekvisisjon i apotek fra 2004 og frem til i dag. Dette inkluderer opplysninger om personen som fikk utlevert legemidlet, rekvirenten som rekvirerte legemidlet og apoteket som legemidlet ble utlevert ved.

Legemiddelregisteret har blant annet følgende opplysninger.

Om pasienten:

• fødselsnummer/D-nummer (lagres kryptert i registeret)
• fødselsdato
• dødsmåned og -år
• bosted (på tidspunktet legemidlet ble utlevert)

Om rekvirenten (den som skrev ut legemidlet):

• helsepersonellnummer (lagres kryptert i registeret)
• fødselsår
• kjønn
• profesjon og spesialitet

Om utleveringen:

• utleveringsdato
• refusjonen til utleveringen: refusjonsordning, hjemmel for refusjon og refusjonskode (ICD-kode, ICPC-kode eller refusjonspunkt)
• Kostnaden for utleveringen: Apotekets utsalgspris for legemidlet som ble utlevert

Om legemidlet som ble utlevert:

• Hvilket legemiddel som ble utlevert: varenavn, ATC-kode, virkestoffnavn
• Mengden legemiddel som ble utlevert: antall pakninger, pakningens størrelse og definerte døgndoser

Om dyret (ved utlevering til dyr):

• Dyreart

Hvor kommer opplysningene i Legemiddelregisteret fra?

Hovedkilden til opplysningene i Legemiddelregisteret er apotekene i Norge. Alle apotek plikter å sende opplysninger om legemidler utlevert etter resept eller rekvisisjon til Legemiddelregisteret ifølge LMR-forskriften § 2-2.

I tillegg til opplysningene som mottas fra apotekene har Legemiddelregisteret opplysninger fra følgende datakilder:

• Folkeregisteret
• Helsepersonellregisteret
• Vareregisteret hos Legemiddelverket (FEST)
• Volven (løsning for nasjonale kodeverk)
• Apotekoversikter hos Legemiddelverket

Hva brukes opplysningene i Legemiddelregisteret til?

Formålet med Legemiddelregisteret er å:

1. kartlegge forbruket av legemidler og belyse endringer over tid
2. fremme og gi grunnlag for forskning og utredning for å belyse positive og negative effekter legemiddelbruk
3. gi grunnlag for kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av legemiddelbruk
4. gi myndighetene grunnlag for overordnet tilsyn, styring, finansiering og planlegging av legemiddelbruken
5. gi legemiddelrekvirenter et grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring.

Formålene med Legemiddelregisteret oppfylles gjennom bruk av opplysningene fra registeret.

Opplysningene benyttes ofte i forskning, der man for eksempel studerer hvilken effekt og hvilke bivirkninger bruk av legemidler har. En del forskningsprosjekter sammenstiller opplysninger om legemiddelbruk med opplysninger fra andre helseregistre, noe som kan gi utvidet kunnskap om legemidler.

I tillegg brukes opplysningene til å lage statistikk over legemiddelbruk. Legemiddelstatistikk kan for eksempel gi informasjon om hvordan legemiddelbruken varierer og endrer seg i den norske befolkningen.

Hva er forskjellen mellom Legemiddelregisteret og Reseptregisteret?

Legemiddelregisteret erstatter Reseptregisteret. Legemiddelregisteret er hjemlet i helseregisterloven §11 k og i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Legemiddelregisteret (LMR-forskriften). Reseptregisteret er et pseudonymt register som er hjemlet i helseregisterloven §9b og Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret). Formålet med Legemiddelregisteret og Reseptregisteret er i all hovedsak likt.

Den viktigste forskjellen mellom Legemiddelregisteret og Reseptregisteret er at i Reseptregisteret skal direkte identifiserende opplysninger (fødselsnummer og helsepersonellnummer) krypteres (pseudonymiseres) av en ekstern tiltrodd pseudonymforvalter, mens i Legemiddelregisteret kan identiteten lagres direkte i registeret, kryptert og adskilt fra andre opplysninger.

Kontaktinformasjon 

Dersom du har behov for å komme i kontakt med Legemiddelregisteret kan du bruke vårt kontaktskjema:

• Kontakt Legemiddelregisteret