Få norske barn og unge har fått alvorlig covid-19 sykdom
Forskningsfunn
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at sosioøkonomiske faktorer, landbakgrunn og bosted i aldersgruppen under 18 år påvirker sannsynlighet for å bli smittet med SARS-CoV-2-viruset blant barn og unge under 18 år. Er man først smittet, betyr ikke disse faktorene noe for risiko for å bli innlagt på sykehus. Barn og unge med enkelte kroniske sykdommer blir i større grad lagt inn på sykehus etter smitte. Prognose for alvorlig covid-19 sykdom i aldersgruppen er god.
Folkehelseinstituttet har koblet informasjon fra ulike helseregistre i BeredtC19-registeret for å fremskaffe nødvendig kunnskap under pandemien. Det er nå gjort analyser for å se på hvilke faktorer som henger sammen med smitte av av SARS-CoV-2, og hvilke barn som har størst risiko for å bli lagt inn på sykehus.
Studien er tilgjengelig som preprint, som betyr at artikkelen ennå ikke er fagfellevurdert, og er også sendt inn til fagfellevurdering i et internasjonalt tidsskrift.
– Antall personer i husholdningen, trangboddhet, lav husholdningsinntekt og geografisk bosted på Østlandet (Oslo og Viken) øker risiko for å bli smittet. Dette passer med det vi vet om områder med høyere smitteforekomst, og at det kan være vanskeligere å overholde smittevernrådene i større familier eller der man bor trangt, sier Ketil Størdal, professor i barnesykdommer og førsteforfatter av studien.
Ulike faktorer for smitte og alvorlig sykdom
Studier fra andre land har ofte ikke kunnet skille på risiko for å få infeksjon i forhold til risiko for alvorlig sykdom.
– Våre analyser viser at faktorer som påvirker risiko for smitte og risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse er ganske ulike. Dette er viktig informasjon som kan hjelpe oss å vurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendige også i tiden fremover, fortsetter Størdal.
Lavere risiko for smitte hos barn med kroniske sykdommer
Barn og ungdom med kroniske sykdommer har lavere risiko for å bli smittet, viser analysene. Dette kan være fordi smitteverntiltak har vært skjerpet rundt disse barna. Samtidig har anbefalingen i Norge vært at de aller fleste barn med kroniske sykdommer og kroniske tilstander har kunnet delta som normalt i barnehage og skole.
Økt sannsynlighet for innleggelse hos de som har kronisk sykdom
Alvorlig covid-19-sykdom hos barn og unge som medfører sykehusinnleggelse ses imidlertid oftere hos de som har kronisk sykdom fra før. Få barn og unge har hatt behov for behandling på sykehus i Norge. Men i likhet med utenlandske studier er det noe økt risiko for de som har komplekse nevrologiske sykdommer og medfødte syndromer, nedsatt immunforsvar på grunn av alvorlig sykdom eller behandling eller hjerte/lungesykdom.
– Barn og ungdom med enkelte kroniske sykdommer har større sannsynlighet for å bli innlagt med covid-19. Dette kan være både fordi grunnsykdommen gjør at de trenger mer behandling ved infeksjoner, men også at det er lavere terskel for å legge inn de som har alvorlig sykdom fra før. De som er i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom får derfor anbefaling om covid-vaksine, sier Størdal.
Barn under 1 år blir oftere innlagt enn andre aldersgrupper
I tillegg er det sett at barn under 1 år oftere blir innlagt enn andre aldersgrupper.
– Dette er typisk for mange infeksjoner hos barn, der vi ser at de minste barna oftere legges inn fordi de kan bli mer alvorlig syke, og også fordi man i en tidlig fase kan være mer usikker på hvordan infeksjonen utvikler seg og har behov for å kunne raskt tilby mer behandling og være i beredskap, sier professor i barnesykdommer, Ketil Størdal.