Ordforklaringer til stråling
Artikkel
|Sist endret
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Her er en liste med forklaringer til de mest brukte ordene innenfor temaet stråling.
alfastråling: tett ioniserende stråling, i form av positivt ladete partikler. En alfapartikkel er lik kjernen til et heliumatom (dvs. 2 nøytroner og to protoner)
bakgrunnsstråling: strålingen fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i naturen som mennesket alltid har vært mer eller mindre eksponert for
betaemitterende radionuklider: isotoper som sender ut betastråling
betastråling: ioniserende stråling i form av elektroner
cesiumbindere: stoffer som binder cesium kjemisk, og som fører til at cesium skilles raskere ut av kroppen
desintegrasjon: den fysiske omforming (nedbrytning) av radioisotoper
DNA-skader: kjemisk endring av DNA-molekylets sukkerfosfatkjede eller dets baser
epidemiologiske studier: studier av sammenheng mellom en påvirkning og en økt forekomst av sykdom i en befolkning
fertilitet: fruktbarhet, formeringsevne
fotokjemisk: kjemisk reaksjon som skjer ved innvirkning av lys
gammastråling: ioniserende stråling i form av elektromagnetisk (masseløs) stråling
gray: Gy, måleenhet for stråling
halveringstid: tiden det tar før et stoffs aktivitet (oftest radioaktivitet) er redusert til 50 % av det opprinnelige. Biologisk halveringstid kan være lavere enn den fysiske halveringstiden, ved at stoffet også kan skilles ut fra kroppen
hudkreft: hovedtypene er melanom (føflekksvulst), plateepitelkreft og basalcellekreft (den siste typen er vanligvis ikke ondartet)
IIS: ikke-ioniserende stråling
ionisere: slå løs elektroner fra et molekyl, slik at det får en netto ladning. Til dette kreves en viss minsteenergi
IR: infrarød stråling
isotop: grunnstoff med spesifisert masse (dvs. summen av protoner og nøytroner) i kjernen. Ofte er en isotop ustabil og sender ut stråling ved overgang til stabil tilstand eller annen isotop
kontaminere: forurense eller nedsmitte. Brukes ofte i sammenheng med radioaktivitet
latenstid: tid fra en påvirkning til sykdom (oftest kreft) oppstår
leukemi: blodkreft
mesoteliom: en spesiell type kreft i lungehinnen
metabolisme: stoffskifte. Begrepet benyttes ofte om de biologiske prosesser som fører til at kjemiske forbindelse blir omdannet og derved lettere kan skilles ut fra kroppen
mutasjoner: permanente endringer av basesekvensen i DNA-molekylet
nøytronstråling: tett ioniserende stråling, i form av uladete partikler (nøytroner)
promotor: substans som stimulerer kreftutvikling fra celler med genetiske skader. En promotor kan ikke gi kreft alene, men gjøre annen kreftfremkallende påvirkning mer effektiv
proton: positivt ladet partikkel i atomkjernen
radiofrekvent felt: en isotop som avgir stråling