Felt fra kraftlinjer og elektriske apparater (Ekstremt Lavfrekvente Felt, ELF)
Artikkel
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Det elektriske feltet fra høyspentledninger og elektriske apparater anses som lavt og uten helsemessig betydning, bortsett fra faren for overslag og støt ved høye spenninger.
Innledning
Forbruket av elektrisitet er minst tidoblet på 50 år. Den enkeltes hverdag er sterkt dominert av elektriske signaler, fra synlige eller bortgjemte ledninger, eller i form av radiosignaler m.m. Dette er et sivilisasjonsfenomen, selv om strømmer, spenninger og magnetfelt alltid har eksistert både på jorden og i levende organismer - i mindre omfang. Det er ikke å undres over at både forskere og legfolk har vært opptatt av hvorvidt denne voldsomme utbredelsen av elektrisitet kan ha helsemessige konsekvenser. Media har spilt en viktig rolle når det gjelder å gi næring til denne interessen.
Mens høy- og lavfrekvent elektromagnetisk stråling først og fremst oppstår ved bruk av elektrisitet til kommunikasjon, skyldes de ekstremt lavfrekvente feltene overføring og omforming av elektrisitet til energiformål. Norge er verdens mest elektrisitetsforbrukende land, fordi man har god tilgang på vannkraft og man har utviklet en stor elektrisitetsforbrukende industri. Store høyspentledninger fører mye strøm, og de kan ha svært høy spenning.
Rundt ledere som fører elektrisk strøm finnes alltid elektriske og magnetiske felt. Siden elektrisitetsnettet svinger med frekvens 50 Hz, svinger også det disse feltene med denne frekvensen. Dette er imidlertid en så lav frekvens at det ikke sendes ut energi i form av stråling (i motsetning til hva tilfellet er for høyere frekvenser som ble omtalt tidligere i kapitlet). Derfor omtales dette som et felt, som varierer med svært lav frekvens. Man har studert mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt (både ELF og høyere frekvenser - se kapitlene foran), og det er søkt etter mulige biologiske mekanismer.
Eksponering
Et elektrisk feltskyldes elektriske ladningers forskyvning i forhold til hverandre. Det elektriske feltet fra høyspentledninger og elektriske apparater anses som lavt og uten helsemessig betydning, bortsett fra faren for overslag og støt ved høye spenninger. Slike felt er også lette å skjerme.
Magnetfelt oppstår som følge av elektriske ladningers bevegelse. Et magnetfelts styrke oppgis i enheten Ampere per meter (A/m), mens den magnetiske flukstettheten måles i Tesla, eller vanligvis mikrotesla (µT) siden Tesla er en stor enhet (1T = 1 000 000 µT ). Enheten µT er mest vanlig i faglitteratur om mulige helsevirkninger fra ELF. Magnetfelt kan være statiske - f.eks. jordmagnetismen har en feltstyrke på ca. 50 µT. Tidsvariable felt (ELF) i normale omgivelser vil omtrent alltid ha mye lavere verdier - fra null til noen få µT.
Magnetfelt har stor gjennomtrengningsevne, dvs. at de er vanskelige å skjerme. Feltets styrke avhenger først og fremst av strømstyrken og av avstand til kilden.
|
- 10 meter fra kraftledning med 11 kV - 300 kV |
0,1-5,0 µT |
|
- Enleder varmekabel: |
Inntil 4 µT |
|
- Elektriske apparater: |
Inntil 20 µT (i liten avstand, og kortvarig) |
En nærmere omtale av de viktigste kildene til eksponering følger nedenfor.
Høyspentledninger
Høyspentledninger er karakterisert ved spenning og belastning (strømstyrke). Spenningen kan f.eks. være 11 kV (kilovolt - tusen volt), 22 kV, 132 kV, 300 kV eller 420 kV. Magnetfeltet ved en kraftledning øker når strømmen øker, mens det avtar med avstanden fra ledningen. Måten ledningene er hengt opp på i kraftmaster har også meget stor betydning for magnetfeltet i nærheten av dem. Anslagsvis er det i Norge drøyt 6000 boliger nær høyspentlinjer med spenningsnivå 45-420 kV som har magnetfelt der årsgjennomsnittet er over 0,4 µT.
