Barn spiser stadig oftere snus og batterier
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Økningen bekymrer fagfolkene ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenKnappecellebatterier med høy spenning er nå hyppige i bruk, også i barneleker. Batteriene kan sette seg fast i spiserøret, og etter svært kort tid gi en alvorlig skade. Skaden kan også oppstå etter noe tid.
Det er viktig at barn som har fått i seg batterier av denne typen kommer seg raskt til røntgenundersøkelse, for å få lokalisert hvor batteriet sitter.
- Man bør aldri avvente og se an situasjonen når man vet at barnet har svelget et batteri. Noen barn får ikke synlige symptomer, selv om batteriet har satt seg fast. Alle barn som har fått i seg batterier må sendes til lege, også dem uten bivirkninger eller symptomer på skade, sier seniorrådgiver Mari Tosterud ved Giftinformasjonen på Folkehelseinstituttet.
I løpet av de siste årene har Giftinformasjonen hatt nærmere en dobling i antallet henvendelser som gjelder knappecellebatterier.
-I 2014 hadde vi 110 henvendelser om dette, påpeker Tosterud.
Hun anbefaler foreldre og besteforeldre å holde fjernkontroller, bilnøkler og høreapparater unna de yngste barna. Det er også viktig å sjekke jevnlig om skruene på batterirommet på leker sitter godt fast.
Mange henvendelser om snus
Parallelt med økningen av henvendelser om batteri, fører også snus - særlig porsjonssnus - til økt pågang. I 2014 ble Giftinformasjonen kontaktet 496 ganger fordi barn under ti år hadde spist snus. Dette er mer enn en dobling fra 2010.
Det var imidlertid bare i et fåtall tilfeller hvor Giftinformasjonen vurderte at det var en risiko for moderat eller alvorlig forgiftning.
-Barn spiser heldigvis sjelden store mengder snus, selv om det også forekommer, sier Tosterud.
Hun anbefaler følgende, når barn har fått i seg snus:
-Dersom det er snakk om en veldig liten mengde, holder det som regel å plukke ut rester fra munnhulen og å gi noe å drikke. Å svelge en brukt porsjonssnus, eller å ha den en kort stund i munnen, fører sjelden til verre symptomer enn litt oppkast.
Symptomer på forgiftning
Dersom det er snakk om større mengder snus, er det lurt å kontakte Giftinformasjonen. Hvor mye barnet har spist, alder og hvor lenge snusen har vært i munnen, blir brukt for å vurdere om lege eller sykehus bør involveres. Faren for forgiftning er høyere når snusen blir værende en stund i munnhulen, enn når barna svelger den med en gang.
Snus kan påvirke både hjertet og bevissthet dersom barnet har fått i seg en tilstrekkelig dose. Får barnet symptomer utover kvalme og lett oppkast bør lege kontaktes. Kaldsvette, svimmelhet, slapphet, og dersom barnet er oppjaget eller sint, er symptomer man skal være oppmerksom på.
Har det imidlertid gått tre timer uten at symptomene har meldt seg vil faren normalt være over, ifølge Tosterud.
Hun påpeker også at det er viktig å være klar over at elektroniske sigaretter, som noen importerer selv, har nikotinholdig væske som er svært giftig for barn.
Myter og fakta
Hele året blir Giftinformasjonen kontaktet av foreldrene til barn som har spist planter og bær. Ofte er de svært bekymret. Vanligvis har de ingenting å frykte.
- I 2014 mottok vi nesten 700 telefoner fra foreldre til barn som hadde smakt på planter som inneholder irriterende plantesafter. De vanligste plantene var zamioculcas og fredslilje snøbær og bær fra rødhyll og . Vi råder som regel å gi barna noe å drikke. Det er sjelden alvorlige symptomer, det dreier seg i verste fall om oppkast og diare, sier Tosterud.
Stoff som sjelden gir grunn til bekymring:
- Planter som mispelarter, orkide og julestjerne
- Fluorpreparater spises sjelden i farlige mengder
- Vitamintilskudd uten jern
- Blomstervann
- Kritt og fargestifter samt innholdet i tusj og kulepenner
- Kroppspleieprodukter som sjampo, balsam, kroppssåpe og kosmetikk og neglelakk
- Håndoppvaskmidler
- Maskinoppvaskmidler til privathusholdninger gir sjelden symptomer ut over lettere magebesvær. Får barnet symptomer ut over oppkast en enkelt gang skal man kontakte Giftinformasjonen eller lege.
- Silicagel (de små posene som ofte ligger i jakker og vesker når man kjøper dem)
- Stearinlys
- Vanlig maling til vegger og tak
- Giftige bær finnes også i Norge. Sjekk derfor hvilke bærbusker som vokser i hagen din eller på lekeplassen før uhellet er ute, og kontakt gjerne Giftinformasjonen for å høre om de er giftige.
Stoff Giftinformasjonen advarer mot:
Giftinformasjonen er opptatt av at barn ikke kan beskyttes mot alle inntak, så det er viktig å rette fokus på produkter og legemidler som kan gi alvorlig forgiftning ved små inntak. Foreldre bør være særlig oppmerksom på:
- Petroleumsdestillater (som white-spirit, lampeolje, tennvæske og bensin)
- Legemidler, også en del av de reseptfrie både med paracetamol og nesesprayer kan være problematiske for barn
- Jerntabletter
- Sterke, etsende produkter som avløpsåpnere, ovnsrensemidler, terrassevask og midler til utendørs husvask samt sopp- og algefjerning.
- Produkter med glykoler, særlig frostvæske og bremsevæsker
- Bordsalt
- Alkohol
- Nikotinholdige produkter
- Knappcellebatterier
Førstehjelpsråd ved uhell:
- Ved alvorlige symptomer ring 113.
- Skyll øynene om noe er sølt i øyet. Bruk gjerne lunket vann rett fra springen.
- Skyll huden med vann dersom man har sølt på seg kjemikalier. Fjerning med løsemidler som aceton og white-spirit er i noen tilfeller mer problematisk enn kjemikalie man har sølt på seg. Vent derfor med det til etter man har kontaktet Giftinformasjonen eller lege
- Gi drikke dersom personen greit kan svelge det selv, men unngå å bruke tvang.
- Ikke fremkall brekninger
- Gi ikke medisinsk kull før du har vært i kontakt med lege eller Giftinformasjonen, men ha det tilgjengelig hjemme så det kan gis raskt dersom nødvendig.
- Dersom uhellet er ute kan du ringe Giftinformasjonen på 22591300
