Melatonin er i EU og Norge godkjent til kortvarig behandling av søvnplager blant de som er 55 år og eldre. Medisinen anbefales ikke for barn og unge under 18 år på grunn av utilstrekkelig kunnskap om effekt og sikkerhet.

Det er reist spørsmål om melatoninbruk hos barn kan ha effekter på kjønnsutvikling og reproduksjonsevne. Slike effekter er sett hos dyr. Foreløpig finnes ingen studier av langvarig melatoninbehandling av barn.

Til tross for denne uvissheten, har bruken av melatonin blant barn økt jevnt og trutt over en tiårsperiode. En tidligere studie fra Folkehelseinstituttet viser at om lag 8200 barn i alderen 4-17 hentet ut en resept på melatonin i 2012, det vil si i underkant av 1 prosent av barna.

Undersøkte melatoninbruk blant barn og unge fra 2009 til 2012

I en ny studie har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark sett nærmere på bruken av melatonin blant barn og unge over tid; spesielt med tanke på lengde og omfang, og om langtidsbrukerne hadde psykiatriske og nevrologiske lidelser. Forskerne fant at:

• Omkring 40 prosent av barn (4-13 år) som bruker sovemedisinen melatonin, blir langtidsbrukere.
• Nesten alle langtidsbrukerne hadde psykiatriske lidelser, med ADHD som den vanligste.

Blant barn i alderen 4-17 år som hentet ut sin første melatonin-resept i 2009, hentet 29 prosent av guttene og 23 prosent av jentene fremdeles ut melatoninresepter etter 3 år (i 2012).

Langtidsbruken var imidlertid ulik i de ulike aldersgruppene; andel av nye brukere som ble langtidsbrukere var høyest blant de yngste (4-8 år). Her var det mellom 40-50 prosent som fremdeles hentet ut melatonin på resept 3 år etterpå.

Den årlige mengden melatonin som ble hentet ut av langtidsbrukerne, tilsvarte mer enn sporadisk bruk gjennom året. Halvparten av langtidsbrukerne hentet ut mengder som tilsvarte opp mot 3 mg hver dag eller mer gjennom året. Til sammenligning er 2 mg den anbefalte dosen (og registrerte definerte døgndose) av det registrerte melatoninpreparatet Circadin til voksne.

Brukes på annen måte enn andre sovemedisiner

– Sett opp mot tidligere studier, så går det klart frem at melatonin brukes på en helt annen måte enn andre sovemidler når det først tas i bruk. I den grad andre sovemidler benyttes, så er dette snakk om kun sporadisk bruk, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet, som er førsteforfatteren av studien.

– Dette kan naturligvis skyldes at de øvrige sovemidlene har mer velkjente bivirkninger, som sløvhet dagen derpå og risiko for misbruk og utvikling av avhengighet. Melatonin virker på en annen måte enn de tradisjonelle sovemidlene, og antas å være mer eller mindre «bivirkningsfri», blant annet fordi mange kjenner det som et kosttilskudd man kjøper over disk i USA, forklarer Hartz.

Vanligst blant ADHD pasienter

Ni av ti av langtidsbrukerne var registrert med en psykiatrisk lidelse fra spesialisthelsetjenesten. Blant langtidsbrukerne hadde 61 prosent av guttene og 46 prosent av jentene en ADHD diagnose, og 28-29 prosent hadde en annen adferds- eller følelsesmessig forstyrrelse (samlet ICD-kode F91-98).

– Det ser altså ut til at langtidsbruk av melatonin først og fremst er en behandling av søvnproblemer blant barn og unge med andre tilleggslidelser, der ADHD var den vanligste.
Mange med ADHD har søvnproblematikk som en del av symptombildet, i tillegg til at ADHD-medisin i seg selv kan gi søvnproblemer som en bivirkning, sier Hartz.

Om studien

Det norske Reseptregisteret inneholder data om utlevering av alle reseptbelagte medisiner, deriblant melatonin. I Norge selges ikke melatonin uten resept. Data fra Reseptregisteret ble koblet til data fra den norske Pasientregisteret som samler diagnostiske data fra spesialisthelsettenesten. Barn og unge i alderen 4-17 år inngikk i studien. Studien utgikk fra et større prosjekt ved Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, og ble gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Hedmark.

Referanse

Hartz I, Handal M, Tverdal A and Skurtveit S. Paediatric Off-Label Use of Melatonin – A Register Linkage Study between the Norwegian Prescription Database and Patient Register. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. Først publisert online: 9 mai 2015