Elektriske apparater
I boliger som ligger lengre borte fra høyspentledninger vil magnetfeltnivået i sterkere grad bli dominert av elektriske apparater. Eksempler på slike kilder er hårtørrere, barbermaskiner, støvsugere og varmekabler. Varmekabler kan gi betydelige magnetfelt helt nede ved gulvet, og dette feltet er der så lenge kablene er tilkoblet. En toleder varmekabel gir betydelig mindre magnetfelt enn en enleder kabel.
Transformatoranlegg
Transformatorer som omformer den elektriske spenningen fra høyspentnettet til det lokale fordelingsnettet (230 V), kan finnes f.eks. oppe i en stolpe, i en liten kiosk ved veien, eller inne i større bygninger. I alle tilfellene er transformatoren kapslet. Den avgir derfor ikke noe elektrisk felt.
Den hyppigste årsaken til forhøyde magnetfelt i kontorlokaler er felt fra en eventuell nettstasjon (transformator) i bygningen, vanligvis i underetasjen. Kilden til magnetfeltet er som regel ikke transformatoren selv, men strømskinnene mellom transformatoren og fordelingstavlen. En større transformator i bygg (4 000 A) kan gi felt på 20-25 µT en meter over kabelskinnen i rommet over transformatoren (nettstasjonen), 10 meter unna er magnetfeltet nede på det man kan kalle bakgrunnsnivået (0,01-0,05 µT). Nye transformatorer i bygg blir bygd slik at feltet 1 meter over skinnene er i området 1-3 µT.
Transformatorer kan også ligge i egne bygg. Magnetfeltnivået kan være ca. 1 µT på fem meters avstand. For en mindre transformator (400 A), oftest i mindre befolkete områder, er feltet ca. 0,5 µT ved 2-3 meters avstand og på bakgrunnsnivået hvis avstanden er over 5 meter.
Større transformatorer i bygg (understasjoner) kan gi opphav til høyere felt, som kan være over vanlig boligverdi i en sone på opptil 30-50 meter rundt anlegget. Dersom understasjonen ligger i kjelleretasjen i et leilighetskompleks vil hele komplekset ha feltverdier over bakgrunnsnivået. Understasjoner i boligbygg er ikke vanlig.
Mål for eksponering
I befolkningsundersøkelser som har studert mulige helsevirkninger av ELF har det vært vanskelig å definere et godt mål for eksponering. Måling av feltstyrke, og beregning av årsgjennomsnitt er den størrelsen man benytter i dag.
Helseeffekter
Verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere ELF som sikkert kreftfremkallende. Verdens helseorganisasjons internasjonale kreftforskningsinstitutt, IARC, har klassifisert den magnetiske komponenten av ELFsom ”Gruppe 2B karsinogen” (”mulig kreftfremkallende for mennesker”) mht. barneleukemi. Omfattende internasjonal forskning har funnet at det er en mulig økt risiko for at barn som vokser opp i boliger der magnetfeltet er over 0,4 µT, kan utvikle leukemi. Et (ekstremt lavfrekvent) elektriskfelt oppfyller derimot ikke klassifiseringskriteriene.
Når det gjelder andre typer kreft og kreft hos voksne, eller andre sykdommer, er det ikke funnet vitenskapelige holdepunkter for at de kan være forårsaket av elektriske eller magnetiske felt av en art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Viktige spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjon og dose-effektrelasjon er fortsatt ubesvarte når det gjelder ELFs mulige helsevirkninger.
Epidemiologiske studier har først og fremst konsentrert seg om sammenhenger når det gjelder (akutt lymfatisk) leukemi blant barn. Siden dette er en sjelden sykdom, vil en økning av den være epidemiologisk enklere å påvise enn om sykdommen hadde vært hyppig. Andre aktuelle kreftformer er hjernesvulst og brystkreft, men for ingen av disse foreligger det data som viser noen entydig sammenheng.
Andre helseskader som har vært omtalt er: Spontanaborter og misdannelser (særlig diskutert i forbindelse med dataskjermer), depresjoner, selvmord, og ”el-overfølsomhet” (hud- og øyeproblemer, hodepine). Det foreligger enkeltfunn som antyder slike sammenhenger mellom ELF og de nevnte helseeffektene. En samlet vurdering av omfattende epidemiologiske studier av spontanaborter og medfødte misdannelser tyder ikke på at eksponering for elektriske og magnetiske felt øker risikoen for slike skader. Noen studier peker i retning av en viss sammenheng mellom depresjon og/eller selvmord og eksponering for elektriske og magnetiske felt, men enkelte av disse undersøkelsene har åpenbare svakheter.
