Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Råd til helsepersonell om zikafeber

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet og fagmiljøet har utarbeidet anbefalinger om hvordan gravide som kan ha vært utsatt for zikasmitte bør testes og oppfølges i primærhelsetjenesten.

zika aedis aegypti
Foto: CDC/James Gathany

Folkehelseinstituttet og fagmiljøet har utarbeidet anbefalinger om hvordan gravide som kan ha vært utsatt for zikasmitte bør testes og oppfølges i primærhelsetjenesten.


Det anbefales at gravide som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber følges opp av helsetjenesten etter hjemkomsten, uavhengig om den gravide har hatt symptomer på zikafeber eller ikke. Asymptomatiske infeksjoner er vanlig, og erfaringer fra Brasil tyder på at en sammenheng med utvikling av mikrokefali ikke er avhengig av at den gravide har hatt symptomer på zikafeber. Blodprøver for zikatesting tas i primærhelsetjenesten. Gravide som tester positivt på enten PCR eller antistoffpåvisning skal henvises til fostermedisinske sentre.  Sentrene har erfaring med denne type problemstillinger og tilbyr gravide utvidet diagnostikk, rådgivning, og oppfølging ved behov.

Kontaktinformasjon til fostermedisinske sentere

  • St. Olavs Hospital, Nasjonalt senter for fostermedisin.
    Telefon: 72 57 59 25
    Adresse: Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim
  • Oslo Universitetssykehus, Seksjon for fostermedisin og ultralyd.
    Telefon: 23 07 26 25
    Adresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo
  • Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken, Seksjon for fostermedisin og ultralyd.
    Telefon: 55 97 43 31
    Adresse: Postboks 1400, 5021 Bergen
  • Universitetssykehuset i Nord-Norge, Fødepoliklinikken.
    Telefon: 77 62 64 50
    Adresse: Postboks 24, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø
  • Stavanger Universitetssykehus, fødepoliklinikken.
    Telefon: 51 51 81 70
    Adresse: Armauer Hansens vei 20, 4011 Stavanger.

Hvem prioriteres  for testing av zikavirus?

  • Gravide som kan ha vært eksponert* for zikavirus under svangerskapet, uavhengig av om den gravide har symptomer på zikavirus-infeksjon eller ikke.
  • Personer med akutt sykdom forenlig med zikainfeksjon som oppstår inntil 3 uker etter mulig eksponering* for zikaviruset. Symptomene kan være utslett, feber, hodepine, muskel- og/eller leddsmerter, øyebetennelse (uten puss).
  • Personer med symptomer på Guillain-Barrés syndrom eller andre nevrologiske komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med zikainfeksjon.

* Med eksponering menes opphold i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber eller ubeskyttet seksuell kontakt med en person som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber. 

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en diagnostisk algoritme for personer som har oppholdt seg i zikaberørte områder.

I tillegg anbefales testing og annen oppfølging av nyfødte hvor man har mistanke om zikavirusinfeksjon under svangerskapet. De fostermedisinske sentrene og Folkehelseinstituttet har utarbeidet anbefalinger for slik testing:

Hvilke prøver skal tas og hvor skal de sendes?

Folkehelseinstituttet mottar serum fra pasienter med mistanke om zikainfeksjon. Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle relevante kliniske opplysninger. Ved mistanke om akutte tilfeller kan urinprøve være et supplerende prøvemateriale.

Analyser som utføres er:

  • Påvisning av anti-zikavirus IgM/IgG ELISA (minumum 5-10ml serumprøve) ved spørsmål om nylig eller tidligere smitte/immunitetsundersøkelse.
  • Påvisning ved direkte agenspåvisning (virus) ved PCR i serum/ EDTA-plasma (5-10ml) evt og i urin ved spørsmål om akutt sykdom.

Ved akutt sykdom kan diagnosen stilles ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i serum i løpet av de første 5-7 dagene etter symptomdebut. Antistoffpåvisning (IgM) er mulig fra en til 2 uker etter symptomdebut, men kan være forsinket eller fraværende, avhengig av om pasienten tidligere har hatt infeksjon med et flavivirus (for eksempel denguevirus).  IgG antistoffer kan enkelte ganger påvises så tidlig som et par uker etter siste eksponering, men kommer noe forsinket etter IgM

Ved negativ antistoffprøve (IgM og IgG) fire uker etter siste eksponering, er zikasmitte mindre sannsynlig.

Prøvene (serum, evt. EDTA-plasma og/eller urin) sendes i romtemperatur til: Avdeling for virologi, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo   

St. Olavs Hospital tilbyr både serologi og PCR og kan ta imot prøver for primærdiagnostikk fra sin region.

Antall påviste tilfeller av zikavirus i Norge 

Ved Folkehelseinstituttet bruk av tester faller påvist zikavirus i to hovedkategorier:

  • Akutt infeksjon: Tester som påviser virus direkte i blod ved akutt sykdom ved bruk av PCR-teknikk
  • Gjennomgått infeksjon: Tester som påviser antistoffer mot zikavirus i blod. Disse testene viser om personen tidligere har vært smittet med zikavirus. Testene kan ikke sikkert si noe om smittetidspunkt, særlig der personen ikke har hatt symptomer på gjennomgått zikavirus-infeksjon.

Tabell. Påvisning av zikavirus per 31.10.2016

Smittet utenlands Smittet i Norge
Akutt infeksjon Gjennomgått infeksjon    
Gravide Totalt Gravide Totalt Gravide Totalt
0 9 10 35 0 0

Meldingsplikt

Zikafeber-infeksjon har vært meldingspliktig til MSIS siden 28.10.2016.  For meldingskriterier se: