Pandemien rammet skjevt i Norge
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Norge har kommet svært godt ut av pandemien så langt sammenlignet med andre land, men også her hjemme ble noen grupper spesielt rammet, ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Spørsmålet nå er hvordan pandemien vil slå ut på lengre sikt.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenUnder en pressekonferanse fredag den 24. september kunngjorde regjeringen at det norske samfunnet gjenåpnes klokken 16.00 dagen etter. Nå er Folkehelseinstituttet ute med en rapport som oppsummerer hvordan det gikk med den pandemien, og peker på hvilke grupper vi må følge opp spesielt for å avdekke og forsøke å forhindre konsekvenser i etterkant:
Rapporten er en temautgave av Folkehelserapporten og er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den er ett av Folkehelseinstituttets bidrag til å samle lærdommer som kan komme til nytte i fremtidige kriser og i folkehelsearbeidet i årene som kommer.
Gjør opp foreløpig status
Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet understreker at pandemien ennå ikke er helt over, og at det er viktig å ha god beredskap for å fange opp og slå ned nye utbrudd. Men som hun også sier:
– Det er viktig allerede nå å gjøre opp en foreløpig status for hvordan pandemien har påvirket folkehelsen så langt. Det viktigste med denne rapporten er likevel å se fremover. Vi peker på de største problemstillingene i dag og i tiden fremover, og vi gir her våre anbefalinger til hva som bør gjøres for å håndtere dem.
Pandemien slo ulikt ut i Norge
Dette er pandemiens viktigste helsekonsekvenser:
- Norge er foreløpig blant landene i Europa og i verden med lavest andel døde og innlagte på sykehus knyttet til pandemien
- Anslagsvis 332 000 personer, om lag seks prosent av befolkningen, har blitt smittet av koronaviruset i Norge så langt.
- Antall dødsfall totalt i Norge er foreløpig litt lavere enn i én gjennomsnittlig influensasesong.
Pandemien har rammet skjevt på flere måter i Norge. Det gjelder både smitte, sykdom og død av covid-19, men også konsekvenser av selve smitteverntiltakene:
- Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler og mellom by og land i antall smittede og i omfanget av smitteverntiltak. Oslo og Viken har stått for 61 prosent av alle meldte tilfeller så langt, og hatt en betydelig tiltaksbyrde sammenlignet med resten av landet.
- Utenlandsfødte stod for rundt 40 prosent av alle sykehusinnleggelser fra mars 2020 til februar 2021.
- Mye tyder på at de negative konsekvensene av stengte skoler under pandemien ikke er jevnt fordelt, og spesielt har rammet noen allerede sårbare grupper barn og unge.
- Selv om det så langt ikke ser ut til å ha vært alvorlig forverring av psykisk helse i befolkningen generelt, kan pandemien ha rammet enkelte grupper hardere. Det gjelder blant annet de som allerede har psykiske lidelser, de som har opplevd å miste jobben, unge, aleneboende og studenter.
Pandemien har også hatt noen positive konsekvenser som kan ha effekt på folkehelsen på sikt, blant annet: Det kan også vise seg at pandemien har hatt noen positive konsekvenser, men vi vet ikke effekten på sikt av, som nedgang i andre infeksjonssykdommer som influensa, at færre oppsøkte akutthjelp for hjerte- og karsykdommer, og at det i begynnelsen av året ble født flere barn enn i tilsvarende periode i 2020.
Norge i en særstilling internasjonalt
Sammenlignet med andre land har Norge klart å begrense smitte og dødsfall, og har generelt mindre helsekonsekvenser av pandemien. Norge er foreløpig blant de landene i Europa og i verden for øvrig med lavest antall døde og innlagte på sykehus knyttet til pandemien, sammenlignet med størrelsen på befolkningen.
Med samme antall dødsfall per million som for eksempel Storbritannia, ville Norge hatt over 10 000 dødsfall. Figuren nedenfor viser andelen koronarelaterte dødsfall i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne med.
Mange har blitt hardt rammet, og helsetjenesten har blitt satt på prøve, men til tross for alle utfordringene har det vært mange suksesser under pandemien. Stoltenberg trekker fram deling av kunnskap, utvikling og testing av vaksiner og legemidler på tvers av land, og samarbeid om overvåking.
– Norge har så langt klart seg godt gjennom pandemien. Vi har også bedre forutsetninger enn mange land for å få oversikt over pandemiens helsekonsekvenser i befolkningen, sier direktør Camilla Stoltenberg.
Ifølge Stoltenberg står vi nå bedre rustet for senere pandemier og andre helsekriser enn vi gjorde før koronaviruset traff oss.
For tidlig å konkludere
Ifølge rapporten er det for tidlig å slå fast hvor store helsekonsekvensene av covid-19-pandemien vil bli på sikt. Det er fremdeles mye som er usikkert, og det er grunn til spesiell oppmerksomhet rundt langtidskonsekvenser i noen grupper.
I tiden fremover er det nødvendig med innsats langs flere spor. Dette er det viktigste å ta hensyn til i det videre arbeidet, ifølge rapporten:
- Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av denne helsekrisen på sikt. Temaer som trekkes fram spesielt, er helse i ulike innvandrergrupper, mulige langtidskonsekvenser for barn og unge, og forskning på omfanget av senfølger av covid-19.
- Pandemien er ikke over på verdensbasis, og vi må jobbe for blant annet bedre vaksinetilgang og styrket internasjonal overvåking.
- Vi må styrke beredskapen gjennom en helhetlig tilnæring til håndteringen av epidemier, som handler både om kunnskap for å forberede oss, verktøy for håndtering av krisen underveis, og hvordan vi samler og vurderer lærdommene i etterkant.
En av de viktigste lærdommene etter pandemien, som er viktig for håndteringen av fremtidige utbrudd, er å kartlegge årsakene til hvorfor pandemien slo ulikt ut i befolkningen.
De 9 kapitlene i rapporten
Rapporten har ni kapitler som oppsummerer pandemien på disse områdene:
- Del 1: Pandemiens viktigste helsekonsekvenser
- Del 2: Skolestengning og barn og unges helse
- Del 3: Innvandreres helse under og etter pandemien
- Del 4: Arbeidsløshet og helse
- Del 5: Psykisk helse og livskvalitet under pandemien
- Del 6: Senfølger etter covid-19
- Del 7: Tillit og vaksinasjonsdekning i Norge
- Del 8: Helsetjenestene- og omsorgstjenestene under pandemien
- Del 9: Norge og den globale krisen