Når det gjelder eventuell sammenheng med andre helseplager og symptomer gir forskning per i dag ikke grunnlag for å anta noen sammenheng. Man kan likevel ikke helt utelukke at symptomkomplekset i enkelte tilfeller kan skyldes elektriske og magnetiske felt, alene eller i kombinasjon med miljøfaktorer av annen ukjent art.
Biologiske mekanismer
En rekke mekanismer har vært foreslått og er blitt studert i eksperimentelle systemer. Eksempler er effekter på regulering av intracellulært kalsium, effekter på avlesning av gener, og effekter på hormonproduksjon. Dyreeksperimentelle studier har vært benyttet for å se om ELF har svulstfremmende effekt; man har f.eks. behandlet mus med et kjent kreftfremkallende stoff, samtidig som man har eksponert en gruppe med ELF i tillegg. Igjen er resultatene ikke entydige.
Risikokarakterisering
Høyspentledninger har stått i fokus når det gjelder beregning av mulige helsevirkninger fra ELF. Det er fortsatt usikkert hvorvidt høyspentledninger fører til økt forekomst av kreft. De beste dataene til støtte for en sammenheng har man når det gjelder leukemi blant barn. En samlet vurdering av tilgjengelige epidemiologiske data gir en relativ risiko (uttrykt som relativ risk ratio - RR) på ca 2,0 for barneleukemi ved boligeksponering over 0,4 µT. Tilsvarende undersøkelser tyder ikke på at bosted nær høyspentledninger har noe å si for krefthyppighet hos voksne.
Statistisk innebærer dette i Norge ett ekstra sykdomstilfelle rundt hvert sjette til syvende år blant barn som vokser opp nær høyspentledninger. Hvert år rammes 30-40 barn av leukemi av andre årsaker. Den beregnete økningen er svært liten, men det er grunn til å ta den alvorlig. Den eksponerte gruppen - dvs de som bor nær kraftledninger - er ikke så stor, ca 8000. Regnet for hele befolkningen (av barn) under ett, er risikoen lavere enn 0,6·10-5 for at barn gjennom sin oppvekst (0-14 år) skal få leukemi relatert til ELF.
Normer/grenseverdier/standarder
Strålevernforskriftens §26 omhandler eksponeringsgrenser for elektromagnetiske felt. Den internasjonale strålevernsorganisasjonen ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har anbefalt grenseverdier for yrkeseksponerte og for befolkningen generelt, som normalt etterleves.
|
Eksponeringsgruppe |
Elektrisk felt |
Magnetisk felt [µT] |
|
Yrkeseksponerte |
10 |
500 |
|
Befolkningen generelt |
5 |
100 |
Samtidig skal all eksponering holdes så lavt som praktisk mulig. Med dette utgangspunktet har en nasjonal arbeidsgruppe gjennomgått situasjonen vedrørende høyspentanlegg nær boliger, og vurderingene er presentert i en rapport, Strålevernrapport 2005:8 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Regjeringen har gitt tilslutning til at det ved bygging av nye boliger, skoler og barnehager nær høyspentledninger skal gjennomføres en utredning som grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak, dersom magnetfeltet til brukerne i gjennomsnitt over året vil overskride 0,4 µT. Dette skal ikke oppfattes som grenseverdier, men innebærer at det ved eksponering over 0,4 µT skal søkes å gjennomføre tiltak eller alternative løsninger slik at magnetfeltene kan holdes lavest mulig. Verdien 0,4 µT er valgt med utgangspunkt i den mulige økte risiko for leukemi blant barn.
DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har fastsatt forbud mot bygging nærmere en kraftledning enn 6-7 meter (14). For en større kraftledning tilsvarer dette en byggeforbudssone på 16-20 meter på hver side av midten. Forbudet er begrunnet med fysisk sikkerhet (brann, muligheten for fallende gjenstander etc.), mens magnetfelt-problemet ikke er utgangspunktet for denne bestemmelsen.
Praktiske råd i forbindelse med enkeltsaker og generell forebygging
Før man trekker slutninger om eventuell helserisiko eller foreslår tiltak, er det viktig å ha en så god dokumentasjon som mulig om den aktuelle problemstillingen. I noen tilfeller kan det ha verdi å beregne eller måle det aktuelle magnetfeltet som berørte personer blir utsatt for. I større utbyggingssaker vil vedtak om tiltak bli fattet i politiske organer. Det er da selvsagt viktig at beslutningstakerne har et tilstrekkelig godt grunnlag for å treffe sine beslutninger.
Høyspentledninger
Som nevnt ovenfor er det bestemt at det ved feltnivåer over 0,4 µT skal utredes hvorvidt det er mulig å gjennomføre tiltak slik at magnetfeltene holdes lavest mulig for personer som har langvarig opphold.
Følgende tiltak er aktuelle
Ved anlegg av nye høyspentledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Tiltakene forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer.
Ved anlegg av nye boligområder, skoler, barnehager m.v. bør man unngå at magnetfeltet overstiger 0.4 µT. Hvis man velger å bygge slik at magnetfeltet overstiger 0.4 µT innendørs, bør man søke å plassere rommene der barn har langvarig opphold slik at verdiene for barna blir lavest mulig.
Disse tiltakene må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er vanskelig å sette grensen for hva som er “store kostnader eller andre ulemper av betydning”. Dette betyr at lokale og sentrale myndigheter må utvise skjønn.
Energileverandørene har etter hvert skaffet seg kunnskap om hvordan faseledningene kan henges i mastene slik at det totale magnetfeltet blir minst mulig. Slikt modifisert oppheng er aktuelt ved utskifting av master. Siden master har en levetid på omtrent 30 år, tar det svært lang tid før denne typen tiltak kan få effekt. Både for nye og eldre anlegg vil det derfor ta lang tid før man oppnår en nevneverdig reduksjon i ELF-nivået.
Nedgraving av høyspentledninger er et effektivt tiltak, men ikke i alle situasjoner. Det totale magnetfeltet fra nedgravde kabler er lavt i en viss avstand, siden faseledningene ligger nær hverandre. Det har likevel vært målt relativt store felt rett over jordkabler, der det f.eks. kan være plassert en barnehage uten at de som er berørt er klar over det.
Varmekabler og andre elektriske apparater
Diskusjonen om tiltak overfor elektriske apparater gjelder særlig barnehager som har varmekabler. At varmekabler gir magnetfelt i størrelsesområdet 0,1-30 µT gir ikke grunnlag for noe pålegg om tiltak som f.eks. forbud mot bruk.
På den annen side er mange bekymret for at magnetfelt skal kunne gi helseskader. Et tiltak for å redusere eksponering kan være å slå av eller redusere strømforbruket i varmekablene i de aktuelle rommene så lenge barn oppholder seg der. Dersom varmekablene ligger i betong vil gulvet holde på varmen i lang tid.
Produsentene av varmekabler kan etter hvert tilby nye systemer for regulering av varmen (basert på følere som slår av strømmen når personer oppholder seg i rommet). Toleder-kabler gir lavere ELF enn enleder (disse er nå omtrent ikke i salg lenger), og tilleggskostnaden for toleder-kabel er liten. Slike tiltak bør vurderes ved bygging av nye barnehager.
Transformatoranlegg
Tiltak overfor transformatorer må vurderes med samme omtanke som det er anbefalt overfor andre kilder (høyspentledninger, varmekabler etc.).
Nettstasjoner i boligblokk kan flyttes ut i eget bygg, og dette vil kunne redusere felteksponering i nærmeste leilighet. Likevel vil lavspentføringen fra transformatoren til tavlerommet fortsatt kunne gi et betydelig felt. En transformator kan også bygges om, eller skjermes, men dette må gjøres riktig og kan innebære vesentlige kostnader.
Transformatorer i egne bygg nær barns lekeareal kan inngjerdes dersom feltene er høye. Et gjerde i fem meters avstand må ansees som et billig tiltak som hindrer at barna leker innpå transformatoren.
En aktuell løsning på problemet med magnetfelt i lokalet over en transformator i kontorbygninger kan være å omgjøre arealet til lager, arkiv eller møterom.